Tilrettelegging på jobb
Her har vi satt sammen en oversikt over hvilke tilretteleggingstiltak du kan implementere på arbeidsplassen og i praksis-stillinger.
Tilrettelegging på arbeidsplassen
I følge arbeidsmiljøloven § 4-6 og likestillings- og diskrimineringsloven § 22, har arbeidsgiver plikt til å legge til rette for ansatte som trenger det. Målet er å gjøre det mulig å beholde jobben, selv om man har helseutfordringer eller funksjonsnedsettelse.
Loven sier ikke nøyaktig hva du har krav på – det handler om hva som er rimelig og gjennomførbart. Hvis tilpasningen blir veldig dyr eller vanskelig å få til, kan arbeidsgiver ha rett til å si nei. En liten bedrift har for eksempel mindre ressurser enn en stor.
Tiltakene må gi mening og fungere i praksis. Å justere en arbeidsbenk er lettere på et kontor enn på en bensinstasjon. Og tilpasninger skal heller ikke gå for mye utover kollegaene dine, som for eksempel ved store endringer i arbeidstid for andres skyld.
Mange arbeidsplasser er med i den såkalte IA-avtalen (Inkluderende Arbeidsliv). Den skal bidra til å forebygge sykefravær og gjøre det lettere å stå i jobb. Avtalen er ikke en lov, men en frivillig ordning. Sjekk gjerne om din arbeidsplass følger IA-avtalen og hva det betyr i praksis.
Tilrettelegging i praksis-stillinger
Tross i de omtalte lovene og IA-ordningen, kan det i praksis være vanskelig for arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidsplassen for kronisk syke. Derfor er det viktig at du som kroniker selv er åpen med arbeidsgiver. Du som arbeidstaker har medvirkningsplikt. Det betyr ikke at du er pliktig til å fortelle om hvilken diagnose du har, men det kan være lurt å være åpen om hvilke utfordringer du har slik at arbeidsgiveren har noe å gå etter når han eller hun skal tilrettelegge for deg.
Det kan også være lurt å ta kontakt med Nav for å høre hvordan det kan hjelpe til i tilretteleggingsprosessen.
Praktisk informasjon om tilrettelegging
Hva kan jeg spørre arbeidsgiver om?
Mage-tarmforbundet har laget en spørsmålsliste du kan ta med deg til arbeidsgiver for å gjøre det lettere for arbeidstakere og arbeidsplasser å samarbeide om tilretteleggingstiltak:
⚬ Kan det lages en avtale med arbeidsgiver og NAV om sykdomsfravær?
⚬ Kan det vises fleksibilitet med hensyn til min sykdom på arbeidsplassen?
⚬ Er det muligheter for hjemmekontor?
⚬ Kan jeg slippe å sitte i kontorlandskap?
⚬ Hvordan skal vi informere de andre kollegaene om min situasjon?
⚬ Hvordan fungerer bedriftshelsetjenesten?
⚬ Kan det søkes fritak fra arbeidsgiverperioden?
⚬ Har bedriften noen hjelpemidler som kan forbedre arbeidsdagen min?
⚬ Kan det gjøres noen tilpasninger i min arbeidssituasjon?
⚬ Hvor ærlig/åpen skal jeg være overfor kollegaer, leder, samarbeid med NAV?
⚬ Kan jeg få fleksibel arbeidstid?
⚬ Er det mulig å få lett tilgang til toalett?
⚬ Har bedriften hvilerom og hvilke regler gjelder for bruk?
⚬ Er det mulig å få tilretteleggingstilskudd fra NAV?
Eksempler på tilrettelegging:
Alt som bestemmes mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i forbindelse med tilrettelegging, bør være skriftlig slik at man har noe å vise til ved uenighet. Og her kommer noen eksempler på tilrettelegging på arbeidsplassen:
⚬ Arbeidsplassvurdering for å se hvordan man kan tilrettelegge.
⚬ Tilrettelegge eksisterende oppgaver.
⚬ Variere arbeidsoppgaver.
⚬ Tilby kursing.
⚬ Tilrettelegge den fysiske arbeidssituasjonen (eventuelt med bistand fra ergoterapeut).
⚬ Trening og behandling i arbeidstiden.
⚬ Praktiske hjelpemidler.
⚬ Hyppigere pauser.
⚬ Hvilebenk.
⚬ Stillerom.
⚬ Mulighet for å variere arbeidet med dagsform.
⚬ Samtale med avdeling/kollegaer.
⚬ Hjemmekontor.
⚬ Redusert arbeidstid.
⚬ Fleksibel arbeidstid.
Støtte fra NAV
NAV har veiledningsplikt, noe som betyr at de er pliktige til å svare på spørsmål fra kronisk syke arbeidstakere. Du kan selv kontakte NAV dersom du lurer på noe. Dette er noen av de tingene de kan hjelpe til med i arbeidslivet:
Dersom man har spesifikke transportbehov til og fra arbeidsplass, finnes det flere løsninger. Man kan søke om reisetilskudd fra Nav dersom man er yrkesaktiv med behov for transport til og fra arbeidsstedet på grunn av helseproblemer. Man kan også søke om tilskudd til bil og om å få etablert en HC-parkeringsplass i nærheten av arbeidsstedet.
For å kompensere for lavere produktivitet hos arbeidstaker, kan arbeidsplassen få lønnstilskudd fra NAV. Ordningen forutsetter at du arbeider i en ordinær virksomhet, og kan utbetales både som midlertidig og varig tilskudd.
Arbeidsgiver kan også søke om inkluderingstilskudd dersom bedriften har tilleggskostnader i forbindelse med tilpasning. Denne ordningen skal gjøre det lettere å rekruttere og ansette arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.
NAV kan også bistå med å tilby arbeidsrettede rehabiliteringstilbud for de som er sykmeldt eller har nedsatt arbeidsevne. Her kan både NAV og fastlege bistå med å gi deg oversikt over hvilke tilbud som kan være aktuelle for deg.
Manglende tilrettelegging på arbeidsplassen?
Manglende tilrettelegging kan være eksempel på diskriminering. Dersom arbeidsgiver bryter tilretteleggingsplikten, kan de i verste fall klages inn til Diskrimineringsnemda. Vi anbefaler først å prate med den tillitsvalgte på jobb, Diskrimineringsombudet, Diskrimineringsnemda og eventuelt Arbeidstilsynet før man tar dette steget.