Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Nyhetsarkiv

En verden av mageplager del 2

En verden av mageplager del 2

Møt Sylvi som har kollagenøs kolitt og laktoseintoleranse

Publisert: 16.09.2019

Aktuelle ressurser om du sliter med det samme som Sylvi:

Monash University Low FODMAP diet for Irritable Bowel Syndrome
Monashuniversitetet i Australia har utviklet en diett som har vist seg å forbedre helsesituasjonen til mange mennesker med irritabel tarm.

Undersøkelsene deres antyder at matvarer med høyt innhold av FODMAP (Fermenterbare Oligosakkarider Disakkarider Monosakkarider og Polyoler) forverrer IBS-symptomer.  

Monash har testet og kartlagt innholdet i en rekke av de vanligste matvarene i et vestlig kosthold.

Det jobbes kontinuerlig med å teste nye matvarer og kartlegge hvor stort innhold disse har av FODMAP. Det er utviklet en egen mobilapplikasjon som kan kjøpes til iphone og androidtelefoner.

Les mer om dette her.

Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer (NKFM)
Haukeland Universitetssykehus opprettet en nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer i 2014.
Det har skjedd store fremskritt i definisjon og klassifikasjon av funksjonelle mage-tarm-sykdommer.

Utviklingen er imidlertid ikke allment kjent i medisinske miljøer i Norge og strukturert utredning og behandling er lite utbredt.

Kompetansetjenesten prøver å bøte på dette ved å gi et landsdekkende tilbud for helsepersonell og andre med behov for informasjon om funksjonelle mage-tarmsykdommer.

Tjenesten formidler fagutvikling, forsking og undervisning. LMF oppfordrer representanter fra helsevesenet så vel som pasienter til å benytte seg av dette meget velkomne tilbudet.

Les mer om dette her.

Kilder: LMF og Helsenorge.no 

Tekst: Marte Hegstad
Foto: Privat/Pixabay

Dette er del to  i LMFs nye artikkelserie "En verden av mageplager". 
Klikk deg inn her for å lese de andre artiklene i serien. 
 

Sylvi Dysvik, 64 år fra Oslo
Gift

 
Jobb: Fagoversetter
Hobbyer: Trener t'ai chi ch'uan, leser mye, strikker en del, glad i å reise
Diagnoser: Kollagenøs kolitt, litt artrose i fingre. Laktoseintoleranse.
Symptomer: Hyppig og ofte vandig diaré. Ellers ingen plager, og ingen smerter.
Medisiner: Entocort (budesonid). Immodium i blant, på dårlige dager.
Sykehus: Lovisenberg

Hva oppleves verst med sykdommen din? 
Diareen er uforutsigbar, kan variere mellom 2 og 12 ganger om dagen. Må alltid peile inn nærmeste toalett.

Kan du peke på noe positivt sykdommen har brakt inn i livet ditt? 
Har gått ned 5-6 kilo i vekt uten egeninnsats. Det er en helt ok bivirkning!
Er også blitt mer obs på kosthold (f.eks. lav FODMAP, som jeg ikke kjente til før).
 

Hva er ditt beste tips til en som er nydiagnostisert med samme diagnose? 
Det er vanskelig å gi konkrete råd, for det virker som sykdommen arter seg veldig forskjellig for forskjellige personer.

Ta medisinen som foreskrevet, og suppler med Immodium dersom det er ille. 

Kjøp laktase-tabletter reseptfritt på apoteket som hjelper med å bryte ned laktosen. Dette gjør at intoleransen min skaper lite problemer.

Unngå alternative "mirakelkurer", men prøv gjerne lav FODMAP uten å bli fanatisk.

Det kan være nyttig å føre en dagbok over hva du spiser og antall toalettbesøk, da kan du kanskje se om det er en sammenheng og om det er noe du tåler dårligere eller bedre enn annet.

Om Sylvis diagnose kollagenøs kolitt – en type mikroskopisk kolitt
Mikroskopisk kolitt er en samlebetegnelse for en gruppe kroniske diarésykdommer. De to mest vanlige er kollagenøs kolitt og lymfatisk kolitt. Sykdommen er mye mer vanlig blant kvinner enn blant menn. De fleste er diagnostisert i voksen alder, men barn kan også ha mikroskopisk kolitt.

For de fleste som får diagnosen mikroskopisk kolitt, er sykdommen ikke så aktiv etter første tilbakefall (den første sykdomsperioden). Dette gjelder spesielt for lymfatisk kolitt, der opptil 60 prosent kan bare være et og annet tilbakefall. Men sykdommen er vanligvis kronisk, noe som betyr at du har den hele livet, selv om du er symptomfrie i lange perioder.

Hva forårsaker sykdommen?
Mikroskopisk kolitt er en relativt nyoppdaget sykdom. Det første tilfellet av kollagenøs kolitt ble beskrevet så sent som i 1976, og årsaken til sykdommen er ukjent.

Det er ikke uvanlig at de som har mikroskopisk kolitt har også slektninger med en form for mage-tarmsykdom. Men vi vet ikke om det er en genetisk kobling, miljømessig kobling, eller om det er bare skyldes tilfeldigheter.

I noen tilfeller kan sykdommen utløses av medikamenter slik som Protonpumpehemmere (syrereduserende), visse smerte- og antiinflammatoriske medisiner, samt noen typer antidepressiva.

Hvordan diagnostiseres sykdommen?
Det dominerende symptomet på mikroskopisk kolitt er kronisk diaré med blodløs, vannaktig avføring. Det er ikke uvanlig, i alvorlige tilfeller, å ha opptil 10-15 toalettbesøk per dag.

Behandling
I mange tilfeller kan utbruddet gå over av seg selv. Ved mindre plager forsøkes gjerne Imodium e.l (et antidiarémiddel). Ved langvarie symptomer er det i følge Norsk Helseinformatikk, kun budesonid som har klart dokumentert effekt. Denne behandlingen gis inntil åtte uker. Dersom pasienten får tilbakefall etter kuren, kan det være aktuelt å få vedlikeholdsbehandling med budesonid i lavere doser.

Kilde: LMF Norge og Norsk Helseinformatikk
 

Om laktoseintoleranse
I følge Astma- og Allergiforbundet innebærer laktoseintoleranse å ha nedsatt evne til å fordøye melkesukker (laktose) i mat og drikke.
Dersom man er laktoseintolerant kan man få symptomer som økt gassproduksjon, løs avføring og diaré. I sjeldne tilfeller kan man bli kvalm og kaste opp.
Laktoseintoleranse er ikke farlig, men ubehagelig.

Det er viktig å redusere inntaket av laktose til et nivå som ikke gir deg for kraftige symptomer. Dette kalles ditt toleransenivå, og på NAF sine sider kan du selv sjekke tabellen over hvor mye laktose det er i ulike matvarer.

Det er viktig å merke seg at laktoseintoleranse slettes ikke er det samme som melkeproteinallergi. Dette er to forskjellige tilstander. Dersom man er allergisk mot melkeprotein, vil kroppen reagere ved å skille ut stoffer som histamin. Den eneste behandlingen for melkeallergi er fullstendig eliminasjon av kumelksprotein i kosten, noe som ikke er nødvendig hos de som har laktoseintoleranse.

Kilde: Astma- og Allergiforbundet

Arkiv Nyheter

Arkiv Blogg


Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!

Bli medlem