Har du mage- og tarmproblemer og sliter med langvarig smerte?


Lær mer om kroniske smerter og få gode råd her.

Publisert: 02.12.2020

Tekst: Marte Gylland Hegstad/Elin Fjerstad
Foto: Pixabay
Kilde: Håndbok i klinisk helsepsykologi (2019) av Torkil Berge, Elin Fjerstad, Ingrid Hyldmo og Nina Lang 

Såkalt langvarig smerte er smerter som har vart over tre til seks måneder. Inntil 30% av Norges befolkning har langvarige smerter. Søvnvansker går ofte hånd i hånd med langvarige smerter, og noen får i tillegg plager med angst og depresjon.

LMF understreker at du må henvende deg til legen din om du sliter med smerter. 

I Håndbok i klinisk helsepsykologi står det at «Smertens oppgave er å fange vår oppmerksomhet. Det er et signal som varsler om fare, og som beskytter oss. Den brennende smerten i hånden gjør at vi trekker den bort fra kokeplaten. Minner om tidligere smertefulle opplevelser og hjelper oss til å unngå potensielt farlige situasjoner. Smerten i beinet som er forstuet, får oss til å ta det med ro slik at skaden kan heles. Samtidig utgjør langvarig smerte et stort problem for enkeltpersonen, familien og samfunnet nettopp fordi den stjeler vår oppmerksomhet.»

Fysisk smerte kan påvirke psyken og vice versa
– Fysiske sykdommer som mage-tarmsykdom sitter i kroppen, men kan ramme langt utover kroppens grenser. Smerter i magen gjør vondt, men påvirker også hva vi tenker, føler og gjør. For eksempel kan bekymring og katastrofetanker skru opp volumet på smertene og holde dem ved like. Derfor er det lurt å være åpen for at selv om sykdom er fysisk, kan psykologiske tiltak være til god hjelp, spesielt for mestring i hverdagen, forteller psykologene Fjerstad og Berge ved Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken ved Diakonhjemmet Sykehus.

- Vi ønsker alle å leve gode liv, og sykdom kan stikke kjepper i hjulene for det. Man trenger sterke mentale muskler og gode handlingsstrategier for å få det beste ut av livet «med sykdom på slep», og våre tiltak er god «styrketrening», fortsetter de.

Hva er egentlig smerte?
Begrepet «smerte» inkluderer både fysiske sanseinntrykk gjennom nervebanene våre, og hvordan vi selv opplever smerten. Ikke bare kroppslige, men også psykologiske, emosjonelle, sosiale og kulturelle faktorer påvirke hvor mye smerter vi opplever. Vår opplevelse av smerte er nemlig et resultat av et samvirke av aktivitet i mange ulike nettverk i hjernen.

Eksempler på hvordan smerten påvirkes av disse faktorene
For eksempel har placebo-eksperiment vist at dersom forsøkspersoner forventer å få smertestillende medisin, oppleves smerten mindre, selv om de har fått placebo-piller. Sosial støtte og positive følelser kan fungere som en støtdemper for smertene.

På samme måte ser man at verstefallstenkning har sammenheng med økt aktivitet i hjernen i de områdene som styrer forventning av smerte. Smertene tolkes som farlige, og det er lett å unngå aktivitet i frykt for å forverre dem. Slik kan man komme inn i en ond sirkel hvor man blir anspent i musklene – og problemet både forverres og opprettholdes. Langvarige smerter kan medføre plager med angst og depresjon, noe som igjen forsterker smertene.

Ulike typer smerte
Nociseptiv smerte – den vanligste typen smerter som skyldes aktivering av nerveceller.

Nevropatisk smerte – som skyldes skade eller sykdom i vev eller i det perifere nervesystemet. Nociplastisk smerte (idiopatisk) – smerte som ikke kan påvises i vev eller nervesystem og er av ukjent årsak.

Det går an å oppleve flere av disse smertetypene samtidig.

Smerteterskel vs smertetoleranse
Smerteterskelen vår «er det punktet hvor den minste intensiteten av en stimulus oppfattes av nervesystemet som smertefullt» skriver psykologene. Med smertetoleranse menes hvor mye smerte personen kan tåle/holde ut. Det ser ut til at smertetoleransen handler mer om psykologiske faktorer enn smerteterskelen i seg selv.

Sentral sensitivisering – lav smerteterskel men slettes ikke pysete!
Nervesystemet vårt er bygd opp på en måte som gjør at det husker smerteerfaringer. Dersom du har hatt vondt lenge, kan nervesystemet bli sensitivt og får en lavere terskel for hva kroppen oppfatter som smerte. Dette kalles sentral sensitivisering. Psykologene understreker at «lav smerteterskel ikke betyr at du er pysete eller ikke tåler smerte, men det er hjernen som er kjapt ute med å registrere smerte. Smertetoleransen kan derimot være høy, en tåler å ha mye smerter.

Det er svært viktig å bli trodd
Mange kronisk syke har kanskje opplevd å ikke bli trodd for smerten sin, og psykologene ved Diakonhjemmet understreker at, «grunnleggende i all smertebehandling er opplevelsen av å bli trodd på, å få anerkjennelse for at man har vondt, selv om smerten kanskje ikke kan forankres i objektive funn.»

Ingen klarer å kjenne andres smerte, og det går heller ikke an å se den med det blotte øye. Det andre kan se er smerteatferden din – altså hvordan vi håndterer smerten. Kanskje prøver vi å unngå den, kanskje prøver vi å skjule den; mens andre ganger ønsker vi å vise den.

Psykologenes beste tips
- Hvis man har vært gjennom medisinske utredninger og fått høre at: «Disse smertene er ikke farlige og noe du leve med», kan du først tillate deg å bli sint, frustrert og lei deg, og du kan rope ut: Prøv selv! For det er jammen lettere sagt enn gjort. Likevel er det et velment og superviktig råd. Prøv alt du kan å ikke la smertene ta regien på livet, ikke la de bestemme dagens innhold, men gjør det du har tenkt å gjøre likevel. Vær obs på hva du konkret tenker, føler og gjør ved smerter, for det kan forsterke smertene, eksempel verstefallstenkning og frykt, og påtrengende og slitsom grubling og bekymring. Finn støttetanker som er vennlige og «heier på deg», og kommer med konstruktive innspill, heller enn det motsatte, råder psykologene.

Hvordan jobber psykologene på Diakonhjemmet Sykehus?
Psykologene forteller at de har et samarbeid med pasienten, ofte også med hans eller hennes behandler, rettet mot problemer og plager knyttet til den somatiske diagnosen.

- Tiltakene er fokuserte og går vanligvis over relativt kort tid. Vi vektlegger å gi pasient og pårørende psykologiske verktøy for både å lindre plagene og å leve så godt som mulig med de plagene man har. Noen ganger kan det psykiske, for eksempel angst for sprøyter, være til hinder for den medisinske behandlingen, og da må angsten behandles slik at en kan ta imot nødvendig medisinsk behandling. – Vi har en god del pasienter med mage-tarmsykdommer som crohns, ulcerøs collit og irritabel tarm. Dette er krevende sykdommer som i perioder kan tære hardt på «mestringsmusklene».

Forankret i forskning
- Vi har blant annet publisert resultater for behandling av vedvarende utmattelse, også kalt fatigue, ved revmatisk sykdom. Studier for søvnproblemer ved somatisk sykdom, samt irritabel tarmsyndrom, er i gang. Vi har heldigvis også hatt mange tilbakemeldinger fra pasienter og helsepersonell om nytten av vårt arbeid. Vi har gjennomført en brukerundersøkelse for pasienter som har vært i kontakt med oss. Her kom det blant annet frem at det samarbeidet vi kan ha med leger og annet helsepersonell ved sykehuset, bidrar til opplevelsen av å få reell helhetlig behandling, at en som pasient blir sett «som hele meg», ikke bare det syke organet eller det defekte leddet. Vi spurte også om hva som er viktig når man lever med kronisk sykdom. Det var svært lærerikt, og vi har publisert flere artikler med utgangspunkt i disse intervjuene, forteller psykologene. Artiklene er publisert blant annet på Sykepleien.no og i Tidsskrift for Norsk psykologforening.

Selvhjelpsinformasjon og informasjon om enheten finner du her.

Ønsker å innføre et nasjonalt tilbud
- Vi jobber for at det etableres lignende tilbud som det vi har ved Diakonhjemmet Sykehus også ved andre sykehus i landet. Man må være pasient tilhørende Diakonhjemmet Sykehus for å få et individuelt tilbud hos oss, men vi arrangerer fire ulike kurs som er åpne for alle uavhengig av sykehustilhørighet. Vi har fire forskjellige kurs, ett for somatisk sykdom og vedvarende utmattelse, ett for søvnvansker, ett for stressbelastning og ett for pasienter med irritabel tarmsyndrom. I tillegg søker vi nå om å få økonomisk støtte til å utvikle gruppebasert behandling av langvarig smerte.