Du er nå logget inn!
LMF har fått tilsendt tips til mange utenlandske artikler og kilder som omtaler koronaviruset og mage-tarmsykdom.
Vi har registrert henvendelsene, men gjør oppmerksom på at LMF forholder seg til informasjon gitt av Folkehelseinstituttet og våre gastroleger her i Norge.
De norske gastroenterologene er klare over hvilken informasjon som ligger der ute.
Skulle det være noe av den informasjonen som er aktuell for oss her i Norge, vil LMFs medlemmer få beskjed om dette.
Foto: Pixabay
Leder i Norsk Gastroenterologisk Forening, Mette Vesterhus skriver dette i epost til LMF:
Det er naturlig å bli bekymret når det kommer en epidemi som den vi er rammet av nå med koronaviruset, og særlig dersom du har en kronisk sykdom og lurer på om du er i en risikogruppe.
Fortsatt er det vanskelig å ha full oversikt over alle risikofaktorer for å utvikle alvorlig sykdom dersom man smittes, men forskning foregår for fullt både i Norge og i resten av verden.
Fordøyelsessykdommer ikke knyttet til økt risiko
Inflammatorisk tarmsykdom i seg selv medfører ikke økt risiko for å få infeksjon med Covid-19. Covid-19 har hittil ikke vist seg å utløse forverring av inflammatorisk tarmsykdom. Fordøyelsessykdommer har ikke vært knyttet til økt risiko for død eller alvorlig forløp; de kjente risikofaktorene er diabetes, hjerte-kar-sykdom, kronisk lungesykdom, og eldre pasienter med nedsatt allmenntilstand.
Fortsett vedlikeholdsbehandling
Det viktigste for pasienter med inflammatorisk tarmsykdom, er å fortsette med igangsatt behandling, og ikke stanse behandling uten at dette skjer i samråd med behandlende lege. Det er vår sterke anbefaling at all vedlikeholdsbehandling som har effekt på tarmsykdommen fortsettes slik at en forverrelse av tarmsykdommen unngås. Vaksine mot influensa og pneumokokker anbefales for de som står på immundempende behandling.
Pasienter på immunsupprimerende medisin
Når det gjelder risiko ved bruk av immunhemmende (Imurel, Methotrexat, Puri-Nethol) og/eller biologiske legemidler (Remsima, Zessly, Humira, Hyrimoz, Stelara, Entyvio) så er foreløpige data sparsomme.
Mange leger både i Norge og f.eks. i UK som vi ser her, tenkte automatisk at det da ville være lurt å være «føre var» og behandle pasienter på slik behandling som en mulig moderat risikogruppe fordi vi så en teoretisk liten økt risiko for å pådra seg infeksjonen og mer alvorlig sykdom.
Imidlertid er det ingen observasjoner som tyder på at så er tilfelle.
Det ser ikke ut som at risikoen er økt for pasienter på immunsupprimerende behandling - men vi vet ikke det helt sikkert enda
Basert på data og opplysninger som vi nå har fått fra bl.a. Italia og Kina ser det ikke ut som at risikoen er økt for hverken transplanterte pasienter (med tung immunsuppresjon) eller andre pasienter på immunsupprimerende behandling.
Vi vet likevel ikke dette med sikkerhet ennå, og for nyre- og levertransplanterte pasienter synes Rikshospitalet det er tryggest å gå utfra at disse har en noe øket risiko forbundet med Covid-19, sammenliknet med friske personer i samme aldersgruppe. Pasienter med inflammatorisk tarmsykdom bruker imidlertid oftest lavere samlede doser av immunhemmende behandling, slik at evt. risiko vil være lavere. Et unntak gjelder behandling med prednisolon i høye doser som ser ut til å representere en risiko. Pasienter med slik behandling bør diskutere med sin lege.
Dersom personer som bruker immundempende medisiner blir syke, anbefales det å kontakte lege for råd i forhold til medisinering, prøvetaking og undersøkelse.
For øvrig anbefaler vi å følge Folkehelseinstituttets generelle råd og følge med på oppdateringer.
Vennlig hilsen
Mette Vesterhus
Leder av Norsk Gastroenterologisk Forening
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem