Du er nå logget inn!
Tekst: Marte Hegstad
Bilder: Norin, Pixabay
Gurkemeieomslag rundt anklene, sneglesuppe fra indre Himalaya og løvetannekstrakt i shotglass. Det er faktisk ikke måte på hvor mange velmente (og halsbrekkende) tips jeg har fått opp gjennom årene som kronisk syk, enten fra andre eller fra Internett. Nå har det ikke gått så langt at jeg verken har drukket eller spist snegler, men jeg innrømmer glatt at jeg var rimelig gul av gurkemeie ei vending – uten å bli det fnugg bedre, så klart. Jeg var 15 år, nylig diagnostisert og desperat til tusen. Så jeg gikk på Internett for å finne tips. 15 år, desperat, syk, sliten og uten evne til å bedrive kildekritikk. Det ble noen bortkastede penger, og jeg brekker meg fremdeles litt av gurkemeiesmaken den dag i dag, 18 år senere. Fått nok gurkemeie for en mannsalder i løpet av de fire desperate månedene i min ungdom – før gastrolegen beordret meg rett inn på sengeposten på St Olavs med sviktende lever og tarm.
Hvor bra er egentlig Internett for oss?
Internett og gadgets er for lengst allemannseie i 2019, og jeg kjenner faktisk ikke en eneste en på min alder som ikke noen gang har snakket om å Google helserelaterte spørsmål. Internett kan være et nyttig fenomen, men når det kommer til helsa vår – er den egentlig det?
LMFs Camilla Andersen Rødsrud holdt foredraget «Fake news og Dr Google» på Norin (Norwegian Inflammation Network)-seminaret Fake news i et helseperspektiv i desember 2018. Foredraget til Andersen Rødsrud er blitt rost opp i skyene av leger, da budskapet er så viktig. Foredraget kan sees i sin helhet her.
I foredraget forteller Andersen Rødsrud at de helsetilstandene som blir Googlet mest, er:
Magesmerter
Hodepine
Graviditet
Kreft
MS
Angst
Diabetes
Stress
ADD
«Alle» symptomer bunner i kreft
Både vedvarende hoste, endring i utseende på en føflekk og uforklarlige forandringer i avføringsmønster alle er symptomer som Dr Google raskt vil kunne diagnostisere som kreft, forklarer Andersen Rødsrud.
For medlemmene her i LMF er nok et unormalt avføringsmønster rett og slett en del av «normalen». Hvis vi hele tiden skulle Googla symptomene våre – ville vi nok hatt både én og to kreftdiagnoser hver. Det er jo ikke rart man får helseangst. Før snakket man om hypokondri, nå er det nye ordet cybercondria, sier Andersen Rødsrud. Altså en hypokondri utløst av å Google symptomene sine.
Uklare definisjoner
Andersen Rødsrud stiller spørsmålene; «hvordan Googler man egentlig symptomer?», «hva er egentlig smerte?» og «hva innbærer det å være sliten», egentlig? Litt vondt i hodet for noen kan oppleves som smerte hos andre. Uklare definisjoner på symptomer kan skape uklare diagnoser, fortsetter hun. I tillegg bør man være obs på at hver gang man Googler medisinske tilstander, så deler man sensitiv informasjon om seg selv. Sensitiv informasjon som det lokale legekontoret ditt er dreven i å holde godt gjemt i dokumentskapet.
Andersen Rødsrud refererer til et prosjekt som ble gjennomført i USA, hvor man sammenlignet diagnosetreffsikkerheten hos leger og en symptomapp. Symptomappen scora med 34% treffsikkerhet på diagnoser, mot legens overlegne 72%. Det er en kjensgjerning at verken symptomapper, bloggere, helseguruer eller ditt personlige 30 - minutters møte med Dr Google klarer å trumfe de seks til syv årene med utdannelse en lege tross alt har.
Kronisk syke spesielt utsatt for falsk informasjon
Vi som er kronisk syke er nok spesielt utsatt for falsk informasjon.
Vi er jo bare mennesker;
Vi sammenligner oss med andre
Vi søker etter bekreftelse
Vi bekymrer oss
påpeker Andersen Rødsrud.
Da er det lett å ty til Dr Google, eller søke mot nettsamfunn og andre i samme situasjon.
Mirakelkurer – for godt til å være sant
For hvert eneste symptom finnes det ikke bare en diagnose, det finnes også en mirakelkur. Andersen Rødsrud forteller om 2016-artikkelen Dandelion weed will boost your immune system and cure cancer som ble delt 1,4 millioner ganger det året. Tallet har nok steget betraktelig siden den gang. Artikkelen, som var basert på ufullstendig forskning, hevdet altså at løvetann kunne kurere kreft. De pasientene som eventuelt satte sin lit til dette, risikerte å bli (døds-)skuffet. Løvetannsaken presenterer nok ytterpunktet av konsekvensene til fake news – men er, dessverre, langt fra uvanlig.
Det eneste skribenten av denne artikkelen risikerte under gurkemeioramaen var å ødelegge maten sin, flå lommeboka og stille knallgul til juleballet på skolen. Hadde jeg imidlertid gått all inn, ville jeg droppa steroider slik gurkemeie-ekspertene anbefalte. Levra mi hylte allerede – selv under medikamentell behandling av lege – uavhengig av det vondsmakende, dog uskyldige, gule pulveret.
Hvordan skal (den kronisk syke) mannen i gata navigere i Internettjungelen?
Andersen Rødsrud forklarer at det er en del faktorer som er viktig å huske på. For det første må en være obs på at det kommer ut en del falske tidsskrifter. Sjekk kildene deres – er det forskningsbasert? Hvem er det som står bak tidsskriftet? Vær også obs på at forskningsresultater ofte tilpasses det svaret folk vil ha. Ulike firmaer vektlegger ulike konklusjoner på samme studie, basert på muligheten til profitt.
Andersen Rødsrud avslutter, «moralen er at hvis du føler deg alvorlig syk, bør du oppsøke legen din
Vit at symptomer kan gi mange utfall, og det er lite sannsynlig at du er dødssyk – ikke glem at friske mennesker også kan ha symptomer!
Hvis det virker for godt til å være sant, så er det som regel det
Når du har fått bekreftet av din lege hva som feiler deg, kan du finne nyttig informasjon på nettet
MEN,
Vær kildekritisk!»
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem