Du er nå logget inn!
"Regjeringen ser ikke ut til å forstå
at uførhet ikke er et personlig valg!"
Mads Johansson
Generalsekretær i LMF
Tekst: Mads Johansson, generalsekretær i LMF
Foto: Pixabay
Ettersom for få arbeidsføre velger å jobbe til de er 67 år, foreslår regjeringen nå at de uføre skal få mindre pensjon. LMF mener dette er et urettferdig, ulogisk og urimelig forslag som vi vil jobbe for å stoppe.
Kjære alle medlemmer som i dag er uføre, som er i nær relasjon med uføre eller som står i fare for å bli ufør i fremtiden.
Denne saken angår dere!
I dagens pensjonssystem kan arbeidsføre velge om de vil gå av med pensjon når de fyller 62 år eller om de vil jobbe noen år lenger og få økt sin pensjonsutbetaling.
Statistikken viser imidlertid at de færreste arbeidsføre står i jobb til de er 67 år. Mange arbeidsføre tar i stedet et aktivt og bevisst valg og prioriterer fritid og pensjonstilværelse fremfor videre arbeid og økt pensjonsutbetaling.
Fordi såpass mange arbeidsføre velger å gå av med pensjon tidlig, mener regjeringen nå at de uføre skal få mindre pensjon. Dette begrunner de med at de uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon.
Prinsippet om et rimelig forhold mellom arbeidsføres og uføres alderspensjon er greit nok isolert sett. Det skal jo selvfølgelig lønne seg å jobbe.
Problemet med forslaget som regjeringen nå legger frem er imidlertid at det ikke finnes noen rimelighet i forslaget i det hele tatt!
I sammenligningen regjeringen nå gjør har de nemlig ikke tatt hensyn til at betingelsene til uføre og arbeidsføre er helt forskjellige, og sammenligningsgrunnlaget blir dermed feil.
Skjermetillegget foreslås fjernet
La oss se nærmere på hva regjeringen konkret nå foreslår. I forbindelse med Pensjonsreformen i 2011 innførte regjeringen levealderjustering av alderspensjonen. Levealderjusteringen ble innført som en konsekvens av at vi stadig lever lenger, og for å sikre et fremtidig bærekraftig pensjonssystem.
Kort fortalt innebærer levealderjustering at pensjonsutbetalingen din justeres i tråd med den forventede levealder for ditt aktuelle årskull. Totalpotten per person er fortsatt den samme som tidligere, men den årlige pensjonsutbetalingen blir lavere ettersom vi lever lenger og potten må fordeles ut på flere forventede leveår.
Som arbeidsfør kan du velge å kompensere for levealdersjusteringen ved å stå lenger i arbeid, og dermed utsette pensjonsuttaket og spare opp mer pensjon. Ettersom uføre ikke kan velge å stå lenger i arbeid valgte regjeringen i 2011 å skjerme uføre i aldersgruppen født 1944–1953, slik at levealdersjusteringen ikke fikk så store konsekvenser for dem.
Det er denne skjermingen regjeringen nå ikke ønsker å videreføre for uføre født etter 1953, med begrunnelsen at for få arbeidsføre jobber til de er 67 år. Problemet med denne argumentasjonen er som nevnt at sammenligningsgrunnlaget er urimelig.
Skal de valgene arbeidsføre tar virkelig sette premisser for uføre - som har helt andre forutsetninger?
For det første kan ikke uføre velge å stå lenger i arbeid, slik arbeidsføre kan, og dermed har uføre heller ingen mulighet til å kompensere for levealderjusteringen ved å spare opp mer pensjon. Denne valgfriheten mistet de den dagen de ble uføre. Dagens uføre får nemlig som hovedregel pensjonsopptjening kun fram til fylte 62 år. Etter dette får de bare uføretrygd frem til de fyller 67 år hvor de går over på alderspensjon.
For det andre tar regjeringen i sitt forslag utgangspunkt i at uføre og arbeidsføre har lik forventet levealder. Realiteten for mange uføre er likevel at forventet levealder, grunnet medisinske årsaker, ofte er lavere enn gjennomsnittsbefolkningen.Da blir det urimelig at pensjonsutbetalingen til uføre skal utbetales på like mange år som arbeidsføre.
For det tredje har mange arbeidsføre gode økonomiske forutsetninger for å pensjonere seg tidlig, økonomiske forutsetninger som uføre ikke har! For eksempel har hele to tredeler av de arbeidsføre rett til avtalefestet pensjon (AFP) som de kan ta ut fra fylte 62 år.
Denne muligheten har ikke uføre.
Som arbeidsfør har du videre en høyere inntekt enn uføre og dermed en bedre mulighet for egen sparing til pensjon. Med bedre økonomi og mulighet for AFP er det ikke vanskelig å forstå at mange arbeidsføre velger å pensjonere seg tidlig. Men det som er vanskeligere å forstå er at valgene som de arbeidsføre tar ut ifra sine forutsetninger skal sette premisser for uføre med helt andre forutsetninger og valgmuligheter.
Hvor er logikken i det?
Snu problemstillingen og se nye løsninger
Jeg mener det reelle problemet i denne saken virkelig ikke er at de uføre får for mye pensjon, men at vi har for få folk i arbeid i for kort tid. Regjeringens våte drøm er at alle skal jobbe til de er 67 år, kanskje lenger.
Så hvorfor setter de ikke da inn ressursene for å få dette til?
Hvorfor velger de å straffe uføre i stedet for å motivere arbeidsføre til å stå lenger i arbeid?
Hvorfor bruke pisk i stedet for gulrot? Jo, grunnen til dette er fordi regjeringen ikke ser ut til å forstå at uførhet ikke er et personlig valg! Jeg føler det ligger en ufin undertone i regjeringens forslag: Nemlig at uføre er uføre fordi de ikke gidder å jobbe. At de rett og slett har valgt det selv, og at å ta litt av pensjonen til de uføre kan føre til at færre «velger» å la seg bli uføretrygdet.
Her mener jeg regjeringen kaster bort dyrbar tid og ressurser på å mistenkeliggjøre uføre og å sammenligne arbeidsføre og uføre på feilaktige grunnlag.
Denne tiden og disse ressursene burde de for eksempel heller brukt på å få flere funksjonshemmede og kronisk syke i arbeid. I dag står faktisk flere enn 100 000 i denne gruppen ufrivillig utenfor arbeidsmarkedet.
Jeg vet at dette gjelder for mange av våre medlemmer med en fordøyelsessykdom. Dersom vi får en større del av denne gruppen i arbeid, hadde vi fått flere til å finansiere pensjonssystemet, og diskusjonen vi nå har hadde vi trolig aldri fått.
LMF kjemper for deg!
LMF vil på lik linje som FFO jobbe mot at regjeringens forslag blir en realitet.
Vi vil sende inn våre synspunkter til regjeringen innen høringsfristen i desember.
Vi trenger all den støtten vi kan få for at vi skal få gjennomslag og oppfordrer alle som har en fordøyelsessykdom til å melde seg inn i foreningen.
Jo flere medlemmer vi er, jo kraftigere stemme får vi i kampen mot forslaget.
Meld deg inn i LMF i dag!
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem