Det kommende året skal 450 pasienter inkluderes i den nye norske studien, som blir den mest omfattende i sitt slag i verden. Disse pasientene skal få 60 gram avføring ført inn i sin tarm gjennom et klyster.  

Forskningen stoppet opp 

Forskerne ønsker både å finne ut om IBS-pasienter opplever bedring etter FMT, om det finnes superdonorer og om det er noe ved IBS-pasientene sin tarmflora som gjør at det virker på noen og ikke andre. Det var doktorgradsstipendiat Peter Holger Johnsen som initierte dette studiet. Han jobber ved Indremedisinsk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Harstad. 

–Da jeg var i turnustjeneste i allmennpraksis, leste jeg en artikkel fra 1989 der man hadde opplevd svært gode resultater med fekal transplantasjon. Dette syntes jeg var helt fantastisk. Jeg leste forskningen i 2010 og jeg lurte på hva som hadde skjedd videre. - Ingenting?  

–Hva tror du dette skyldes? Var det ingen som hadde økonomisk interesse av å forske videre på dette? 

–Man kan ikke ta patent på avføring, men for vår del er det veldig interessant. Kanskje kan et legemiddelfirma forske videre på hva det er som virker og hvorfor det virker på noen og ikke andre, foreslår han som en idé til hvordan de med økonomiske interesser kan komme på banen. 

Gjennombrudd 

Dette var kort tid før Giulia Enders bok «Sjarmen med tarmen» som kom ut i 2014, og løftet temaet om tarmflora frem i folks bevissthet. Interessen for temaet har økt så kraftig, at Johnsen har slitt med å få ferdig doktorgradsavhandlingen. Hans opprinnelige idé var å gi FMT til IBS-pasienter, men i mellomtiden ble det utlyst store forskningsstipender både for ME-pasienter og de som lider av overvekt. Sykehuset er nå godt inne i inkluderingen av disse pasientgruppene, og turen er kommet til IBS-pasientene. 

Forstudien på IBS-pasientene ble ferdigstilt i 2017. 90 pasienter fikk FMT og av disse opplevde 65% bedring av symptomene. «Number needed to treat» var 5. Dette er et tall forskere opererer med for å se hvor mange man statistisk sett må behandle for at det skal ha effekt. 

–Det er veldig gode resultater, sier Johnsen. 

Glad for denne forskningen 

Alle helseregionene skal delta i forskningen, som vil utføres ved Haukeland universitetssykehus, Ålesund sykehus, Oslo universitetssykehus, Sørlandet sykehus og UNN Harstad. En tredjedel av de som deltar i studien vil få placebo, noe som i dette tilfellet betyr sin egen avføring. I alt 3 donorer vil betjene alle de andre.  

LMFs seniorrådgiver Arne Schatten representerer LMF som brukermedvirker i forskningsprosjektet.  

–Det er en viktig rolle, ikke minst med tanke på å kjenne nettverket og kunnskapen rundt IBS og FMT. Videre er det viktig å ivareta pasientgruppen og se forskningen fra et pasientperspektiv, sier han. 

Schatten ble svært begeistret da han hørte at man skulle i gang med denne forskningen. 

–Det er stort at denne forskningen på 450 pasienter er godkjent og finansiert. 11% av den globale befolkningen har IBS og 50-70% har vedvarende symptomer 10 år etter diagnose. Det understreker viktigheten av at pasientforeningene engasjerer seg innen forskning og deltar i de prosjekter vi ser er vesentlig i forsøk på å bedre hverdagen til flest mulig i pasientpopulasjonen, sier LMFs seniorrådgiver.

Dette er kun et utdrag av artikkelen. I Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) sitt medlemsblad, Fordøyelsen utgave 1 - 2020, kan du lese resten av saken og flere andre saker om tarmfloraens betydning for personer med fordøyelsessykdommer.