Du er nå logget inn!
Denne teksten ble først trykket i Fordøyelsen nr. 1 - 2016. Husk at du som er medlem i LMF kan logge deg inn på Min side for å lese tidligere utgaver av Fordøyelsen i vårt digitale arkiv. Er du ikke medlem? Meld deg inn her!
Tekst: Mari Borge Eskerud, Norene Grytten Kjøsnes og Torunn Knudsen, kliniske ernæringsfysiologer ved Poliklinikk for utredning av cøliaki og matintoleranse
Lovisenberg Diakonale Sykehus har nesten 130 års tradisjon med å tilby spesialisthjelp til pasienter med mage-tarmsykdommer. I 2015 fikk vi mulighet til å starte en egen poliklinikk for utredning av cøliaki og matintoleranse gjennom finansieringsordningen «Raskere tilbake». Teamet består av leger, kliniske ernæringsfysiologer og sykepleier, og pasientgruppen har ulike fordøyelsesplager, irritabel tarm og/eller selvrapportert matoverfølsomhet. Etter medisinsk utredning som utelukker sykdommer som klassisk cøliaki, betennelsessykdommer og kreft, samarbeider klinisk ernæringsfysiolog og lege om videre utredning med tanke på matintoleranse. For nærmere informasjon, se www.lds.no (søkeord «matintoleranse»). Denne artikkelen omhandler klinisk ernæringsfysiologs rolle i arbeidet med pasientgruppen.
Vår behandlingsmodell
Ernæringsoppfølgingen starter med en gruppetime med generell informasjon, individuell kartlegging og mulighet til å møte andre i samme situasjon. Videre oppfølging er individuell, og gir derfor stort rom for tilpasning av kosten til den enkeltes behov. Vi starter med en grundig kartlegging av alle forhold som kan påvirke mage-tarmfunksjonen, deriblant livssituasjon og livsstil, matvaner, hvilke kostendringer man har forsøkt tidligere, andre helsetilstander man må ta hensyn til, og hvor store endringer den enkelte har kapasitet og lyst til å gjennomføre.
Vi kan benytte ulike eliminasjonsdietter for å oppnå symptomfrihet, men mange trenger kanskje bare å jobbe med å spise regelmessig, sette av tid til måltidene og redusere enkeltmatvarer eller matvarekombinasjoner som gir plager. Derfor er det veldig individuelt hvilket kosthold våre pasienter har når de går ut døra etter avsluttet ernæringsbehandling.
FODMAP er ikke en religion
FODMAP er et fantastisk verktøy som blir stadig mer kjent blant helsepersonell og i befolkningen. Ved Lovisenberg har vi lenge gitt råd om å begrense mange av disse matvarene til pasienter med matintoleranse, og da forskere ved Monash University lanserte FODMAP-konseptet (1), var vi tidlig ute med å benytte dette verktøyet i behandlingen. Konseptet innebærer en systematisk uttesting av ulike undergrupper av karbohydrater som kan gi fordøyelsesplager. Det betyr likevel ikke at streng FODMAP-redusert kost er det eneste riktige for alle personer med matintoleranse.
Teamet bak FODMAP-konseptet anbefaler at man får opplæring i FODMAP-redusert kost av klinisk ernæringsfysiolog fremfor selvstudium via bøker og nettsider, for å sikre at kostholdet blir individuelt tilpasset, så variert som mulig, og ernæringsmessig fullverdig (1). Engelske retningslinjer anbefaler det samme (2)
Forvirring rundt spelt
Vi har registrert at enkelte mener vi på Lovisenberg ikke har forstått FODMAP-konseptet, blant annet fordi vi ikke fraråder spelt. Det stemmer at spelt brukt i vanlig brød inneholder en del fruktaner, men innholdet er likevel lavere enn i hvete. Vi opplever også at mange av våre pasienter tåler speltmel godt, og at dette er til stor glede i et kosthold uten så mange andre kornslag. Derfor vurderer vi i hvert tilfelle om vi skal utelukke spelt og andre kornslag helt, eller prøve med en liten mengde speltprodukter fra starten av. Denne vurderingen avhenger i stor grad av den enkeltes tidligere erfaringer og symptombilde.
Min tarm er ikke lik din tarm
Kunnskapen om hva som forårsaker matoverfølsomheten og hvorfor vi har ulik toleranse, er fortsatt mangelfull. Interessant nok kan ulike behandlingstiltak gi tilnærmet like resultater. En svensk studie fra 2015 sammenlignet effekten av FODMAP-redusert kost og tradisjonelle råd ved irritabel tarm, og fant at begge diettene ga god symptomlindring hos ca. halvparten av deltagerne (3). Nye behandlingsforsøk med såkalt hypnoterapi som et alternativ til diett, har også vært lovende (4).
Derfor er det viktig med en ydmyk holdning til at kunnskap er «ferskvare». Vi følger med på forskningen for å utvide vår «verktøykasse». Et viktig mål for behandlingsopplegget vårt er at pasientene skal finne ut av hva de tåler godt og hva de tåler dårlig, slik at de kan gjøre bevisste valg og bli tryggere på hvordan tarmen vil reagere.
Referanser:
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem