– Det er utrolig morsomt å se hvor mange som blomstrer!

Store øyne følger nysgjerrig på storskjermen. I salen sitter det mennesker fra alle kriker og kroker i Norge, men alle har et felles mål. De ønsker å mestre sykdommen sin.

Publisert: 27.01.2023

Av: Hege Williams

16 deltagere er med på årets mestringskurs på Lillestrøm i regi av Mage-tarmforbundet. For noen er dette deres første kurs – for andre er dette deres sjanse til å hjelpe mennesker som befinner seg i samme situasjon.

Én ting er sikkert. Sykdommen har tatt for mye plass og det er på tide å ta tilbake kontrollen.

 

Måtte finne ut av selv

Mai Østbø er foredragsholder og leder i Likepersonsgruppen til Mage-tarmforbundet. Hun har mange års erfaring bak seg som foredragsholder i forbundet og har i tillegg vært arrangør for en rekke aktiviteter underveis. Hennes første møte med ordet mestring var på sykehuset, da hun selv fikk en mage-tarmsykdom. Der oppdaget hun raskt hvor sykehusets rolle endte, og hun selv måtte ta over.   

– På slutten av 90-tallet fikk jeg beskjed av sykehuset om at jeg bare måtte dra hjem og mestre dette. Dette var før ordet mestring var kjent også. Men hvordan gjør jeg det, spurte jeg. Det må du finne ut av selv, var svaret. Det synes jeg var så fryktelig vondt å høre.

– Det er ikke kjekt for pasienter i dag heller og bli fortalt at de bare må gå hjem og mestre det, sier hun.

Stress: – Mange av oss er veldig stressa. Vi er stressa i hodet og vi er stressa i kroppen. Dette er litt dumt å si, men dette er en sykdom folk ikke liker å snakke om, sier Mai Østbø. Hun er foredragsholder og lærer bort teknikker for å takle stress på mestringskursene. Foto: Hege Lianne Williams.

 

Dette møtet ble også starten på Mai sin viktige rolle som likeperson. Siden den gang har hun holdt en rekke foredrag i Mage-tarmforbundet Rogaland og sentralt, og hun har jobbet aktivt for å få i gang likepersonskurs i forbundet. I dag er hun en stolt og dyktig kursholder som stråler tillit. Kursdeltagerne kommer ofte tilbake til henne med svært gode tilbakemeldinger, skryt og ros.

– Det er en god følelse å se at det jeg har lært meg selv, kan andre også få hjelp av! Når jeg ser at det hjelper andre, føles det plutselig ut som at jeg har en plass her jeg også. Selv om jeg er ufør, så har jeg faktisk noe å bidra med. Den følelsen tror jeg mange mangler.

Mange pasienter har vansker for å snakke om sykdommen sin, spesielt når det er en mage-tarmsykdom. Noen sliter også med å bare uttale ordene, forteller Mai. Derfor er hun bevisst på valgene hun gjør underveis slik at alle skal føle seg komfortable på kursene.

– Jeg prøver å være veldig inkluderende. Jeg ser gjerne etter de som ser mye ned. De prøver jeg å fange opp i pausen for å snakke litt med. Sånn kan de få en relasjon som gjør at de faktisk våger å snakke til slutt, avslutter hun.

 

Blir aldri utlært

Det er ikke bare deltagerne som får bruk for verktøyene som læres bort. Også kursholderne selv drar nytte av å være til stede. En av de er Ragnhild Arentz. Hun er kontaktperson for Oslo og Omegn i Mage-tarmforbundet. Ragnhild er rask til å svare på hvorvidt hun bruker teknikkene i sin hverdag.

– Jeg kommer aldri til å bli utlært i hvert fall, ler hun.

I tillegg til å være kursholder og støtteperson for deltagerne, er det spesielt én ting hun legger merke til for hvert kurs.

– Det er utrolig morsomt å se hvor mange det er som blomstrer! Jeg husker spesielt én deltager - hun satt helt innover bøyd og sa ikke et ord. Men hun mer eller mindre dansa på bordet da hun var ferdig med kurset. Det gir oss så utrolig mye glede å se at folk blomstrer sånn, avslutter Ragnhild.

 

–​Annerledes å faktisk være her

Deltager Hege har vært medlem i Mage-tarmforbundet i mange år. Men det er første gang hun deltar på mestringskurs. Hun er sikker på at slike kurs vil være til nytte for mange.

– Det er mye informasjon å ta med seg, men det er lærerikt. For pårørende også. Jeg tenker at uansett hvilken sykdom man har, så bør man være med på et mestringskurs.

Hvordan synes du oppmøtet har vært på kurset?

– Det har vært veldig bra oppmøte! Det er annerledes å faktisk være her, enn å bare lese om det i bruddstykker på internett.

Du har vært her i to dager. Føler du at du tar med deg noe nytt hjem?

– Ja, absolutt!

Kursholder Johny Ferbu er også enig i at pårørende kan lære mye ved å delta på mestringskursene. Han opplever at pårørende ofte sitter med en følelse av å være alene.  

– På vårt forrige kurs var det med tre pårørende. De fikk alle en aha-opplevelse, og plutselig satt de ikke alene med følelsen av å være hjelpeløse. Det kan være vanskelig når den kjære er veldig dårlig. Pårørende synes derfor det var deilig å ikke måtte gå alene.

 

Det som teller: Johny Ferbu er ikke i tvil: – Bare det å vite at du har hjulpet en. Det er det som er hele gleden. Det er det som teller. Foto: Hege Lianne Williams. 

 

Etterspurt kurs

Johny har også mange års arbeid bak seg i forbundet. Han er i dag leder for Mage-tarmforbundet Innlandet. Sammen med Ragnhild Arentz og Bjørn Thore Wallin, fikk de jobbet frem tilbudet om mestringskurs for voksne.

–  Mage-tarmforbundet hadde ikke særlig mye for voksne den gangen, derfor valgte vi å gå for mestringskurs. Kursene våre begynte i 2018. Vi startet planleggingen våren 2018 og ingen trodde vi skulle klare å få til dette på så kort tid. Men det fiksa vi! Vi dro sammen alt i løpet av tre-fire måneder. Og når vi la det ut for første gang, var det første kurset fullt fire timer etterpå, avslutter han.

Bare de siste fire årene har Mage-tarmforbundet utviklet seg mye, mener Bjørn Thore Wallin. Han synes det er viktig at forbundet stadig utvikler seg og tilpasser seg pasientenes ønsker.

Handler om mestring: – Jeg føler mye mestring og det er gøy å hjelpe andre medlemmer, forteller Bjørn Thore Wallin. Foto: Hege Lianne Williams. 

 

–  Vi jobber mer retta mot pasienter nå. Vi ser hvor det trøkker hen, så går vi der. Mange har skrytt av kursene våre og sagt at de får god hjelp. Og kursene har bare blitt bedre og bedre for hver gang. Vi lærer av våre feil og sånn sett blir det også en mestring for oss.

–  Vi synes bare det er gøy å hjelpe andre, avslutter Bjørn Thore.