Sykepenger
Hvis du blir syk mens du er i arbeid, har du rett til sykepenger. Du har rett på sykepenger i ett år (52 uker).

Disse vilkårene ligger til grunn for å få innvilget sykepenger:

• Du må være medlem av folketrygden, ha vært i jobb i minst fire uker før du ble syk, tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten, og/eller være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.
   
• Inntektsgrunnlaget må utgjøre minst 50% av grunnbeløpet i Folketrygden (1/2 G). I 2020 var 1G fastsatt til rundt 100 000 kr. Inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger som arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden.

For å få utbetalt sykepenger må du gå til legen din og få sykmelding, og fylle ut et skjema på www.nav.no etterpå. Du vil få varsel fra NAV når du kan gå inn og fylle ut skjemaet.

Unntak fra arbeidsgiverperioden
I folketrygdloven §8-20 står det at hvis helsa di medfører risiko for særlig stort sykefravær kan arbeidsgiver få unntak fra å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver skal normalt sett betale ut lønn for den sykemeldte i 16 kalenderdager før NAV tar over. Dette kalles for arbeidsgiverperioden.

Unntaket fra denne ordningen er ikke diagnosebasert, men du må legge frem dokumentasjon som begrunner hvorfor sykdommen din gir høy risiko for sykefravær. Et godt eksempel på dokumentasjon i denne sammenheng, er en grundig legeerklæring.

Målet med ordningen er å gjøre det lettere for personer med for eksempel kronisk sykdom å få arbeid, fordi arbeidsgiver slipper å belastes økonomisk i arbeidsgiverperioden.

Denne ordningen kan du også søke om selv om du ikke har en arbeidsgiver.

Her kan du søke om denne ordningen.

Sykemeldt i ett år, hva nå?
Dersom du har brukt opp makstiden med sykepenger (52 uker), kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP).

AAP skal sikre deg inntekt i de periodene du som for eksempel er kronisk syk, har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Denne bistanden kan eksempelvis være medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak som for eksempel arbeidsutprøving.

Et vilkår for å få innvilget AAP, er at arbeidsevnen din må være minst 50% nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er viktig å presisere at her er det ikke diagnosen din som ligger til grunn, men hvordan og hvor mye denne diagnosen påvirker arbeidsevnen din.

Som hovedregel kan du ikke motta AAP i mer enn tre år. Lengden på stønadsperioden kan likevel variere fra person til person, avhengig av om du for eksempel venter på å bli ferdig utredet før du kan begynne med arbeidsutprøving, eller fordi medisinsk behandling ikke kan kombineres med arbeidsutprøving.

Stønadsperioden kan maksimalt forlenges i to år. Etter dette må du vente i 52 uker før du kan søke om AAP igjen - med mindre du har en alvorlig sykdom eller skade.

Du kan lese mer om og søke AAP her.
 

Avslag på AAP?
Dersom du får avslag på AAP, kan det være verdt å ringe Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) eller for eksempel en av advokatfirmaene LMF har avtale med, for å høre om de har noen tips i din situasjon.

Står du uten inntekt, kan du ha krav på sosialhjelp fra NAV. Mennesker i nød som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold på grunn av manglende inntekt, kan for eksempel få økonomisk hjelp og/eller et midlertidig botilbud.

NAV krever i utgangspunktet at man først skal utnytte egne muligheter fullt ut for å kunne forsørge seg selv. Økonomisk sosialhjelp er altså en ytelse basert på skjønn, hvor stønadsstørrelsen innvilges på grunnlag av enkeltvurderinger.

Kommunene har ansvar for å hjelpe til med å skaffe bolig til personer som ikke selv får til dette. Dersom man har akutt behov for et sted å bo, er kommunen pliktig til å finne et midlertidig botilbud. Dette gjelder kun i nødsituasjoner.

Uførepensjon
Kapittel 12 i folketrygdloven forklarer at personer med varig nedsatt inntekts- eller arbeidsevne på grunn av sykdom, skade eller lyte kan få innvilget uførepensjon. Du må være mellom 18 og 67 år for å søke om dette.

Som hovedregel må inntekts- og arbeidsevnen din være nedsatt med minst en halvpart. Her finnes det likevel unntak.

For å få innvilget uføretrygd, må du som hovedregel ha gått gjennom arbeidsavklaring. Det inkluderer både medisinsk og yrkesrettet avklaring, som for eksempel arbeidsutprøving. Når NAV har fattet vedtak om at inntektsevnen din er varig redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du søke uføretrygd. Denne har du rett til fra og med det tidspunktet inntekts- eller arbeidsevnen ble redusert med minst 50%. Man kan søke om alt fra 50-100% uføretrygd.

Om du er uføretrygdet og forsørger egne barn eller fosterbarn under 18 år, har du også rett til barnetillegg.

Blir du ufør i ung alder (før fylte 26 år), har du etter folketrygdloven rett til en tilleggspensjon for å kompensere for at du ikke har rukket å opparbeide deg pensjonspoeng. Du får den altså selv om du aldri har hatt inntektsbringende arbeid. Dette tillegget kalles ofte «ung-ufør-tillegget», og må søkes om før fylte 36 år.

Blir du ufør etter fylte 62, år må du ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1G (rundt 100 000 kr) året før inntekts- og arbeidsevnen din ble varig nedsatt med minst en halvpart, eller minst 3G de siste tre årene til sammen.

Du kan lese mer om uføretrygd og hvordan du søker, her. 

Spe på trygda
Dersom man får innvilget full uføretrygd, kan man jobbe litt på siden med en pensjonsgivende inntekt på 0,4 G, uten at uføretrygden blir redusert. Dersom man tjener over dette beløpet, blir uføretrygden redusert avhengig av hvor mye du tjener. Man blir ikke trukket like mye penger som man tjener ved siden av uføretrygda si. Det lønner seg altså å jobbe. Du kan logge deg inn på Nav.no og skrive inn forventet inntekt i inntektskalkulatoren deres. Da vil du også automatisk få se hvor mye du blir trukket i trygd. Denne kalkulatoren kan du oppdatere fortløpende hvis inntekten din endrer seg.