Kronisk syk og tar høyere utdanning?
Her har vi i Mage-tarmforbundet samlet informasjon som er relevant for deg som skal ta høyere utdanning.
På denne siden har vi samlet det viktigste du trenger å vite om å ta høyere utdanning når du lever med en kronisk mage- og tarmsykdom. Du kan lese om hvordan du søker om særskilt vurdering ved opptak, hvilke rettigheter du har til tilrettelagt studentbolig, hva som skjer hvis du blir syk under studiet, og hvordan du kan søke sykestipend fra Lånekassen. Målet er at du skal føle deg tryggere på hvilke muligheter og rettigheter du har – slik at sykdom ikke trenger å stå i veien for drømmestudiet ditt.
Søke opptak til høyere utdanning på særskilt grunnlag
Hva er særskilt vurdering?
Noen ganger sier ikke karakterene dine fra videregående hele sannheten. Kanskje du var syk i en periode og fikk dårligere karakterer enn du egentlig hadde fortjent. Da kan du søke om noe som heter særskilt vurdering når du skal inn på høyere utdanning.
For å søke må du ha generell studiekompetanse, og du må dekke eventuelle spesielle opptakskrav. Enkelte studier krever for eksempel at du har tatt bestemte realfag.
Hva må du vise?
For å få særskilt vurdering må du kunne vise at karakterene dine var «feil» – altså at du egentlig kunne mer enn karakterene viser, og at grunnen til de dårlige karakterene var noe spesielt som skjedde. Sykdom og funksjonsnedsettelse kan være en slik grunn. Det samme kan en ulykke, eller at du har et annet morsmål enn norsk og fullførte videregående i Norge innen seks år etter at du flyttet hit.
Det holder ikke å si at du «kunne gjort det bedre hvis du hadde tatt deg mer sammen». Du må kunne sannsynliggjøre at karakterene faktisk ble lavere på grunn av den spesielle situasjonen din. Og det er bare det som skjedde på videregående som teller – ikke ting du har gjort etterpå, som jobb eller andre studier.
Godt å vite
Når søknaden din behandles, ser de også på om du allerede fikk tilrettelegging på videregående. Hvis du fikk hjelp og tilpasninger der, kan du som regel ikke få særskilt vurdering i tillegg. Da har jo skolen allerede tatt hensyn til situasjonen din.
Får du ikke innvilget særskilt vurdering, er det ikke farlig – da konkurrerer du om studieplassen på vanlig måte, med poengsummen din.
Rett til studentbolig
Som student har du selv ansvar for å skaffe seg bolig under studietiden. Studentsamskipnadene har ansvar for at minst 20 % av studentboligene skal være tilrettelagt for funksjonshemmede. Kontakt studentsamskipnaden ved ditt studiested så raskt som mulig for å søke om tilrettelagt studentbolig.
Fraværsgrensen og vurderingsgrunnlag
I høyere utdanning gjelder ikke den samme fraværsgrensen som på videregående skole. Det finnes ingen generell prosentgrense for fravær. I stedet er det den enkelte utdanningsinstitusjonen – universitetet eller høyskolen – som fastsetter egne regler for obligatorisk oppmøte og obligatoriske arbeidskrav i hvert emne. Disse kravene står vanligvis beskrevet i emnebeskrivelsen.
I mange emner er det knyttet krav om deltakelse til for eksempel seminarer, laboratorieøvelser, praksis eller innlevering av obligatoriske oppgaver. Disse arbeidskravene må normalt være godkjent før du kan gå opp til eksamen. For deg som lever med en kronisk sykdom, er det derfor viktig å sette seg inn i hvilke krav som gjelder i hvert emne, og å ta kontakt med studiestedet så tidlig som mulig dersom sykdom gjør det vanskelig å oppfylle dem.
Blir du borte fra obligatorisk undervisning eller ikke får levert et arbeidskrav på grunn av sykdom, kan du som regel søke om unntak, utsettelse eller alternativ gjennomføring. De fleste studiesteder har egne ordninger for dette, ofte mot fremvisning av legeerklæring. Ta kontakt med studieadministrasjonen, studieveilederen eller tilretteleggingstjenesten ved lærestedet ditt for å finne ut hva som gjelder, og hvilke frister som må overholdes.
Et generelt råd er å dokumentere sykdom fortløpende og å si fra tidlig. Jo før studiestedet kjenner til situasjonen din, desto lettere er det å finne gode løsninger som gjør at sykdom ikke går ut over studieprogresjonen din.
Sykdom under studieløpet
Blir du syk i løpet av studietiden og ikke kan avlegge eksamen eller levere obligatoriske oppgaver, må du kontakte studiestedet. Er du syk på eksamensdagen, regnes dette som gyldig fra hvis du kan fremvise legeerklæring. Da bruker du ikke et eksamensforsøk, men kan ta eksamen neste gang den avholdes. Du kan søke om utsatt eksamen eller utsatt innleveringsfrist for oppgaver.
Lånekassen og sykestipend
Hvis du som student blir syk under studietiden, kan du søke Lånekassen om sykestipend. At du får sykestipend innebærer at studielånet blir omgjort til stipend for den tiden du er syk. Hvis du stryker på eksamen under tiden du mottar sykestipend, regner ikke Lånekassen deg som forsinket i studieløpet. Blir du hengende etter normal studieprogresjon med mer enn 60 studiepoeng, har du ikke rett til videre studielån og stipend fra Lånekassen. Men får du sykestipend, vil ikke det gi deg et etterslep i studiepoeng med tanke på grensen på 60 studiepoeng.
Det er flere krav som må være oppfylt for at du skal få sykestipend. Du må ha søkt om studielån og stipend før duble syk, ha vært syk i lengre tid enn 2 uker, du må være minst 50 % syk, og kan ikke motta arbeidsavklaringspenger (AAP) fra NAV. En lege eller en annen person med rett til å skrive sykmeldinger, må bekrefte at du er minst 50 % studieufør for at du skal få sykestipend.
Du kan ikke få sykestipend de første 2 ukene av sykdomsforløpet. Sykestipend inntrer derfor den 15. dagen av sykdomsforløpet. Du kan maks få sykestipend i 4 måneder og 15 dager i løpet av et studieår.
Sykestipendet blir beregnet ut ifra det maksimale beløpet du som student har rett til. Studenter som får sykepenger i samme perioden som de er syke og som samtidig har rett til sykestipend, får differansen mellom lån og stipend og sykepengene gjort om til stipend.