Uførereformen – Den halve reformen

Å få uføre i arbeid er vanskelig uten arbeidsplasser.

Publisert: 30.08.2018

I vår fridde NAV til de uføre og ba om hjelp for å finne ut hvordan de skulle få flere uføre i arbeid. Vi delte linken på vår nettside der NAV oppfordret alle aktuelle å kontakte NAV. Kanskje du var en av de som meldte seg?

LMF er forundret når NAV nå organiserer en intervjurunde som i realiteten innebærer at bare noen få uføre kan delta (se tekst på bildet). Ønsker NAV virkelig kun å intervjue de uføre i Oslo sentrum, eller mener NAV at uføre fra andre steder selv skal ta kostnaden med å reise til Oslo for intervju?
 

Bakgrunnen for undersøkelsen er "Ny uførepensjon" som ble innført i 2015.
Reformen ble ingen suksess. I artikkelen under, som ble publisert i Fordøyelsen nr. 4/2016, kan du lese hva forskerne mente gikk galt.

 

 

 

 

 

Uførereformen – Den halve reformen​
Tekst: Anne Kristin Rødelv

Den nye uførereformen ble vedtatt av et samlet storting og iverksatt i januar 2015. Reformen skulle gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd, men rapporten «Uførereformen - Konsekvenser for yrkesaktiviteten» som ble presentert av Forskningsstiftelsen Fafo høsten 2016, viser at reformen ikke har ført til økt arbeidsdeltakelse.

Hovedkonklusjonen, seks måneder etter innføringen, er at reformen verken påvirket faktisk eller ønsket arbeidstilknytning. Rapporten peker på flere årsaker til at reformen ikke førte til ønskede endringer:

Ut fra undersøkelser gjort av NAV i 2014 oppgav to av tre uføre at de var kjent med at det skulle gjennomføres en ny reform. Halvparten mente at regelverket ville gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd. Kun en av ti trodde at de kom til å jobbe mer som følge av reformen. I følge forskerne Magne Bråthen og Roy A. Nilen var nedslagsfeltet derfor begrenset. Rapporten viser at 7% av de som var utenfor arbeidsstyrken ønsket å jobbe. 1% var aktive jobbsøkere. 25.600 (0,5%) hadde et arbeidsforhold og ønsket å jobbe mer. I flg. forskerne er ikke dette en stor gruppe.

Manglende kunnskapen om reformens konsekvenser
Bare en av tre hadde god kjennskap til hvordan de selv ble berørt, kort tid før reformen ble iverksatt. Informasjonen som ble gitt i forbindelse med reformen, var vanskelig og ufullstendig. Dette kartla en erfaringssamling hos FFO i mai. Dette så ut til å gjelde både informasjon fra NAV og Skatteetaten, fortalte fagpolitisk rådgiver Grete Crowo i FFO.

NAV sendte ut informasjonsbrev og opprettet egen webside for å informere om regelendringene og konsekvenser for den enkelte. Likevel var de økonomiske beregningene uklare. Hvordan skatten ville bli påvirket av dette var det mange som ikke fant ut av. Dette ble først klart ved første utbetaling i 2015. Erfaringssamlingen viste at mange fikk store og utilsiktede endringer i økonomien. Store endringer for de som allerede hadde en sårbar økonomi. 

Dette resulterte i mange avisoverskrifter i perioden rundt lanseringen. Noe som svekket folks tillit til reformen. Reformen skulle være positiv for mange med restarbeidsevne. Istedenfor fikk den et negativt omdømme allerede før den ble innført.

Økt arbeidsledighet
Rapporten peker også på at arbeidsledigheten økte fra 3,5% til 4,4% i perioden hvor effektene av uførereformen ble analysert. Tidligere studier viser at nedgangstider slår hardest ut på yrkesdeltakelsen blant de som står langt unna arbeidsmarkedet.

Den halve reformen
Forsker Knut Røed ved Frischsenteret kommenterte også reformen.Han fortalte at måten reformen er utformet på, ikke gjør det opplagt at man bør forvente en umiddelbar effekt.
– Reformen er utformet for å balansere to hensyn: Det skal være lønnsomt å jobbe, men ikke på en slik måte at det blir attraktivt å være ufør.
Han mener at det tar tid før man ser de langsiktige virkningene.

Reformen hadde gode intensjoner, men økonomiske insentiver er ikke nok. Å få uføre i arbeid er vanskelig uten arbeidsplasser. Rapporten etterspør derfor om ikke arbeidsgiverne bør ta et større ansvar.

I flg. FFO har antallet funksjonshemmede som er i jobb falt de siste ti årene. Dette til tross for IA-avtale og bred politisk enighet om at flere funksjonshemmede må få innpass i arbeidsmarkedet. 

Røed definerer derfor den nye uførereformen som en «halv reform».
– Det man har hatt fokuset på er tilbudssiden. Den andre halvdelen som man ikke har gjort noe med, er etterspørselssiden. Han påpeker at for å få de uføre ut i jobb, må det finnes arbeidsgivere som ønsker å ansette uføre.

 Tilrettelegging
– Det vil kreve et systematisk arbeid å sørge for jobber for denne gruppen. Det kan for eksempel være øremerkede og tilrettelagte stillinger. Dette vil gi muligheter for å kombinere arbeid og trygd. Røed har tidligere tatt til orde for å gjøre mer bruk av gradert uføretrygd, sammen med lønnstilskudd og tilrettelagte jobber i offentlige sektor.

Røed sier at selv om man ikke ser ønsket respons på innføringen av den nye uførereformen, er ikke dette en reform uten muligheter.

– Den nye uførereformen gir et grunnlag som kan bygges videre på fremover. På lengre sikt vil det ligge et stort potensiale i muligheten til å kombinere arbeid og pensjon. Denne reformen er et viktig grep for å øke sysselsettingen av uføre, men det er ikke nok. Uten at man gjør noe med etterspørselssiden vil virkningene  av reformen bli begrenset.

Arbeidsevnen til uføre kan forandre seg over tid
I oktober ble artikkelen «Jobber de uføretrygdede mer etter uførereformen i 2015?» publisert i Arbeid og velferd som er et fagtidsskrift i NAV. Også her konkluderes det med at den nye reformen har hatt få konsekvenser for arbeidsdeltakelsen for de uføre:

I modellen for arbeidstid finner vi at uføretrygdede med 100 prosent uføregrad og minimum ett registrert arbeidsforhold, har hatt en økning på 1,0 arbeidstime per uke, eller 7,5 prosent sammenlignet med før uførereformen. For uføretrygdede med gradert uførhet finner vi ingen signifikant endring i antall arbeidstimer. I modellen som estimerer sannsynligheten for å være i arbeid, finner vi ingen signifikant endring for personer med 100 prosent uføregrad, men i gruppen med gradert uførhet har sannsynligheten for å være i arbeid sunket med 1,9 prosent.

Et viktig funn i analysen er altså at det er personer med høy uføregrad som har respondert positivt på reformens økonomiske insentiver til å arbeide. Dette viser at det ikke nødvendigvis er en sammenheng mellom uføregrad og restarbeidsevne, men at arbeidsevnen til uføre kan forandre seg over tid.

Husk at du som er medlem i LMF kan logge deg inn på Min side for å lese tidligere utgaver av Fordøyelsen i vårt digitale arkiv. Er du ikke medlem? Meld deg inn her!