Matvareoverfølsomhet og -allergi

Stadig flere av oss tror vi er overfølsomme for mat, men bare noen få får påvist sykdom. Hva kommer dette av?

Publisert: 17.03.2019

Tekst: Anne Karin Sørdal
Red.: Marte Hegstad
Bilde: Pixabay

Stadig flere av oss tror vi er overfølsomme for mat, men bare noen få får påvist sykdom. De fleste får diagnosen irritabel tarm (IBS: irritabel bowel syndrome), en tilstand som over 90 prosent av pasienter som blir utredet for matoverfølsomhet har. 

«Ekstra irritabel» tarm
- En lettere irritabel tarm er en normal tilstand. Mange av oss har det. Men noen har det mer - og tyngre, sier Gülen Arslan Lied, overlege og professor ved Seksjon for gastroenterologi og Seksjon for klinisk spesialallergologi ved Haukeland universitetssykehus. Hun har forsket på matoverfølsomhet og irritabel tarm i flere år, blant annet sammen med kolleger ved Nasjonal Kompetansetjeneste for Funksjonelle mage-tarmsykdommer på Haukeland. 

Diagnostisering av IBS
Pasientene blir utredet allergologisk med prikktesting og testing av total og spesifikk IgE i blod, og en ernæringsmessig vurdering, en gastroenterologisk undersøkelse – og til slutt en psykiatrisk undersøkelse, forteller Lied – som videre påpeker at bare ti prosent av mageplagene viser psykosomatiske årsaker.

Hva kommer IBS av?
- Årsakene til matoverfølsomhet kan være mange. For de fleste dreier det seg om en irritabel tarm; en funksjonell tilstand vi ikke vet sikkert hva kommer av. Bare én til tre prosent av de som blir utredet har en «ekte» IgE-mediert matallergi, sier Lied (se faktaboks).

Forskerne har kommet fram til at mange av pasientene har forhøyet total IgE i serum. De har ennå ingen forklaring på verken det ene eller det andre, men forskningen deres styrker betydningen av mikrobielle og immunologiske forhold i utredningen av matoverfølsomhet – og svekker betydningen av psykologiske faktorer. Da resultatene ble publisert, ble de omtalt som et paradigmeskifte i utredning og behandling av matoverfølsomhet.

Forskerne mener også at fermentering (gjæring) i tarmen sannsynligvis er den viktigste årsaken til IBS. Tykktarmen klarer ikke å gjøre jobben sin, enten på grunn av forstyrret bakteriesammensetning eller fordi det er for stor mengde tungt fordøyelige karbohydrater som gjærer i tarmen.

En annen teori er at FODMAPs – tungt fordøyelige karbohydrater – har skylda (se faktaboks).

Lied har ingen entydig forklaring på hvorfor det er så mange flere tilfeller av matoverfølsomhet nå enn for noen år siden. Det kan være fordi kostvanene har endret seg, mener hun.

Psykologiske og immunologiske faktorer som er sterkere nå enn tidligere kan også spille inn. Men like viktig er kanskje all den oppmerksomheten matoverfølsomhet nå får i den rike delen av verden.
- Det er stor bevissthet rundt det, ikke minst i media. Det er derfor sannsynlig at mange flere går til legen med slike plager.

 

Gülen Arslan Lied er overlege og professor ved Seksjon for gastroenterologi og Seksjon for klinisk spesialallergologi ved Haukeland universitetssykehus. Hun har mange års erfaring som forsker på matoverfølsomhet og irritabel tarm.

 

Gluten – den store stygge ulven?
Symptomer på (såkalt) glutenallergi strekker seg fra mage- og tarmproblemer som luft i magen, forstoppelse og diaré, men også andre symptomer som hodepine, tretthet og depresjon. Mange har nedsatt livskvalitet.

Dette er symptomer som er sammenfallende med syndromet irritabel tarm, sier Lied:
– Det kan være andre ting i hveten som forårsaker de symptomene man opplever, sier hun. De som har irritabel tarm, reagerer ofte mye på matvarer som er fulle av FODMAP.

En annen studie gjennomført ved Universitetet i Oslo for ikke lenge siden peker på at fruktaner, som det er mye av i hvete, kan være synderen.
Personer som selv mener de er glutenintolerante, ble ikke sykere av å spise gluten enn da de lot være, viser ny studie. Det kan heller være irritabel tarm-syndrom, forteller Lied. 

- Det er en økende tendens at flere og flere mener at de reagerer på gluten, uten at det er noe medisinske holdepunkter for det. Diagnosen er omdiskutert, nettopp fordi det mangler klare retningslinjer for diagnostisering. Men; en metode går ut på å la de som mistenker at de har glutenallergi gå gjennom en testperiode hvor de utsettes for både glutenholdige matvarer og såkalt «placebo» uten gluten. Matvarene skal være like i smak, lukt og konsistens. Klarer du ut ifra denne testen å peke ut i hvilken periode du får gluten og ikke, får du diagnosen og derfor også rett på grunnstønad fra NAV, fortsetter Lied.

Usikker metode for å diagnostisere ikke-cøliakisk glutensensitivitet
Noen forsøkspersoner får utdelt fire poser med muffinsmiks, som er helt like i innhold, med unntak av at to er med gluten og to uten. Forsøkspersonene fikk beskjed om å bake ut én pose i uka og visste ikke når de fikk gluten og når de spiste placebo. Samtidig så skulle de rapportere om hvilke symptomer de opplevde:

– Sammenlagt rapporterte de om verre symptomer da de fikk placebo, enn da de fikk muffins med gluten, sier Lied.

Bare fire av de 20 som var med i undersøkelsen, klarte å identifisere de to riktige periodene de fikk gluten, og disse fikk da diagnosen ikke-cøliakisk glutensensitivitet. De meldte likevel ikke om verre symptomer den uken de var på glutendiett enn de ukene de var uten.

 

 

 

 

 

 

 

 

- Funnene støtter dermed ikke opp om denne metoden for å diagnostisere noen med ikke-cøliakisk glutensensitivitet, konkluderer Lied.

Pasientene hadde «selvdiagnostisert seg» og levde på en glutenfri diett fordi de opplevde at det hjalp på symptomene. Lied mener det kan være snakk om en negativ placebo-effekt, hvor man reagerer negativt på matvarene fordi en selv forventer at en vil gjøre det. Dette mener Lied også kan forklare at de som deltok i studien følte seg verre i periodene de fikk placebo, fordi de rett og slett ikke visste hva de fikk og antagelsen om at det var gluten, gjorde at de følte seg verre.

Advarer mot selvdiagnostisering
– Gluten har fått mye negativ omtale, og mange blir derfor unødvendig redde for det, påpeker Lied

Professoren advarer mot selvdiagnostisering av allergier, fordi det kan føre til at man spiser unødvendig restriktivt, noe som kan føre til negative konsekvenser for helse, i verste fall mangelsykdommer:

– Ofte er glutenfrie matvarer mindre næringsrike enn vanlige produkter. Vanlig brød har som regel bedre næringsinnhold og mer fiber enn glutenfritt brød.

Hun anbefaler en som har symptomer som de nevnt over å først og fremst kontakte en lege for å utelukke at det kan dreie seg om cøliaki eller hveteallergi. Før utredning er det også viktig at du ikke lever på en glutenfri diett, for da vil man ikke kunne teste for cøliaki:

– Hvis det ikke dreier seg om cøliaki, anbefaler vi dernest våre pasienter å prøve seg fram med gluten, gjerne i små mengder. Du kan også bytte ut «vanlig» kjøpebrød med brød av spelt og surdeig, noe som har lavere innhold av FODMAP. Først og fremst fordi det er mye lettere å leve slik enn på en ren glutenfri diett.

Forskning på IBS
Forskergruppa på Haukeland forsker videre for å finne flere svar på hvorfor så mange har irritabel tarm.
Lied forteller om en pågående studie som sammenlikner bakteriefloraen i irritabel tarm med floraen til friske personer.

En annen studie tester ut dietter med såkalt FODMAP-redusert mat: Gastroforskerne lar IBS-pasientene spise FODMAP-redusert mat én periode – og FODMAP-beriket mat en annen periode, og så sammenliknes symptomer og analyseverdier.

- Dette kan være en omstendelig prosedyre. Jeg er derfor spent på kapselen med tarmbakterier som noen forskere har utviklet og prøvd hos pasienter med Clostridium difficile-infeksjon. Den kan svelges, så hvis den også fungerer på IBS-pasienter kan behandlingen av denne tilstanden bli enklere i framtida, sier Lied.
 

Hold deg til forskningsbaserte leger og klinikker
Lied er skeptisk til testene flere private laboratorier gjør.  Hun viser til internasjonale retningslinjer som sier at allergimåling skal være basert på spesifikk IgE.
- Har man ingen symptomer på matallergi skal man ikke ha noen diett, avslutter Lied.