Tekst og foto: Miriam Ekelund 

På bildet: LMFs Arne Schatten (t.v.) og Mads Johansson var svært overrasket etter møtet med Arbeids- og velferdsdirektoratet 6. september i år. De hadde forventet en medisinsk diskusjon om hvorvidt IBS-pasienter kvalifiserer for å få grunnstønad for fordyret kosthold, men istedenfor dreide diskusjonen seg utelukkende om penger. 

LMF har nå opprettet Facebook-gruppen “Vi som søker grunnstønad for IBS”. Bli gjerne med der slik at dere kan utveksle erfaringer i og etter søknadsprosessen!

– Her har vi samlet masse medisinsk dokumentasjon for å bevise at lavFODMAP-dietten hjelper de med IBS, så var det bare kostnadene det stoppet på, sa en svært overrasket Arne Schatten etter møte med Arbeids- og velferdsdirektoratet 6. september i år. Han er seniorrådgiver i LMF og møtte NAV sammen med generalsekretær Mads Johansson og Miriam Ekelund som er redaktør i Fordøyelsen. 

Lovstridig 
Målet med møtet var å få NAV til å ta irritabel tarmsyndrom (IBS) inn i rundskrivet over diagnoser som automatisk kvalifiserer for grunnstønad for fordyret kosthold. Slik det er i dag, får IBS-pasienter en individuell saksbehandling basert på medisinsk dokumentasjon og kvitteringer som viser merutgifter til kosthold.  

LMF har i innspill til statsbudsjettet 2019 og ved høring til grunnstønadsordningen i mai i fjor, argumentert for at personer med IBS som har effekt av lavFODMAP-dietten må få grunnstønad for å dekke dyrere kosthold. Det er vitenskapelig bevist at 70% av IBS-pasientene opplever symptomlindring ved å gå på lavFODMAP-dietten. LMF mener lavFODMAP-dietten klart medfører økte kostnader for den enkelte. Det støttes også av fagmiljøer. 

– Ved FODMAP-reduksjon vil man se at gluteninntaket typisk også faller. Dette kostholdet er noe dyrere enn vanlig kost og kostbehandlingen er etterhvert veldokumentert og anerkjent i fagmiljøene. FODMAP-redusert kost bør derfor vurderes for økonomisk støtte fra NAV, har professor Jan Gunnar Hatlebakk ved Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage- og tarmsykdommer tidligere skrevet til LMF. 

LMF mener derfor at det er i strid med Lov om folketrygd å ikke gi grunnstønad til alle de IBS-pasientene som har god effekt av denne dietten. 

NAV er ikke uenig i de medisinske argumentene LMF kommer med. Under møtet informerte Arbeids- og velferdsdirektoratet om at de hadde en grundig gjennomgang av lavFODMAP for IBS-pasienter i 2016. De konkluderte med: “NAV er av den oppfatning at dietten kan anses som vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis. Dette begrunnes med at det er gjort flere systematiske undersøkelser som viser at lavFODMAP-dietten gir betydelig bedre symptomlindring enn vanlige dietter. Når det gjelder kravet til varighet, anses dette også som oppfylt. Selve tilpasningen til dietten går over noen uker, men de fleste vil fortsette på dietten livet ut, eller i hvert fall i et slikt omfang at varighetskravet anses oppfylt.”  

Ikke dyrt nok 
Til tross for at dietten er medisinsk anerkjent av NAV, vil de ikke ta dette inn i sitt rundskriv over diagnoser som automatisk kvalifiserer for grunnstønad. Under møtet kom det frem at årsaken til dette er at under gjennomgangen i 2016 konkluderte man med at dietten ikke er dyr nok. 

– Når det gjaldt utgiftsnivået, mente man at kostholdet ikke var uforholdsmessig dyrt i forhold til normalt kosthold.  Utgiftene vil kun unntaksvis komme opp i grunnstønad sats 1, sa Arbeids- og velferdsdirektoratets saksbehandler under møtet med LMF. 

Saksbehandleren informerte om at det må tas en del andre hensyn også siden det finnes mange diagnoser og et rundskriv ikke kan romme alt. LMFs generalsekretær er sterkt uenig i at en slik “plassrestriksjon” bør ramme IBS-pasienter. 

- Av alle tenkelige diagnoser som eksisterer er fordøyelsessykdommer trolig en av de diagnosegruppene hvor dietthensyn er viktigst. Våre diagnoser angriper det organet hvor mat opptas. Man trenger derfor ikke å være rakettforsker for å forstå at mat påvirker oss med fordøyelsessykdom, og det fremstår som merkelig at NAV ikke finner plass til oss i dette rundskrivet. Spesielt når det foreligger vitenskapelig dokumentasjon på at diett virker for våre medlemmer, sier han. 

Kan være dyrere enn cøliaki
En person med cøliaki må gå på livslang glutenfri diett. Diagnosen står i NAVs rundskriv og gir derfor automatisk grunnstønad sats 3 (1372 kr per måned) for personer i alderen 5-30 år og sats 2 (1047 kr per måned) for øvrige aldersgrupper. Følger man LavFODMAP-dietten nøye, innebærer det at man må unngå fruktaner som finnes i de fleste glutenholdige matvarer, at man må sløyfe stort sett all ferdigmat og mange meieriprodukter, for å nevne noe.   

– Hvordan kan dere konkludere med at dietten ikke er dyr nok når den for mange kan være dyrere enn dietten for personer med cøliaki, spurte LMF under møtet. 

NAV svarte med at lavFODMAP er en diett der man prøver ut mye for å finne ut hva man tåler og ikke. Etter noe tid trenger man ikke nødvendigvis å følge hele dietten. Arbeids- og velferdsdirektoratets saksbehandler sa seg interessert i å motta dokumentasjon fra LMF som kan bevise at dette kostholdet er dyrere for mange av våre medlemmer. De trenger imidlertid at man tar vare på kvitteringer i 3 måneder og dokumentasjon fra et betydelig antall personer. 

"Jeg synes det blir en ansvarsfraskrivelse å skyve dokumentasjonskravet over på oss."

- Den er litt for billig. Her varsler vi om at lovverket ikke følges og istedenfor å gjøre noe med det, spiller de ballen over til en liten organisasjon med 2,5 årsverk, sa Mads Johansson etter møtet. 

Facebook-kampanje 
Siden LMF ikke har kapasitet til et slikt omfattende dokumentasjonsprosjekt, har han et annet forslag til hvordan problemstillingen kan synliggjøres for NAV. 

"Jeg vil oppfordre alle medlemmer som går på lavFODMAP-diett og som har effekt av det til å dokumentere at det er dyrere og søke om grunnstønad. Hvis vi får 50 til 100 personer til å sende inn søknad med kostnadsdokumentasjon, så må NAV begynne å ta oss på alvor, sier han." 

For å finne ut om man har rett på grunnstønad på grunn av fordyret kosthold, må man først få legen til å vise at man har diagnosen IBS og har opplevd symptomlindring ved bruk av lavFODMAP-dietten.

Deretter må man ta vare på alle kvitteringer for matkjøp i 3 måneder. SIFO har beregnet hva som er “normale” matutgifter per måned (se tabell for de ulike aldersgruppene).

For å kvalifisere for grunnstønad, må man ha merutgifter på mat som tilsvarer minst grunnstønad trinn 1 (686 kr, se tabell). En voksen kvinne på 50 år har for eksempel et “normalbudsjett” på 2360 kr.  Dersom vi legger på grunnstønad trinn 1, ser vi at hun må ha minst 3046 kr i månedlige matutgifter for å kvalifisere for å få grunnstønad. 

LMF har nå opprettet Facebook-gruppen “Vi som søker grunnstønad for IBS”. Bli gjerne med der slik at dere kan utveksle erfaringer i og etter søknadsprosessen!