Innspill til statsbudsjettet 2020

Les hva LMF synes om kutt i AAP og lovstridighet rundt tildeling av grunnstønad til fordyret kosthold ved diett

Publisert: 05.11.2019

Tekst: LMF
Foto: Pixabay

Dette er kopi av innspill som er oversendt arbeids- og sosialkomiteen fra LMF. 

Kapitler fordelt til arbeids- og sosialkomiteen

Innledning
Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) representerer personer med fordøyelsessykdommer og mageplager, slik som ulcerøs kolitt, Morbus Crohn, irritabel tarmsyndrom (IBS), refluks, gastroparese med mer. Symptomer på sykdommene kan innebære hyppig diare, blod i avføringen, feber, forstoppelse, luftplager, nedsatt immunforsvar, oppkast, utmattelse med mer.

Vi sender her over våre innspill til kapitler i statsbudsjettet 2020 som er fordelt til arbeids- og sosialkomiteen.

Grunnstønad til fordyret kosthold ved diett – Kap. 2661, post 70.
Prinsippet om likhet for loven står sterkt i norsk og internasjonal lovgivning. Til tross for dette, opplever dessverre ikke Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) at det er likhet for loven på alle områder slik det er i dag. I stedet opplever vi at systemet svikter oss. Systemet svikter oss når det gjelder grunnstønad på grunn av fordyret kosthold ved diett. LMF representerer nemlig en gruppe mennesker som feilaktig står utenfor dagens ordning. Gruppen vi henviser til er personer med irritabel tarmsyndrom som går på lavFODMAP-dietten. Denne gruppen er i dag utelatt fra NAVs rundskriv, og får avslag på søknad om grunnstønad. At denne gruppen verken er nevnt i rundskrivet eller får innvilget grunnstønad mener vi ikke bare er urettferdig, men også lovstridig. Det er nemlig for lengst vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent i medisinsk praksis at lavFODMAP-dietten er en nødvendig spesialdiett for irritabel tarmsyndrom. Det eksisterer bred enighet blant forskere om at lavFODMAP-dietten reduserer plagene og forbedrer helsesituasjonen for personer med irritabel tarm. Dette bekreftes blant annet i Nanayakkara et.al. (2016) sin oppsummering av eksisterende forskning, hvor det hevdes at flertallet av IBS-pasienter blir bedre av å følge lavFODMAPdietten. Dette ble også påpekt i rapporten til Proba samfunnsanalyse og Rambøll om «Gjennomgang av grunnstønadsordningen». Også Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer, som består av Norges fremste forskere og eksperter på fagfeltet, sverger til lavFODMAP-dietten og viser til at den har vitenskapelig dokumentert effekt. 

Ettersom lavFODMAP-dietten både er vitenskapelig dokumentert og alminnelig anerkjent, oppfyller dietten folketrygdloven § 6-3. bokstav f), og dietten skal i prinsippet kvalifisere til grunnstønad. Likevel opplever vi at våre medlemmer får avslag når de søker om grunnstønad. I et møte med Arbeids- og velferdsdirektoratet den 6. september i år, fikk vi vite at årsaken til at personer med irritabel tarm som går på lavFODMAP-dietten får avslag, er fordi NAV mener dietten ikke er dyr nok. Vi stiller oss svært undrende til denne konklusjonen. FODMAP står for Fermenterbare Oligosakkarider, Disakkarider, Monosakkarider og Polyoler. Innenfor oligosakkarider, finner vi blant annet fruktaner, som det finnes mye av i kornsortene hvete, rug og bygg. Disse kornsortene inneholder også gluten. Man må dermed unngå glutenholdige produkter når man følger lavFODMAP-dietten, ikke på grunn av glutenet i seg selv, men på grunn av fruktanene som finnes i de glutenholdige produktene. Siden en person med cøliaki kvalifiserer for å få grunnstønad ved å holde seg unna glutenholdig mat, så mener vi det er selvmotsigende at personer med IBS ikke kvalifiserer for grunnstønad for den samme diettrestriksjonen. I begge tilfeller blir nettopp flertallet av personene bedre av å holde seg unna glutenholdige matvarer. Det er her vi mener det ikke er likhet for loven. I tillegg til å unngå glutenholdig mat, må man unngå laktose og de fleste ferdigmatvarer når man følger lavFODMAP-dietten. Dette betyr at mye av maten må lages fra bunnen av. Dietten vil derfor gi merutgifter. Denne konklusjonen støttes også av Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer.

«Ved FODMAP-reduksjon vil man se at gluteninntaket typisk også faller. Dette kostholdet er noe dyrere enn vanlig kost og kostbehandlingen er etter hvert veldokumentert og anerkjent i fagmiljøene. FODMAP-redusert kost bør derfor vurderes for økonomisk støtte fra NAV.»  

Jan Gunnar Hatlebakk, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer

Legemidler har ingen dokumentert plass i behandlingen av IBS, og lavFODMAP-dietten er det eneste som har vist seg å ha dokumentert effekt. Vi ber dermed arbeids- og sosialkomiteen om å ta tak i denne saken og hjelpe oss med å få IBS og lavFODMAP-dietten inn i rundskrivet til NAV, slik at denne gruppen kan få innvilget sin rettmessige grunnstønad.

Kutt i arbeidsavklaringspenger til de under 25 år - Kap. 2651, post 70.
Regjeringen foreslår at minsteytelsen for arbeidsavklaringspenger (AAP) til nye mottakere under 25 år reduseres fra 2 G til 2/3 av 2 G fra 1. februar 2020. Dette innebærer en reduksjon i minstesatsen fra ca. kroner 198 000,- til rundt 130 000,-. Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer er svært kritiske til dette forslaget. Fordøyelsessykdommer bryter som oftest ut i ung alder og dette kuttet vil derfor ramme mange av våre medlemmer meget hardt.

Vi ser at begrunnelsen for kuttet blant annet er at regjeringen mener unge på arbeidsavklaringspenger får en høyere inntekt enn sine jevnaldrende som ikke er på arbeidsavklaringspenger. Denne sammenligningen mener vi blir helt feil. Som arbeidsfør ung voksen har du enten mulighet til å jobbe fulltid eller jobbe deltid ved siden av studier. Den samme inntektsmuligheten har ikke våre medlemmer, da de færreste klarer å jobbe mens de mottar AAP. Som nevnt er symptomer på fordøyelsessykdommer hyppig diare, blod i avføringen, feber, forstoppelse, luftplager, nedsatt immunforsvar, oppkast, utmattelse med mer. Våre medlemmer er dermed ofte svært syke og trenger først og fremst å finne en behandling eller et tiltak som gir bedre helse for dem. De blir ikke friskere av tettere oppfølging fra NAV. De blir heller ikke friskere av å få redusert sin AAP. Det fører bare til fattigdom.

Vi vil presisere at vi ikke er kritiske til bedre oppfølging fra NAV, men vi mener det er helt urimelig å finansiere denne oppfølgingen ved å kutte i AAP til våre unge medlemmer. Som ung og nydiagnostisert med en fordøyelsessykdom er det ofte mye å sette seg inn i. Flere må forsøke ulike behandlinger før man finner en behandling som fungerer og som ikke gir bivirkninger. Noen må også gjennom kirurgi. Mange må legge om kostholdet og vil bruke mer penger på mat. Andre opplever tabu, depresjon og sosial isolasjon. Det siste våre medlemmer da ønsker å bekymre seg over er om de har råd til husleie og mat.

Igjen føler vi regjeringen antyder at det å være syk er et personlig valg, og bare man gir denne gruppen dårlig nok vilkår vil de «skjerpe seg» og starte å jobbe. Men realiteten er absolutt ikke slik for våre medlemmer. Vi ber derfor om at forslaget til kutt i AAP for de under 25 år trekkes.
 

På vegne av Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF),
Mads Johansson
Generalsekretær