Når mat blir en fiende

Hva skjer når vi får en sykdom som forverres ved matinntak?

Publisert: 20.09.2020

Tekst: Marte Gylland Hegstad
Kilde: Shit Happens Episode 8: «Når mat blir en fiende» 
Foto: Pixabay

"Vi spiser jo ikke mat bare for å overleve; Vi spiser også mat nettopp fordi mat og glede henger sammen. Men hva skjer når vi får en sykdom som forverres ved matinntak?" 

spør Ida Vindstad seg i episode åtte av podcastserien Shit Happens.

I denne episoden har Ida tatt seg en prat med klinisk ernæringsfysiolog ved Modum Bad, Hilde Tveit Reiestad. I tillegg gjester også Heidi Theodorsen Skrattås, som har Crohns sykdom.

Er det maten som gjør oss syke, eller er det noe annet?
– De gode matopplevelsene kan fort bli snudd til vonde når vi har en fordøyelsessykdom. Det starter gjerne lenge før man får en diagnose, sier Ida og mimrer tilbake til barndommen.

Også Crohnssyke Heidi kjenner seg igjen. I begynnelsen trodde hun ikke mageplagene tydet på noe alvorlig, men at det rett og slett var noe man ikke tålte å spise.

– Den ene dagen tåler man noe, men den andre dagen ikke, forteller Heidi, som var gjennom et langt løp hos leger før hun endelig fikk en diagnose. For også legene trodde at hun hadde allergier/intoleranser.

– Jeg tror det er ganske mange som opplever dette lange løpet, legger Ida til.

Heidi er enig: - Det er ikke så lett å få en diagnose. Det blir etter hvert vanskelig å skjønne hva det dreier seg om.

Ida samtykker, og forteller at alt hun spiste gav henne problemer med kvalme, smerter og dogåing.

Tarmsykdommer kan være en utløsende årsak til spiseforstyrrelser
Ernæringsfysiolog Hilde Tveit Reiestad, som til daglig jobber med spiseforstyrrelser ved Modum Bad, understreker at tarmsykdommer kan være en del av årsaken til spiseforstyrrelser.

- Nettopp tarmsykdommen kan være en utløsende faktor i slike tilfeller.

Hilde synes det kan være vanskelig å vite hvor grensen går mellom en tarmsykdom og matproblematikk eller spiseforstyrrelse går. Dersom har en fysisk sykdom som gir sosiale begrensninger, vil dette etter hvert også påvirke psyken.

Ida kjenner seg igjen. Hun føler hun har mer kontroll selv dersom hun ikke spiser noe om hun skal bort, for eksempel.

– Da kan jeg i alle fall ikke bli slått ut noe sted hvor det blir krise. Og i perioder gir mat meg så lite godt at det er enklere å velge bort, erkjenner hun ærlig.

Av og til har Ida vært så sjuk at tarmene har lagt brakk mens hun har fått all næring gjennom blodet. Da denne perioden var over, var det ganske merkelig å skulle begynne å spise igjen:

– Jeg synes egentlig at det var kjempegreit bare å kunne slippe å spise!

Mangel på faglig input i matverdenen
Selv om tema mat kan være problematisk for mange med mage- og tarmsykdommer, det er likevel lite fokus på dette på sykehuset, forteller Ida.

– Der får du bare beskjed om å prøve deg fram selv, man får ikkeno´ konkrete tips. Og ernæringsfysiologen har du ikke sett, du får bare utdelt et ark, forteller Ida.

Slik har det vært hos Heidi også. Informasjonen hun har tilegnet seg om mat kommer fortrinnsvis fra Google. Hun måtte ty til det da hun ikke fikk tilgang til nok info fra fagfolk. Hun skulle så gjerne hatt noen som følger henne opp.

Ernæringsfysiolog Hilde Tveit Reiestad sier at dette er uholdbart.

– Pasienten bør få tilbud om samtaler med oppfølging over tid, da slike problemer varierer fra dag til dag og person til person. Man trenger hjelp til å finne ut av det individuelle.

Hvor kan jeg skaffe hjelp dersom jeg sliter med maten?
Tveit Reiestad anbefaler deg å besøke www.nettros.no (ROS) dersom du opplever utfordringer med maten.

ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser er en landsdekkende interesseorganisasjon for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp - for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende.

Dette er et lavterskeltilbud som ifølge Tveit Reiestad kan være det første steget dersom man er usikker på om man har en spiseforstyrrelse eller ikke. Man kan få hjelp via telefon, chat, epost eller personlige samtaler.

Man kan også kontakte Spiseforstyrrelsesforeningen på www.spisfo.no.

Dersom man etter hvert trenger mer hjelp, kan man dra til fastlegen som henviser deg for samtale med psykolog, enten hos BUP for barn og ungdom, eller hos DPS for voksne.

Lytt gjerne til hele podcastepisoden for å høre de erfaringene og rådene Ida, Heidi og Hilde har å dele med dere!