Du er nå logget inn!
Tekst: Ann Kristin Rødelv
Stiftelsen Dam er en av Norges største stiftelser og gir midler til helse- og forskningsprosjekter som skal gi bedre helse gjennom deltakelse, aktivitet og mestring. Stiftelsen har ulike søknadsprogram, og det var 37 prosjekter som fikk støtte gjennom programmet Forskning 2021.
Det ble fordelt 90 millioner kroner til 24 ulike organisasjoners forskningsprosjekter, der LMF ble tilgodesett med kr 2 343 000 fordelt over tre år til hvert av prosjektene. Disse har oppstart i løpet av første halvår i 2022. LMF har til sammen fått midler til 21 ulike prosjekter innen programmene helse og forskning, se nettsaken Har du en god idé?
LMFs generalsekretær Mads Johansson sier at midlene til denne forskningen er viktig, og dette er en stor seier for LMF da foreningen har ønsket mer fokus på kosthold i mange år.
– Vi vet at svært mange i vår målgruppe opplever bedring ved å gjøre endringer i kostholdet. Forhåpentligvis kan vi få forskningsresultater som kan forklare mer om hvordan dette henger sammen. LMFs egen kostholdsundersøkelse fra 2019 viser at mange med mage-tarmsykdommer, savner både forskning og kostholdsveiledning.
LMFs håp er at forskningsprosjektene kan bidra til at kosthold får et større fokus i helsevesenets oppfølging av alle med mage-tarmsykdom.
– Dermed får disse prosjektene stor betydning for våre medlemmers liv og livskvalitet, og dette vil ha betydning for tilbudet til IBD-pasientene på sikt, sier Johansson.
Under finner du sammendrag av begge prosjektene.
Bakgrunn: IBD er en fellesbetegnelse for sykdommene Crohns sykdom (CD) og ulcerøs kolitt (UC). Begge er alvorlige kroniske tarmsykdommer og sykdomsprognosen er varierende, men mange pasienter har hyppige, alvorlige og langvarige sykdomsepisoder som krever behandling med biologisk medisin og kirurgi. Det er få studier som har undersøkt kostholdet hos IBD-pasienter, og det finnes ingen slike data fra Norge. IBD-pasienter opplever ofte selv at kosthold spiller en stor rolle for sykdommen, og nyere studier tyder på at kosthold har stor betydning for symptomer og kan være viktig for sykdomsaktivitet. Samtidig finnes det ingen evidensbaserte kostholdsråd til denne gruppen, noe som skaper et kunnskapshull i møte mellom pasientenes forventninger og oppfatninger - og fagpersoners evne til å gi evidensbasert hjelp.
Det endelige målet er å forbedre behandlingstilbudet til IBD-pasienter ved å øke kunnskapen om kostholds betydning for symptomer, sykdomsaktivitet og livskvalitet. Vi vil kartlegge kosthold og ernæringsstatus hos personer med nyoppdaget CD og UC og undersøke om det er sammenheng mellom kostholdsfaktorer/ ernæringsstatus og
1) selvrapporterte mål for symptomer, fatigue og helserelatert livskvalitet ved diagnose og etter ett år.
2) forekomsten av remisjon innen ett år etter diagnose.
Studien er et delprosjekt i en stor prospektiv kohortstudie, IBSEN III, som inkluderer alle som har fått IBD i Helse Sør-Øst over en 3-årsperiode (2017-2019), og deltagerne følges i fem år. Alle deltagere inviteres til å svare på et validert, sikret, nettbasert spørreskjema som kartlegger inntaket av matvarer og næringsstoffer ved inklusjon og etter 1 og 5 år. Etter endt inklusjon har 1904 personer med sikker IBD-diagnose samtykket, og vi har fått inn 907 spørreskjema om kost.
Det er første gang kostholdsdata blir samlet inn på en så stor gruppe av IBD pasienter. Dette vil gi oss et unikt materiale for å undersøke sammenhengen mellom kosthold og en rekke andre data som samles inn i IBSEN III i oppfølgingsperioden. Til dette PhD-prosjektet er det aktuelt å bruke følgende data samlet inn i IBSEN III:
• Selvopplevd sykdomsaktivitet, fysiske og psykiske plager samt livskvalitet. Informasjonen innhentes via validerte spørreskjemaene som deltagerne besvarer ved inklusjon i studien og 3, 6 og 12 måneder deretter.
• Medisinske undersøkelser (inkludert undersøkelser av tarmen med små vevsprøver, vekt og høyde, og i noen tilfeller MR), blod- og avføringsprøver for å se på objektive tegn til sykdomsaktivitet (bl.a. calprotectin) både ved diagnose og 1 år etter diagnose.
Prosjektet vil gi grunnlag for en doktorgrad basert på tre artikler. Det er et sterkt ønske om kunnskapsbasert kostrådgivning blant pasientene, og det er et stort behov for kunnskap blant helsepersonell slik at de kan gi kunnskapsbaserte kostholdsråd. Dette forskningsprosjektet vil være et viktig bidrag til denne kunnskapen.
Hvordan påvirker spesifikke komponenter i kosten behandlingsresultatene hos pasienter med forstyrrelser i hjerne-tarmaksen, deriblant irritabel tarmsyndrom (IBS)?
I dette doktorgradsprosjektet har vi som mål å undersøke hvordan enkelte næringsstoffer, derunder fermenterbare, kortkjedete karbohydrater (FODMAPs), bidrar til symptomlindring via endring av tarmfloraen hos pasienter med IBS. Rollen til mikroorganismene som lever i tarmen vår, tarmfloraen, har de siste årene blitt sammenlignet med oppdagelsen av et nytt organ. Ny vitenskap tyder på at tarmfloraen og dens stoffskifteprodukter kan kommunisere med hjernen vår gjennom hjerne-tarm aksen, og at IBS er linket til en forstyrrelse langs denne aksen og en endret tarmflorasammensetning. Hvorvidt en endret tarmflorasammensetning er årsak eller resultat av sykdommen, er enda uvisst. Vi har designet et prosjekt som angriper dagens utfordringer i behandling av IBS fra flere innfallsvinkler.
Prosjektet kombinerer to større kliniske studier:
• En dobbel-blindet, randomisert, placebokontrollert fase III klinisk studie (450 deltakere) som undersøker effekten av transplantasjon av tarmflora.
• En prospektiv, longitudinell kasus-studie (140 deltakere) som undersøker effekten av et kosthold lavt på FODMAPs.
Ved å kombinere symptomregistrering, kostdagbøker, toppmoderne sekvenseringsteknikker for analyse av tarmflorasammensetning og -funksjon samt bruk av avanserte maskinlæringsteknikker, vil vi kunne få nøyaktige og betydningsfulle verktøy. Disse kan blant annet forutsi behandlingseffekt før behandlingsstart. Slike verktøy vil være svært nyttige for å forbedre utredning, behandling og oppfølging av pasienter med IBS.
Prosjektet har potensial til å spare pasienter, helsepersonell og samfunnet for tid, ressurser og kostnader ved å gi pasienter persontilpasset medisin. For pasienten vil dette redusere symptombyrden mer effektivt, redusere sykefravær samt øke livskvaliteten.
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem