Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen som bare kan påvises ved mikroskopiske vevsprøver, og som oftest gir langvarig, vannaktig diaré uten blod.

Mikroskopisk kolitt er en betennelse i tykktarmen som ikke synes ved røntgen eller ved tarmundersøkelser koloskopi.

Symptomer på mikroskopisk kolitt kan være:

✓ Vannaktig, ublodig diaré
✓ Magesmerter
✓ Kvalme
✓ Vekttap
✓ Dehydrering
✓ Ukontrollerbar avføring
✓ Andre symptomer kan også forekomme

Mer informasjon

Hovedsymptomet på mikroskopisk kolitt er vannaktig, ublodig diaré, men andre symptomer kan forekomme. Vevsprøver tatt av slimhinnen (biopsi) viser imidlertid at det foreligger betennelsesforandringer under slimhinnen når undersøkt under mikroskop. Mikroskopisk kolitt inkluderer to typer: lymfocytisk kolitt og kollagenøs kolitt. Kollagenøs kolitt ble først beskrevet av Lindström i 1976 i Malmö, Sverige og lymfocytisk kolitt av Lazenby og kolleger i 1989.

Lymfocytisk kolitt og kollagenøs kolitt rammer 69 og 42 personer/100,000 innbygger, hvorav 75 % av rammede er over 50 år. Kvinner rammes mer enn menn og forholdet mellom kvinner og menn er 2,4 til 1.

Årsak:
Årsaken til mikroskopisk kolitt er ukjent, men det er generelt akseptert at mikroskopisk kolitt kan knyttes til en unormal immunreaksjon hos disponerte individer. Gastrointestinale infeksjoner, medikamenter og/eller autoimmunitet utløser muligens denne reaksjonen. Flere studier har vist en sammenheng mellom mikroskopisk kolitt og autoimmune sykdommer, som cøliaki, diabetes, leddgikt og skjoldkjertelsykdommer.

Diagnose:
Diagnosen mistenkes på grunnlag av pasientens sykehistorie med langvarig (flere uker) ublodig diaré med vanntynn avføring. Legen må da utelukke andre årsaker til langvarig diaré som cøliaki, inflammatoriske tarmsykdommer og tykktarmskreft. Utredning inkluderer gastroskopi med tynntarmsvevsprøver for å utelukke cøliaki, og koloskopi med tykktarmsvevsprøver.

Behandling:
Medisinsk litteratur anbefaler gradvis opptrapping av medikamenter. I klinisk praksis er legemiddelet Budesonid det første valget i behandlingen av mikroskopisk kolitt, med dosering 9 mg x 1 i 1 år. Etter det fases medisinbruken ut. Oppstart av medikamentet gjøres dersom diaré oppstår på nytt.

Prognose:
Prognosen er god for de aller fleste, og hos opp til 93% av pasienter går tilstanden vanligvis spontant tilbake. Det er ingen økning i kreftrisiko eller dødelighet sammenlignet med den generelle befolkningen.

Tekst er skrevet av:
Magdy El-Salhy. Medisinsk rådgiver for administrasjonen, Spesialist i gastroenterologi og indremedisin/professor emeritus.

Film: Se videoen vi har laget om mikroskopisk kolitt, og hvordan livet med sykdommen kan være. Filmen er laget i samarbeid med Ferring.

Trenger du noen å snakke med om
sykdommen?

Da kan du ringe Mage-tarmforbundet sin Likepersonstelefon på tlf: 815 50 770.

Legen kan fortelle deg det rent medisinske rundt sykdommen, men våre likepersoner kan bidra når det handler om mestring av hverdagen, og du kan spørre om det du lurer på. Alle likepersoner har taushetsplikt og tjenesten er gratis.