Du er nå logget inn!
Nå som debatten rundt fastlegeordningen raser som verst er det viktig å høre pasientenes stemme. Vi har derfor valgt å publisere denne teksten her på nettsiden, for dette er viktige ord om medmenneskelighet i møte mellom pasient og lege. Teksten er skrevet av Anette Wingrei Stulen og ble først trykket i Fordøyelsen nr. 4 - 2017.
Husk at du som er medlem i LMF kan logge deg inn på Min side for å lese tidligere utgaver av Fordøyelsen i vårt digitale arkiv. Er du ikke meldem? Meld deg inn her!
Tekst: Anette Wingrei Stulen
Foto: rawpixel.com from Pexels
I tillegg til å skrive for LMF, jobber jeg i Spiseforstyrrelsesforeningen(SPISFO). En av oppgavene jeg har der er svare på støttetelefonen, slik også LMF har sin kontakttelefon.
Flere ganger i uka ringer det mennesker, fra hele landet, til LMF, SPISFO og andre pasientorganisasjoner og lurer på hvor og hvordan de kan få hjelp til seg selv eller en av sine nærmeste.
I slike samtaler er det to råd vi ofte gjentar: Nummer én er å finne noen man stoler på og snakke om det. Nummer to er å ta kontakt med fastlegen.
Blir ikke tatt på alvor
For det er fastlegens jobb å henvise pasienter videre, til for eksempel spesialisthelsetjenesten, hvis det er behov for det. Det er fastlegens jobb å, etter beste evne, finne frem til en utredningsbegrunnelse som kan stå på henvisningen. Og så er det i neste rekke spesialisthelsetjenestens oppgave å ta jobben derfra.
Men, i tillegg til dette er det fastlegens jobb å ta pasientene sine på alvor, og ha respekt for den smerte og de belastninger den enkelte pasient opplever i sitt liv.
Både SPISFO og LMF snakker med mange som opplever å ikke bli tatt på alvor når de tar kontakt med fastlegen, for eksempel fordi de ikke passer inn i spesifikke diagnosekriterier. Og nettopp dette med å føle at man ikke blir tatt på alvor er dessverre også en gjentagende historie blant mange av dem jeg har møtt med fordøyelsessykdommer.
Et stort antall av de som ringer har store, krevende utfordringer i sine liv og sin hverdag. Den opplevde smerten og belastningen disse menneskene forteller om, er det som betyr noe i våre samtaler og møter med dem. Vi setter ikke spørsmålstegn ved noens opplevelse av egen livssituasjon.
Jeg skulle ønske at jeg kunne være trygg på at alle de jeg snakker med blir møtt med forståelse og respekt og får den hjelpen de har behov for, hvis eller når de tar kontakt med fastlegen.
Slik er det dessverre ikke i dag.
Hva kan vi forvente?
De fleste fastleger har ikke god nok kunnskap om for eksempel spiseforstyrrelser eller fordøyelsessykdommer. Jeg får instinktiv lyst til å rope høyt om kompetanseheving i primærhelsetjenesten, men så er det nå en gang sånn at vi ikke kan kreve og forvente at en generalist skal ha spesialisert kunnskap på alle områder. Vi kan heller ikke forvente at alle skal ha interesse for å fordype seg i akkurat de samme fagområdene.
Vi kan, og skal, derimot kunne forvente at alle fastleger skal være interessert i, og etter beste evne prøve å forstå, menneskene de møter.
Jeg har derfor kommet frem til at det ikke først og fremst er kompetanseheving på spesifikke diagnoser det handler om. For problemstillingen er like aktuell for andre pasientgrupper, som blant annet mange kronikere.
Overfylte venterom
I følge tall fra Den norske legeforening finnes det, per september 2016, 4430 almenpraktiserende fastleger i Norge. Det bor 5,084 millioner mennesker i dette landet, og det betyr i praksis at hver fastlege i snitt må ha ansvar for ca. 1150 pasienter.
Vi hører stadig om forsinkelser og overfylte venterom på fastlegekontorene, både fra de som kontakter oss og via media. Vi snakker dessuten ofte med mennesker som blir møtt av en stresset lege som ikke én gang i løpet av konsultasjonen løfter hodet bort fra dataskjermen og faktisk ser på pasienten.
Heldigvis er ikke alle godt over fem millionene av oss syke samtidig, likevel begynner jeg å lure på om noe av problemet ligger i at vi har for få fastleger, men akkurat det er en helt egen diskusjon i seg selv.
Min bønn, til alle landets fastleger, er derfor denne:
Ikke glem at det er mennesker dere behandler! Alt kan ikke måles med tall, grafer, statistikk og en blodprøve. Det er ikke alle problemer og utfordringer folk har som er å finne i diagnosemanualene(heldigvis). Og alle løsningene finnes ikke i Felleskatalogen. Hvis du er i tvil rådfør deg med noen som kan noe om det du lurer på. Ta deg tid til pasienten. Lytt. Vær ydmyk, og husk: du er kanskje ekspert på sykdom og medisin, men pasienten din er ekspert på seg selv og sitt liv.
----
For spørsmål om livet med en fordøyelsessykdom kan du ringe LMF sin kontakttelefon på tlf. 880 05 021. Denne er for øyeblikket sommerstengt, men vil være åpen igjen fra 6.august 2018. Les mer om kontakttelefonen her. Som medlem i LMF kan du ringe online psykolog for IBD-pasienter. Logg inn på Min side for å finne gratis telefonnummer og mer informasjon.
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem