Lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken åpner seg ikke slik den skal gjøre når vi svelger, og dette medfører at mat og drikke går forsinket ned i magesekken. Over tid medfører dette økte plager, og blant annet blir mat etter hvert liggende igjen i spiserøret – noe som ofte fører til kvalme og gulping/oppkast. Ofte kan ufordøyd mat komme opp som gulp flere timer etter matinntak. Dette kan naturlig nok føre til vekttap – som også er et vanlig symptom på tilstanden.

Det er lett å svelge vrangt, slik at maten havner i luftveiene. På sikt vil spiserøret kunne bli utvidet på grunn av det ikke får tømt seg for matrester. Det er også vanlig å få halsbrann og ubehag i brystet, samt føle seg «oppfylt».
Akalasi er en tilstand som kommer gradvis og gir stadig større problemer med å svelge både fast og flytende føde.

Årsaken til akalasi er ukjent, men forskere spekulerer i om forklaringen kan ligge i arvelige forhold eller som følge av en infeksjon eller autoimmun sykdom. Vevsundersøkelser av pasientene viser at det mangler nervetråder til nedre del av spiserøret – noe som forklarer hvorfor motorikken svekkes.

Diagnostisering foregår på sykehuset hvor det ofte blir tatt røntgen av spiserøret. Det kan også hensiktsmessig å bruke en kameraslange (et gastroskop) for å undersøke spiserøret og magesekken. Ofte blir det foretatt trykkmålinger inne i spiserøret. I noen tilfeller blir det tatt en CT-scan av det aktuelle området.

Det finnes ingen helbredende behandling for akalasi. Man prøver imidlertid å lindre svelgevanskene ved å forsøke å svekke motstanden i lukkemuskelen slik at det er lettere for spiserøret å tømme se, som for eksempel å:
– sprøyte inn botulinumtoksin, som gjør at muskelen slapper av
– tøye ut spiserøret fra innsiden ved å «blokke» det gradvis ut med en ballong
– gjøre kirurgiske snitt i spiserørets muskulatur

Kilde: NHI