Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Mikroskopisk kolitt

Mikroskopisk kolitt:

Hovedsymptomet på mikroskopisk kolitt er vannaktig, ublodig diaré, men andre symptomer kan forekomme. Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen som ikke synes ved røntgen eller ved tarmundersøkelser koloskopi. Vevsprøver tatt av slimhinnen (biopsi) viser imidlertid at det foreligger betennelsesforandringer under slimhinnen når undersøkt under mikroskop. Mikroskopisk kolitt inkluderer to typer: lymfocytisk kolitt og kollagenøs kolitt. Kollagenøs kolitt ble først beskrevet av Lindström i 1976 i Malmö, Sverige og lymfocytisk kolitt av Lazenby og kolleger i 1989.

Lymfocytisk kolitt og kollagenøs kolitt rammer 69 og 42 personer/100,000 innbygger, hvorav 75 % av rammede er over 50 år. Kvinner rammes mer enn menn og forholdet mellom kvinner og menn er 2,4 til 1.

Årsak:

Årsaken til mikroskopisk kolitt er ukjent, men det er generelt akseptert at mikroskopisk kolitt kan knyttes til en unormal immunreaksjon hos disponerte individer. Gastrointestinale infeksjoner, medikamenter og/eller autoimmunitet utløser muligens denne reaksjonen. Flere studier har vist en sammenheng mellom mikroskopisk kolitt og autoimmune sykdommer, som cøliaki, diabetes, leddgikt og skjoldkjertelsykdommer.

Diagnose:

Diagnosen mistenkes på grunnlag av pasientens sykehistorie med langvarig (flere uker) ublodig diaré med vanntynn avføring. Legen må da utelukke andre årsaker til langvarig diaré som cøliaki, inflammatoriske tarmsykdommer og tykktarmskreft. Utredning inkluderer gastroskopi med tynntarmsvevsprøver for å utelukke cøliaki, og koloskopi med tykktarmsvevsprøver.

 

Medikamenter til bruk for pasienter med mikroskopisk kolitt.

Behandling:

Medisinsk litteratur anbefaler gradvis opptrapping av medikamenter. I klinisk praksis er legemiddelet Budesonid det første valget i behandlingen av mikroskopisk kolitt, med dosering 9 mg x 1 i 1 år. Etter det fases medisinbruken ut. Oppstart av medikamentet gjøres dersom diaré oppstår på nytt.

Prognose:

Prognosen er god for de aller fleste, og hos opp til 93% av pasienter går tilstanden vanligvis spontant tilbake. Det er ingen økning i kreftrisiko eller dødelighet sammenlignet med den generelle befolkningen.

Les om Sylvi som har mikroskopisk kolitt.

 

Tekst er skrevet av:

Magdy El-Salhy. Medisinsk rådgiver for administrasjonen, Spesialist i gastroenterologi og indremedisin/professor emeritus.

Mikroskopisk kolitt

Se videoen vi har laget om mikroskopisk kolitt, og hvordan livet med sykdommen kan være. Filmen er laget i samarbeid med Ferring.

Arkiv Nyheter

Arkiv Blogg


Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!

Bli medlem