Hva skjer når du blir syk?
Hva har du krav på når du blir syk som ansatt? Kan du søke stønad for ekstra utgifter? Vi har satt sammen en liten oversikt her. Har du spørsmål om din situasjon, anbefaler vi at du tar kontakt med NAV direkte.
Rett til sykepenger
Hvis du blir syk mens du er i arbeid, har du rett til sykepenger. Du har rett på sykepenger i ett år (52 uker).
Vilkår for å få sykepenger:
Disse vilkårene ligger til grunn for å få innvilget sykepenger:
1) Du må være medlem av folketrygden, ha vært i jobb i minst fire uker før du ble syk, tape pensjonsgivende inntekt på grunn av arbeidsuførheten, og/eller være arbeidsufør på grunn av en funksjonsnedsettelse som klart skyldes egen sykdom eller skade.
2) Inntektsgrunnlaget må utgjøre minst 50% av grunnbeløpet i Folketrygden (1/2 G). I 2020 var 1G fastsatt til rundt 100 000 kr. Inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger som arbeidsgiver betaler i arbeidsgiverperioden.
For å få utbetalt sykepenger må du gå til legen din og få sykmelding, og fylle ut et skjema på www.nav.no etterpå. Du vil få varsel fra NAV når du kan gå inn og fylle ut skjemaet. Les mer om sykepenger her.
Unntak fra arbeidsgiverperioden
I folketrygdloven §8-20 står det at hvis helsa di medfører risiko for særlig stort sykefravær, kan arbeidsgiver få unntak fra å betale sykepenger i arbeidsgiverperioden. Arbeidsgiver skal normalt sett betale ut lønn for den sykemeldte i 16 dager før NAV tar over. Dette kalles for arbeidsgiverperioden.
Les mer om unntak fra arbeidsgiverperioden:
Unntaket fra denne ordningen er ikke diagnosebasert, men du må legge frem dokumentasjon som begrunner hvorfor sykdommen din gir høy risiko for sykefravær. Et godt eksempel på dokumentasjon i denne sammenheng, er en grundig legeerklæring. Målet med ordningen er å gjøre det lettere for personer med for eksempel kronisk sykdom å få arbeid, fordi arbeidsgiver slipper å belastes økonomisk i arbeidsgiverperioden.
Denne ordningen kan du også søke om selv om du ikke har en arbeidsgiver. Her kan du søke om denne ordningen.
Fra sykemelding til AAP
Sykemeldt i ett år, hva nå?
Dersom du har brukt opp makstiden med sykepenger (52 uker), kan du ha rett til arbeidsavklaringspenger (AAP). AAP er støtte til livsopphold når du ikke kan være i arbeid på grunn av sykdom. Arbeidsavklaringspenger kan også gis til studenter som har behov for aktiv behandling for å kunne gjenoppta studiene.
Les mer om arbeidsavklaringspenger (AAP):
AAP skal sikre deg inntekt i de periodene du som for eksempel er kronisk syk, har behov for bistand fra NAV for å komme i arbeid. Denne bistanden kan eksempelvis være medisinsk behandling eller arbeidsrettede tiltak som for eksempel arbeidsutprøving.
Et vilkår for å få innvilget AAP, er at arbeidsevnen din må være minst 50% nedsatt på grunn av sykdom, skade eller lyte. Det er viktig å presisere at her er det ikke diagnosen din som ligger til grunn, men hvordan og hvor mye denne diagnosen påvirker arbeidsevnen din.
Som hovedregel kan du ikke motta AAP i mer enn tre år. Lengden på stønadsperioden kan likevel variere fra person til person, avhengig av om du for eksempel venter på å bli ferdig utredet før du kan begynne med arbeidsutprøving, eller fordi medisinsk behandling ikke kan kombineres med arbeidsutprøving. Stønadsperioden kan maksimalt forlenges i to år. Etter dette må du vente i 52 uker før du kan søke om AAP igjen – med mindre du har en alvorlig sykdom eller skade.
Du kan lese mer om og søke AAP her.
Avslag på AAP?
Dersom du får avslag på AAP, kan det være verdt å ringe Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) eller for eksempel en av advokatfirmaene vi har avtale med, for å høre om de har noen tips i din situasjon.
Står du plutselig uten inntekt?
Står du uten inntekt, kan du ha krav på sosialhjelp fra NAV. Mennesker i nød som ikke er i stand til å sørge for eget livsopphold på grunn av manglende inntekt, kan for eksempel få økonomisk hjelp og/eller et midlertidig botilbud.
NAV krever i utgangspunktet at man først skal utnytte egne muligheter fullt ut for å kunne forsørge seg selv. Økonomisk sosialhjelp er altså en ytelse basert på skjønn, hvor stønadsstørrelsen innvilges på grunnlag av enkeltvurderinger.
Kommunene har ansvar for å hjelpe til med å skaffe bolig til personer som ikke selv får til dette.
Dersom man har akutt behov for et sted å bo, er kommunen pliktig til å finne et midlertidig botilbud. Dette gjelder kun i nødsituasjoner.
Les mer om nødhjelp her:
Hjelp i en nødssituasjon skal dekke helt nødvendige utgifter for en kort periode. Det kan for eksempel være støtte til: mat, reiseutgifter, regninger som du må betale for å hindre at nødvendige tjenester som strøm eller lignende blir stengt, andre utgifter.
Du kan søke ved å bruke søknadsskjema for økonomisk sosialhjelp hvis du trenger hjelp i en nødssituasjon (nødhjelp). Skriv gjerne at du trenger hjelp i en nødssituasjon.
Du kan lese mer om sosialhjelp her.
Uførepensjon og ung ufør
Kapittel 12 i folketrygdloven forklarer at hvis du har en sykdom, skade eller lyte som gjør at du ikke kan jobbe eller tjene penger som før, kan du få uførepensjon. Du må være mellom 18 og 67 år for å søke. Som hovedregel må arbeidsevnen eller inntekten din være redusert med minst 50 %, men det finnes noen unntak.
Barnetillegg:
Hvis du har barn under 18 år gis det barnetillegg på inntil 40% av folketrygdens grunnbeløp.
Vilkår for å få uførepensjon:
For å få innvilget uføretrygd, må du som hovedregel ha gått gjennom arbeidsavklaring. Det inkluderer både medisinsk og yrkesrettet avklaring, som for eksempel arbeidsutprøving. Når NAV har fattet vedtak om at inntektsevnen din er varig redusert på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan du søke uføretrygd. Denne har du rett til fra og med det tidspunktet inntekts- eller arbeidsevnen ble redusert med minst 50%. Man kan søke om alt fra 50-100% uføretrygd.
Om du er uføretrygdet og forsørger egne barn eller fosterbarn under 18 år, har du også rett til barnetillegg.
Blir du ufør i ung alder (før fylte 26 år), kan du etter folketrygdloven ha rett til en tilleggspensjon for å kompensere for at du ikke har rukket å opparbeide deg pensjonspoeng. Du kan altså få den, selv om du aldri har hatt inntektsbringende arbeid. Dette tillegget kalles ofte «ung-ufør-tillegget», og må søkes om før fylte 36 år.
Blir du ufør etter fylte 62, år må du ha hatt en pensjonsgivende inntekt på minst 1G (rundt 100 000 kr) året før inntekts- og arbeidsevnen din ble varig nedsatt med minst en halvpart, eller minst 3G de siste tre årene til sammen.
Du kan lese mer om uføretrygd og søknad her.
Grunnstønad
Grunnstønad skal kompensere helt eller delvis for ekstrautgifter du har på grunn av varig sykdom. Med varig menes her 2-3 år eller mer. Med ekstrautgiftene menes løpende utgifter som du har på grunn av sykdommen. Reglene for hvilke ekstrautgifter som kan gi rett til grunnstønad er endret over tid og i dag gis det kun grunnstønad til følgende:
Les mer om grunnstønad her:
Eksempler på ekstrautgifter kan være:
1) Drift av tekniske hjelpemidler, for eksempel elektrisk rullestol.
2) Transport og drift av egen bil.
3) Førerhund for synshemmede.
4) Teksttelefon og særlige tilfeller i vanlig telefon.
5) Fordyret kosthold ved diett.
6) Slitasje på klær og sengetøy.
Du kan lese mer om grunnstønad og hjelpestønad her.
Spe på trygda
Dersom man får innvilget full uføretrygd, kan man jobbe litt på siden med en pensjonsgivende inntekt på 0,4 G, uten at uføretrygden blir redusert. Dersom man tjener over dette beløpet, blir uføretrygden redusert avhengig av hvor mye du tjener. Man blir ikke trukket like mye penger som man tjener ved siden av uføretrygda si. Det lønner seg altså å jobbe.
Du kan logge deg inn på Nav.no og skrive inn forventet inntekt i inntektskalkulatoren deres. Da vil du også automatisk få se hvor mye du blir trukket i trygd. Denne kalkulatoren kan du oppdatere fortløpende hvis inntekten din endrer seg.
Økonomisk rådgivning
Har du gjeld og får vanskeligheter med å betale den, eller har problemer med å disponere pengene slik at de strekker til, kan du få råd og veiledning på NAV-kontoret. Hensikten med økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning er å hjelpe deg slik at du blir i stand til å styre økonomien din selv. Les mer om ordningen her.