Visste du at kun 2,78 % av all helseforskning i Norge går til sykdommer i mage‑tarm?
Samtidig lever hundretusenvis av mennesker med kroniske mage‑ og tarmsykdommer som påvirker hverdagen, livskvaliteten og fremtiden. Mange barn og unge vokser opp med en diagnose som gjør at de trenger både bedre behandling og et fellesskap der de kan føle seg trygge.
Du kan donere allerede nå. Gi en julegave som virkelig betyr noe!
Eller kopier denne lenken: spleis.no/476591
Spleisaksjonen gir håp, fellesskap og ny kunnskap til alle som lever med mage-tarmsykdommer. Din støtte betyr at vi kan fortsette å løfte fram forskning som gir nye verktøy til pasientene – og skape møteplasser som gir trygghet og vennskap for livet. Du kan bidra med valgfritt beløp, ingen bidrag er for små!
Pengene går til to viktige formål:
1. Mage‑tarmforbundets forskningsfond – som støtter banebrytende prosjekter innen diagnostikk og behandling.
2. Nasjonale samlinger for kronisk syke – trygge møteplasser for barn, unge, foreldre og voksne som er rammet av mage‑tarmsykdom.
Mer om forskningsfondet vårt
De siste årene har vi delt ut midler til prosjekter som gir håp for pasientene. Fondet har blant annet støttet:
- Ultralydmålinger som kan erstatte smertefulle koloskopier ved Crohns sykdom.
- Nye blod‑ og proteinmarkører som kan gi barn med IBD raskere diagnose.
- Studier av immunprofiler og biomarkører som kan bane vei for presisjonsbehandling av IBD.
- Utvidet bruk av POEM‑teknikken til sykdommer som ellers er svært vanskelig å behandle.
- Lovende funn om vitamin B6 og PSC, som kan gi nye behandlingsmuligheter.
Disse prosjektene viser hvordan forskningen gir pasientene bedre diagnostikk, mindre belastende undersøkelser og håp om nye behandlingsmetoder.
Mer om samlingene våre
Bruk meg som tekstboks. Bare husk å viske ut denne teksten, før du skriver ny.
Like viktig er samlingene våre – pusterom der man møter andre i samme situasjon:
- Ung‑samlingen gir unge voksne et trygt fellesskap og minner for livet.
- Familiesamlingen byr på lek og læring – og faglig påfyll fra eksperter.
- Mestringskurs for voksne gir verktøy til å håndtere hverdagen med kronisk sykdom.
- Likepersonskurs utdanner nye likepersoner som skal hjelpe andre i samme situasjon.
Som en deltaker sa:
«Det mest verdifulle var vennskapene. Jeg følte meg trygg med denne gjengen.»
Og en annen:
«Det er et inkluderende og imøtekommende fellesskap for voksne og barn som har mye til felles!»
Din støtte gjør forskjellen
Ved å bidra til spleisen er du med på å:
- Finansiere forskning som gir nye diagnostiske metoder og behandlinger.
- Skape trygge møteplasser der barn, unge og voksne kan dele erfaringer og bygge fellesskap.
👉 Bli med på spleisen og gi håp, kunnskap og fellesskap til alle som lever med mage‑tarmsykdom!
Eksempler på forskning vi har støttet
Nedenfor er eksempler på prosjekter som har fått støtte fra Mage-tarmforbundets forskningsfond:
Ultralyd kan skåne personer med Crohns sykdom
Kim Nylund mottok midler på vegne av prosjektet «Tykkelsesmålinger av submukosa i tarmen hos Crohnpasienter med ultralyd samsvarer med endoskopisk aktivitet.»
Studien viser at ultralyd kan være et alternativ for å vurdere sykdomsaktivitet hos pasienter med Crohns sykdom.
Komiteens begrunnelse:
«Dette syns vi er spennende resultater som gir oss enda flere verktøy både under diagnostisering og oppfølging av IBD-pasienter. Dette er en ikke-invasiv undersøkelse uten smerter for pasientene, og det setter pasientene pris på. Dermed håper vi ultralyd kan være et supplement til koloskopi og at vi får enda mer fokus på dette fremover.»
Blodprøve kan gi raskere diagnostisering for barn og ungdom med IBD
Marte Lie Høivik mottok midler på vegne av prosjektet «Identification and validation of a blood-based diagnostic lipidomic signature of pediatric inflammatory bowel disease».
I prosjektet skal det utvikles en enkel blodprøve som kan vise om mage-tarmsymptomer hos barn og ungdom sannsynligvis er IBD.
Komiteens begrunnelse:
«Barn med IBD er noe vi virkelig blir beveget av. Vi håper og tror at denne blodprøven etter hvert kan gjøre at barn raskere får en diagnose og at vi bedre kan avgjøre hvem som bør få en koloskopi og ikke. Dersom prosjektet lykkes kan det bety at færre barn må gjennomgå ubehagelig og ressurskrevende undersøkelser hos lege, mens de som har IBD vil kunne få raskere behandling.»
Kan bidra til presisjonsbehandling for IBD
Ignacio Catalan-Serra mottok midler på vegne av prosjektet «Multi-dimensional immunoprofiling of unconventional t cells of inflammatory bowel disease patients: association with clinical phenotypes, disease activity and prognosis.»
Komiteens begrunnelse:
«Den medisinske behandlingen av IBD har vært gjennom en revolusjon de siste par tiårene. Men det er fortsatt mye vi ikke vet, og det er fortsatt behov for flere behandlinger med nye mekanismer. Vi blir optimistiske når vi leser studier som dette, hvor det finnes et potensial for nye biomarkører for IBD og for sykdomsutvikling. Vi håper dette kan føre til ny behandling og mer presisjonsbehandling for IBD.»
Unngår åpen operasjon
Helge Evensen mottok midler på vegne av prosjektet «Peroral endoskopisk myotomi (POEM) – nye indikasjoner». POEM er kirurgi på spiserøret via munnen, uten åpne snitt. Det er allerede en veletablert behandling ved akalasi, en sjelden sykdom som påvirker evnen til å svelge.
Komiteens begrunnelse:
«Artikkelforfatterne har nå vist at teknikken kan videreføres til nye sykdommer, som gastroparese og utposning på spiserøret. Vi ønsker å anerkjenne dette prosjektet som tar i bruk etablerte teknikker på nye sykdommer som ellers er vanskelig å behandle og hvor man står i fare for å måtte stå på intravenøs ernæring i lengre tid. Dette gjelder kanskje ikke så mange, men metoden som benyttes her kan være til stor hjelp for de det gjelder.»
Vitamin B6 som biomarkør for PSC
Isma Sohail mottok midler på vegne av prosjektet «Low vitamin B6 status associates with cholangiocarcinoma in primary sclerosing cholangitis (PSC)”.
Komiteens begrunnelse:
«Det er ikke gode etablerte behandlingsalternativer verken for PSC som sykdom eller for gallegangskreft ved PSC. Artikkelforfatterne har imidlertid vist en sammenheng mellom vitamin B6-status og sykdomsutvikling. Dette mener vi virker som en lovende biomarkør for sykdommen, og som kanskje kan gi et potensial til nye behandlingsmetoder. Det forskes også her på et vitamin, og vi ser det som særlig positivt at man forsker på noe som finnes naturlig i kroppen.»
Ny metode for å lukke fistler
Shunya Stakayanagi mottok midler på vegne av prosjektet «Guidewire-Assistert Rendezvous Over-the-Scope Clip Teknikk for lukking av Gastrointestinale Perkutane Fistler».
Perkutane fistler er kanaler i vevet mellom huden og kroppens organer. Slike fistler kan oppstå etter bruk av PEG-sonde, ernæring med en sonde som føres gjennom huden og inn i magesekken. Når denne «forbindelsen» ikke vil lukke seg, siver mageinnhold ut fra magesekken.
Komiteens begrunnelse:
«Dette er en type fistler som vi forstår er veldig vanskelig å behandle i dag, som ofte krever kirurgi, som igjen har sin risiko for komplikasjoner. Artikkelforfatterne har utviklet en teknikk for å overkomme utfordringene med dagens over-the-scope clips ved hjelp av en guidewire. Resultatene er veldig lovende med suksess i alle tilfellene.»
Sykepleierskopører kan øke kapasiteten på koloskopi
Sigrun Losada Eskeland mottok midler på vegne av prosjektet «Opplæring av sykepleierskopører ved Bærum Sykehus».
Komiteens begrunnelse:
«Formålet med sykepleierkoloskopører er å øke kapasiteten, noe vi ser som viktig da behovet for skopier øker i årene fremover. Dere viser i prosjektet til et resultat hvor 97% av pasientene rapporterte at de i stor- eller svært stor grad var fornøyd med undersøkelsen. Dette er et viktig prosjekt som vi støtter opp om og håper videreføres som et supplement til flere sykehus for opprettholdelse av nødvendig kapasitet der det er behov!»
