Stoffet finnes i en lang rekke mat- og drikkevarer, og bruken er i praksis uregulert. Samtidig peker forskning på at maltodekstrin kan påvirke tarmhelsen negativt.
Eller kopier denne lenken: https://www.opprop.net/maltodekstrin
Hva er maltodekstrin?
Maltodekstrin er et syntetisk karbohydrat som lages ved å bryte ned stivelse. Stoffet finnes i en lang rekke produkter, blant annet i brød, barnegrøt, supper, sauser, krydderblandinger, pålegg, godteri og snacks. I tillegg er det vanlig i energidrikker, sportsdrikker, gainers, restitusjonspulver og medisinske ernæringsprodukter.
Maltodekstrin brukes for å justere konsistens og fungerer som et teknisk hjelpestoff i matproduksjon – men forskning viser at det også kan ha uheldige effekter på tarmen.
Hvorfor er vi bekymret?
I en fagartikkel publisert i Tidsskrift for Den norske legeforening stilles det spørsmål ved antakelsen om at maltodekstrin er trygt. Artikkelen viser til studier som blant annet peker på at maltodekstrin kan:
– svekke tarmens slimlag og dermed også tarmens beskyttende funksjon
– påvirke tarmens mikrobielle miljø negativt og redusere mikrobeforsvaret
– øke risikoen for symptomforverring hos personer med inflammatorisk tarmsykdom
Dette er ikke småting. Rundt 50 000 nordmenn lever med inflammatorisk tarmsykdom (IBD), det vil si ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom. Norge har blant verdens høyeste forekomst av disse sykdommene, og eksperter spår at 1 % av befolkningen vil ha IBD innen få år. Sykdommene øker også i utbredelse globalt. I tillegg har rundt 15 prosent av befolkningen irritabel tarm (IBS), og det finnes også mange andre fordøyelsessykdommer.
Dette er alvorlige diagnoser som kan gi utmattelse, smerte, diaré og blodig avføring, med store konsekvenser for livskvalitet, skole og arbeid.
Kosthold er ikke den eneste faktoren som påvirker helsen vår, men det er en viktig medvirkende faktor. Kosthold er også en faktor vi faktisk kan påvirke – og bruke til å forebygge sykdom.
Derfor mener Mage‑tarmforbundet at både matprodusenter og helsemyndigheter har et særlig ansvar. De bør følge føre‑var‑prinsippet og beskytte befolkningen mot unødvendige stoffer som kan være problematiske for tarmhelsen.
Dette er et sjansespill vi ikke har råd til å tape. Vi kan ikke gamble med helsen til befolkningen ved å la maltodekstrin brukes uten tydelig regulering og uten at mulige risikofaktorer blir tatt på alvor. Forbrukerne burde ikke bære risikoen i påvente av flere studier eller at myndighetene gjør sine vurderinger.
Hva sier internasjonale eksperter?
The International Organization for the Study of Inflammatory Bowel Disease (IOIBD) – en ledende internasjonal faggruppe innen IBD – anbefaler at personer med IBD reduserer inntaket av maltodekstrin.
IOIBD består av noen av verdens fremste forskere og klinikere fra hele verden, og organisasjonen står bak internasjonale anbefalinger som brukes i både forskning og klinisk praksis. Når IOIBD peker på maltodekstrin som et mulig problem, bør både myndigheter og matprodusenter lytte.
Maltodekstrin: Et oversett risikomoment
Maltodekstrin regnes som en ingrediens, ikke et tilsetningsstoff – og bruken er derfor i praksis lite regulert. Det betyr at stoffet ikke faller inn under E‑nummer‑systemet og ikke gjennomgår samme type risikovurdering som tilsetningsstoffer. Det finnes heller ingen fastsatt øvre grense for bruk. Produsenter kan med andre ord bruke så mye de vil, i nesten alle typer matvarer – også produkter som markedsføres som sunne.
Dette er et problem for alle forbrukere – og særlig for mennesker med sårbar tarm. I tillegg gir stoffet en svært rask blodsukkerstigning – en skjult felle for personer med glukoseintoleranse. Forbrukere har i dag ingen reell mulighet til å unngå maltodekstrin uten å lese hver eneste ingrediensliste – og ofte finnes det ikke gode alternativer i butikkhyllene.
Vi krever handling – nå
Mage‑tarmforbundet stiller disse kravene – og vi trenger din signatur for å få gjennomslag:
1. Matprodusenter må fjerne maltodekstrin fra mat og drikke etter føre-var-prinsippet.
Maltodekstrin er et unødvendig industristoff som kan belaste tarmen, særlig hos mennesker med IBD og andre fordøyelsesplager. Når et stoff viser tydelige biologiske effekter på tarmmiljøet i forskningsmodeller og ikke er nødvendig for trygg matproduksjon, bør det fases ut som et føre-var-tiltak. Industrien må ikke erstatte maltodekstrin med nye problematiske stoffer, men velge løsninger som ikke innebærer unødvendig risiko for forbrukerne.
2. Mattilsynet må be industrien fase ut maltodekstrin og fremme ny vurdering i EFSA.
Ny forskning viser at maltodekstrin i ulike forsøksmodeller kan påvirke tarmbarrieren og mikrobiotaen, og bidra til betennelsesprosesser.
Derfor må Mattilsynet oppfordre norsk matindustri til å handle etter føre‑var‑prinsippet og fase ut bruken av maltodekstrin.
I tillegg krever vi at Mattilsynet fremmer et forslag til Den europeiske myndighet for næringsmiddeltrygghet (EFSA) om at maltodekstrin ikke lenger skal behandles som en «nøytral» ingrediens, men vurderes på linje med tilsetningsstoffer. Dette vil sikre at stoffet gjennomgår en risikovurdering før eventuell godkjenning, og at bruken kan reguleres med tydelige mengdebegrensninger.
Hvorfor dette oppropet betyr noe
Mage-tarmforbundet har tidligere stått på barrikadene for å få fjernet tilsetningsstoffer som karragenan, natriumkarboksymetylcellulose og polysorbat 80, som også har vist seg å være problematiske for tarmhelsen. Gjennom opprop, presseoppslag og engasjement fra mange organisasjoner, enkeltpersoner og eksperter, klarte vi å få fjernet stoffene fra mange produkter. Det viser at engasjement nytter.
Nå ønsker vi å rette søkelys mot maltodekstrin, og vi trenger din signatur for å vise at tryggere mat og tydeligere regulering er et folkekrav.
Vi som signerer dette oppropet, støtter Mage‑tarmforbundets krav om å fase ut maltodekstrin fra mat og drikke, og å få det vurdert som et tilsetningsstoff.
Forbrukerne skal ikke bære risikoen.
👉 Signer oppropet og hjelp oss å presse frem endring.
Signaturene vil bli overlevert til Mattilsynet og til sentrale aktører i matindustrien for å presse frem handling og tydeligere regulering.
Ønsker din organisasjon eller en offentlig profil å tilslutte seg oppropet?
Vi ønsker bred støtte.
I tillegg til enkeltpersoner som signerer, inviterer vi aktører med faglig tyngde eller samfunnsmessig gjennomslagskraft til å stå som offisielle støttespillere.
Dette gjelder organisasjoner, bedrifter, forskere, helsepersonell, samfunnsdebattanter og andre offentlige profiler som ønsker å bidra til bedre regulering og større ansvarlighet i matproduksjonen.
Send en e‑post til mads.johansson@magetarm.no dersom du ønsker å tilslutte deg oppropet.
Alle tilsluttede aktører vil bli listet opp i oppropet.