IBD og tarmkreft

Er risikoen for tarmkreft større for en som allerede har en kronisk tarmsykdom?

Publisert: 22.11.2017

Tekst:  Stine Disen, Foto: Øystein H. Horgmo, UiO

Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av kroniske tarmsykdommer. Samtidig vet vi at også forekomsten av tarmkreft er blant de høyeste. Kan tarmsykdom gi økt risiko for tarmkreft?

Fordøyelsen har intervjuet gastroenterolog Stephan Brackmann på Akershus Universitetssykehus. Han har tatt doktorgraden på IBD og tarmkreft ved Universitetet i Oslo.Han sier at  risikoen for tykktarmskreft hos IBD-pasienter er avhengig av flere faktorer. Mest avgjørende er hvor lenge en har hatt tarmsykdommen og hvor store deler av tarmen som er betent. Jo lengre en har hatt sykdommen  (>10 år) og jo mer utbredt i tarmen den er (betennelse i hele tykktarmen), jo større er sjansen for tarmkreft. 

– Men før noen går helt i kjelleren; det er andre komplikasjoner enn tarmkreft som dominerer forløpet av ulcerøs kolitt og Crohns sykdom, og nyere data tyder på at tarmkreft ved IBD er mindre utbredt nå enn tidligere, sier Stephan Brackmann.

Han viser til en nyere studie fra Frankrike hvor 19.486 pasienter med IBD ble fulgt i 3 år[1]. 57 pasienter fikk tykktarmskreft eller langt komne forstadier i løpet av oppfølgingstiden. Dette tilsvarer 2 ganger økt risiko for kreft ved IBD sammenlignet med tykktarmskreft i befolkningen for øvrig. Risikoen var syv ganger større hos de med IBD >10år og betennelse i hele tykktarmen (totalkolitt).
Disse forskningsresultatene får støtte i en helt fersk doktorgradsavhandling av Øistein Hovde ved Sykehuset Innlandet, som har sammenliknet kreftrisikoen og dødeligheten hos 843 pasienter med UC eller CD, som er fulgt opp i hele 20 år. Hovdes konklusjon er at IBD-pasienter lever like lenge som friske, og at menn med UC har en svakt forhøyet risiko for tarmkreft enn kvinner med UC og pasienter med CD, men at dette likevel ikke bidrar til økt dødelighet.    

– Forskning viser at risikoen er mindre nå enn for bare 20 år siden. Men det er en faktor det ikke er forsket tilstrekkelig på, nemlig arvelighet, sier Stephan Brackmann, som likevel tør si at risikoen er så       liten at man ikke skal gå rundt å tenke på kreft. Får en IBD-pasient tykktarmskreft er man rett og slett uheldig, sier Brackmann.

Vi spør om det likevel er noe pasient og behandler kan gjøre for å forebygge og undersøke, om man er usikker eller kjenner symptomer.  Tarmkreft er jo en kreftform som ofte ikke gir symptomer før sent i sykdomsforløpet. Kan eller bør man være føre var? 

Tarmscreening
For tykktarmskreft som oppstår «sporadisk» altså uten predisponerende sykdommer («vanlig tykktarmskreft») er det satt i gang et forprosjekt for å sammenligne effektene av to ulike metoder. Den ene er en immunokjemisk test for usynlig blod i avføringen, den andre sigmoidoskopi, som er en kikkertundersøkelse av nedre del av tykktarmen. Det er Kreftregisteret som står bak denne studien på vegne av Helse- og omsorgsdepartementet. Begge metodene (sigmoidoskopi én gang eller test for usynlig blod hvert annet år) forventes å oppdage 6-7 av 10 svulster i tykktarm og endetarm før de gir symptomer.

Kun fem av hundre som får påvist usynlig blod i avføringen har kreft. Som oftest er svulsten i et tidlig stadium der behandlingen gjør en helt frisk. Halvparten av de som får påvist blod i avføringen har polypper i tarmen. Polypper er mulige forstadier til tarmkreft som effektivt kan fjernes ved koloskopi og dermed forhindre utvikling av kreft.

Ved IBD kan en ikke gjennomføre kreftscreening med testing for blod i avføring, da tarmbetennelsen i seg selv medfører blod i avføringen. Her trenger man andre markører som varsler om faren for kreft. Brackmann jobber i samarbeid med professor Hilde Nilsen ved Akershus universitetssykehus for å finne en slik markør.

Koloskopi og vevsprøver
I noen tilfeller forekommer tidlige forandringer i cellekjernen i tykktarmens slimhinne. Pasienter med slik dysplasi har større sjanse for å utvikle kreft enn dem som ikke har slike forandringer. Legene ser etter tegn på dysplasi når de gjør koloskopi og når de undersøker vevsprøver (biopsier) som blir tatt i forbindelse med koloskopien. Ved lavgradige celleforandringer kontrollerer legene vanligvis med hyppige koloskopier. Ved bekreftet høygradige celleforandringer anbefaler man å operere tarmen ut pga. høy risiko for kreft. Klinisk oppfølging er kanskje minst like viktig. En stor studie i England for eksempel har vist mindre risiko for kreft hos IBD-pasientene som regelmessig gikk til legen sin på sykehuset. Brackmann spør seg om disse er flinkere å ta medisinene sine og har mindre aktiv betennelse, og om de kanskje lever sunnere.

Koloskopi og kreftovervåkning
Koloskopi og kreftovervåkning er under stadig debatt, fordi vi vet at jo mer man leter, desto mer finner man. Koloskopiutstyret har blitt så avansert at man nå kan oppdage bitte små slimhinneforandringer som kan inneholde dysplasi. Dette var ikke mulig for bare 10-20 år siden. Man vet lite om det naturlige forløpet til slike små forandringer, for eksempel om de går tilbake av seg selv. Stadige undersøkelser vil kunne skape engstelse og bidra til overdiagnostisering og unødig behandling, noe som kan gjøre pasienter sykere enn de strengt tatt er. Dette er noe å ta med i avveiningen av hvor langt man skal gå i screening og andre undersøkelser.

På samme måte som screeningprosjektet for sporadisk tarmkreft setter to metoder opp mot hverandre for å finne den beste, er Ahus i startgropa med en studie med jevnlige kreftundersøkelser der regelmessig koloskopi er den ene metoden og klinisk oppfølging er den andre.

Den informerte pasienten
Det pasienten selv kan gjøre er å ha en sunn livsstil, ta behandling for å holde betennelsen i sjakk, lære om egen sykdom og ta aktivt del i behandlingen og valgene som tas.

– Det ideelle er at pasient og lege er likeverdige parter i et team. Den informerte pasient kan drive mer egenomsorg og er til syvende og sist eksperten på egen helse og livskvalitet, avslutter dr. Stephan Brackmann.

Kilder:
[1] Beaugerie L et al «Risk of colorectal high-grade dysplasia and cancer in a prospective observational cohort of patients with inflammatory bowel disease, Gastroenterology 2013 Jul;145(1):166-175. doi: 10.1053/j.gastro.2013.03.044

Artikkelen ble presentert i medlemsmagasinet Fordøyelsen (1/2017).