Møt Emilie - en nyutdannet stomisykepleier

Lær mer om hva en stomisykepleier jobber med, her.

Publisert: 08.09.2020

Tekst: Marte Gylland Hegstad
Foto: Privat

Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) har pratet med den 29 år gamle trønderske sykepleieren Emilie Lamvik som står med et rykende fersk etterutdanning-vitnemål i handa. Helt siden 2015 har hun jobbet på Gastro Akutt ved St Olavs Hospital - en avdeling underlagt kirurgisk klinikk. Nå kan hun også skilte med tittelen stomisykepleier - en sykepleier som spesialiserer seg på stomi (utlagt tarm)- blant annet.

Hva er egentlig en stomi? Les mer her.
 

Varierte arbeidsoppgaver

Emilie som presiserer at det ikke bare er stomiposer som inngår i arbeidsoppgavene hennes:

– Jeg gjør jo mye annet også. Det er mange som tror at stomisykepleiere kun jobber med selve stomien, men slik er det ikke. Vi jobber også med avføringsproblematikk som kan innebære både lekkasje og obstipasjon (forstoppelse) til personer både med og uten stomi. Denne gruppa er voksende. I tillegg er den biten med å prate med pasientene og gi de info før og etter operasjon veldig viktig. Det samme gjelder kostveiledning for stomiopererte. I tillegg gir jeg også internundervisning til mine sykepleiekolleger.

Når det gjelder arbeidsoppgavene til Emilie er det få ting som setter henne ut av spill. Hun har for eksempel ikke tenkt så mye over den biten med avføring og kliss og klass:

– Det er nok kanskje på grunn av den arbeidserfaringen jeg har. Bæsj er bæsj, avhenting av om man har stomi eller ikke så går man jo på do hver dag, alle må forholde seg til det på en eller annen måte.

Hva er det som får en ung jente til å velge akkurat stomisykepleie?

– Jeg har jo jobbet på gastroavdelingen siden jeg var nyutdannet i 2015. I mars 2018 fikk jeg mulighet til å dra på et SiS (Sykepleiere i stomiomsorg)-seminar i Bergen. Det var kjempespennende og jeg lærte mye som er veldig relevant for avdelingen jeg jobber på. Jeg snakket litt med lederen min om dette og fikk veldig lyst til å søke på stomiutdanning den høsten. Hele pakken på seminaret fristet veldig, og jeg starta å studere i januar 2019, fortellerEmilie.

I fordypningsoppgaven sin skrev Emilie om unge voksne med ulcerøs kolitt og deres behov for informasjon.

– Jeg fokuserte på hvordan stomisykepleiere kan bidra til å veilede pasientene. Det var utfordrende å skulle finne fagstoff i emnet, og det var jeg ikke alene om. På verdensbasis er stomi et lite felt, og det viser hvor viktig det er at det blir utdannet flere stomisykepleiere, understreker Emilie.

Lære mer om stomi? Sjekk ut Norilcos ordliste for stomi og reservoar, her. 

Man kan leve som før med stomi

Emilie forteller at den del av «infopakken» stomisykepleierne gir til stomipasienter, er fokuset på at man kan leve et helt normalt liv etter operasjonen:

– Med unntak av den aller første tida, kan man etter hvert gå over til å leve et helt normalt liv. Med en stomi kan man både bade og dusje med og uten pose, for eksempel. Man kan være i aktivitet og man kan ha sex. Det er mange pasienter som har spørsmål om slike ting, og da er vi der for å svare på de vanskelige spørsmålene, forteller Emilie.

– Stomisykepleierne går også gjennom mange praktiske ting som hvor stomien skal sitte. Hvor går bukselinninga og hudfoldene? Har pasienten arr fra tidligere operasjoner? Sammen finner vi det optimale stedet for plassering av stomien. Vi viser også fram endel stomiutstyr. Det er forskjell på for eksempel ileostomi (tynntarmsstomi), colostomi (tykktarmsstomi) og urostomi (utlagte urinveier).

 

Lekkasje på stomien er et velkjent, men overkommelig problem

Emilie forteller at det hender det er utfordringer hos de nyopererte med å finne riktig type stomipose og -utstyr.

– Jeg samarbeider mye med stomisykepleierne på kirurgisk poliklinikk. Der jobber stomisykepleierne Merete Bjørke og Randi Mehlum, som har mange års erfaring og er veldig dyktige. Vi har til gode å ikke se at det finnes en løsning på et problem, understreker hun. Selv om jeg jobber på sengeposten er det sjelden at turnusen min gjør at jeg kan følge pasientene gjennom hele innleggelsen. Vi er da ofte flere om å følge opp. Vi kommer alltid i mål med å finne det riktige utstyret, og  har som regel at vi aldri sender hjem en pasient med lekkasje - hvis det er et problem må vi bytte utstyr og finne en løsning som passer for akkurat den pasienten. 

Mennesker er tilpasningsdyktige - men likevel kan det være sårt

Emilie sier at de fleste pasientene takler det å få en pose på magen godt. Likevel er det mange som opplever en nedtur den første tida, at man blir satt litt tilbake.

– Men jeg opplever at de aller fleste kommer over det hinderet og klarer å tilpasse seg. Vi er ganske tilpasningsdyktige vi mennesker - heldigvis! Men selv om vi er tilpasningsdyktige så må man huske på at det er en stor endring i et menneskes liv. Jeg har mange ganger tenkt på hvordan jeg selv ville taklet å få en stomi. Man kan jo ikke si akkurat hvordan det er å ha stomi før man faktisk har hatt det selv. Alle stomisykepleiere vet at dette temaet kan være litt sårt, og det er forståelig at man på noen dager tenker, «hvorfor måtte det skje akkurat meg?». Det er derfor det er så viktig og givende for oss stomisykepleiere at vi har muligheten til å forberede mennesker best mulig på en så stor endring.

Givende arbeid

Emilie innrømmer ærlig at da hun gikk sykepleierutdanningen var hun ikke helt sikker på om hun hadde valgt rett yrke.

– Men i det jeg hadde vært på SiS-seminar og var i gang med etterutdanninga har jeg stadig tenkt at «dette liker jeg så godt!». Jeg elsker å jobbe med folk, og i stomisykepleien får man sjansen til å møte mennesker i sårbare situasjoner som setter sin lit til deg. Jeg synes det er veldig fint å jobbe sånn. Man kommer tett på folk og blir godt kjent med dem. Jeg vil gjerne være en trygg person pasientene kan stole på og snakke med. Jeg innså med denne utdanninga at det er mye praktisk arbeid også, med skift og stell. Det er så fint å være med på prosessen å lære en pasient skifteteknikkene slik at han eller hun kan mestre det selv - til de til slutt blir mye flinkere enn meg fordi de kjenner seg selv så godt.

 

- Hvordan er en god dag på jobb for deg?

– Det må være hvis jeg føler at det jeg har gjort har vært givende, at jeg har hjulpet noen. Det trenger ikke være stort, som for eksempel at jeg har tatt meg tid til å prate med noen. Er pasientene fornøyd er jeg også det, forteller Emilie.

Her må LMFs webredaktør virkelig skrive under på at dette klarer Emilie ypperlig. Emilie ble huka inn til framtidig intervju da webredaktøren var innlagt på St Olavs Hospital nå i sommer og var i ganske sjaber form. Det at Emilie er spesielt god til å prate med pasientene gjør ikke sykdommen bedre - men helhetsopplevelsen heves og man føler at man får lettet hjertet til noen som virkelig bryr seg.

Lyst å lese mer om denne opplevelsen? Akuttinnleggelse på gastroavdelingen under koronakrisen.

 

Emilies råd til deg som skal få stomi

– Hvis man vet at man skal få stomi så tror jeg at jeg selv hadde ønsket å snakke om noen som har eller har hatt stomi selv. Så mitt beste tips er å snakke med noen i tillegg til oss stomisykepleierne - som for eksempel en venn eller noen i Norilco (Norsk forening for stomi, reservoar og mage- og tarmkreft). Norilcos likepersonsjeneste bruker å ha jevnlige besøk på avdelinga. Da kommer de inn og spør om noen ønsker å prate med dem. Når vi stomisykepleierne har infosamtale på preoperativ klinikk hører det med at vi skal nevne likepersonsorganisasjoner. Jeg har ofte opplevd at flere pasienter ikke føler seg i form til å ta i mot besøk, men hos de som har tatt imot besøk av en likeperson har jeg kun fått positive tilbakemeldinger på. Jeg tenker at Norilco kunne vi nok brukt enda mer.

 

Emilies planer framover

Planen til Emilie er å fortsette å jobbe på sengeposten KGas1.

– Til daglig går jeg på vakt som spesialsykepleier, og i tillegg til det er jeg tildelt flere stomidager hvor jeg går «oppå» de andre for å gjøre stomirelatert arbeid. Dette har jeg akkurat startet med. På min første stomidag gikk jeg innom de pasientene som var aktuelle. Det kan variere hvor mange (kommende) stomipasienter vi har liggende inne, nettopp fordi vi er en akuttavdeling. Noen dager kan det være fem, andre dager ingen. Akkurat den første dagen var det ingen aktuelle pasienter, så jeg hjalp heller til på sengeposten. Jeg har også mulighet til å hjelpe til på den preoperative klinikken eller ved andre avdelinger, eller friske opp og vedlikeholde kunnskapen min ved for eksempel å være med i operasjonsstua for å observere. Som nyutdannet er det viktig for meg å opprettholde kunnskapen, lære mer og utvikle meg for å være en best mulig ressurs. Jeg gleder meg til å få masse erfaring. Jeg føler at jeg har lært så mye på studiet, så det blir fint å få brukt det mer, avslutter Emilie ivrig.

 

Følg gjerne med i LMFs serie «En verden av mageplager». Her kommer vi til å skrive artikler også om stomi etterhvert.