Du er nå logget inn!
Referent: Siren Helberg Rong
Foto: Mai Østbø
Fekal transplantasjon
Lege Magdy El Salhy kunne fortelle at over 30% av pasienter med Ulcerøs kolitt har også IBS under remisjon og at dette dermed er veldig relevant for mange av våre medlemmer.
Han forklarte at pasienter med IBD og IBS har ubalanse mellom gode og dårlige bakterier i tarmen, men at hvilke spesifikke bakteriearter som trengs for å gjenopprette tarmen fortsatt er uklar. Han sa at de ikke vet om alle trenger samme type bakterier.
Fekal transplantasjon utføres ved at man får avføring fra en frisk donor og gir dette til en syk pasient. I dette tilfellet en IBS pasient. Det er strenge regler og tester for å sjekke om den aktuelle kandidaten passer som donor og er frisk nok til dette. De må blant annet ikke ha fått antibiotika i det siste, ikke være overvektige, ikke ha alvorlige sykdommer og en rekke andre kriterier.
Studier og superdonor
I Norge har vi i dag fire studier på fekaltransplantasjon til IBS pasienter. To i Bergen, en i Harstad og en på Stord. Siden Magdy El Salhy tar del i forskningen på Stord var det denne han hadde hovedfokuset sitt på.
På Stord har de en spesiell superdonor som har levert avføringen sin til frysing på sykehuset og alle transplantasjonene skjer videre fra denne donoren. Han har det Dr. Salhy kalte «perfekt» grad av de rette bakteriene.
Overføringen eller transplantasjonen skjer gjennom et gastroskop. Dette kan enten føres inn via endetarmen, eller gjennom svelget. På Stord har de valgt å gjennomføre det via svelget da dette tar ett og et halvt minutt og ikke krever noen form for forberedelser fra pasienten. Om de hadde valgt å gjennomføre det via endetarmen måtte pasienten faste og tømt seg på forhånd. I tillegg tar det en halv time og er smertefullt.
Avføringen som på dette tidspunktet er blitt en utblandet væske føres gjennom et gastroskop ned i tarmen der det slippes ut. Legen var veldig nøye med å forklare at pasienten ikke fikk noe direkte kontakt med væsken. Man kjente ingen smak eller lukt av dette.
Virkning
Hvor mange som har virkning av denne type behandling er vanskelig å si da utførelsen av studiene er gjort forskjellig på de ulike plassene. Behandlingen blir utført på pasienter mellom 18-85. Det var ikke så vanlig på barn og ungdom.
I undersøkelsen på Stord har 96% av alle som har fått gjennomført behandlingen to ganger respondert i følge Malgy El Salhy. Hvor lenge virkningen av behandlingen varer er noe uvisst. Noen blir dårligere etter ett år, men Salhy mener at om man må gjennomføre behandlingen en gang i året så er ikke dette så ille. Han melder om gode resultater for pasientene som har gjennomført undersøkelsen. Av bivirkninger er det få kjente. Noen opplever kvalme, magesmerter og diare, men dette gir seg seinest i løpet av kommende dag.
Om behandlingen har effekt kommer an på mange faktorer. F.eks har donoren mye å si. I Bergen og Harstad må pasienten selv finne en donor som passer. Selv om en rekke undersøkelser blir gjort av donorene, er ikke dette en like sikker måte å gjøre det på mener Salhy.
Spørsmål fra salen
På slutten av foredraget fikk vi i salen anledning til å stille spørsmål. Det var mange som lurte på mye med denne type behandling. Blant annet kom spørsmål om hvorfor behandlingen ikke blir gjort oftere og flere steder. Her kom det frem at mange leger og helsepersonell er skeptiske til denne formen for behandling da man ikke vet langtidseffekten på denne.
Studien til Salhy er opprinnelig ferdig i november etter å a pågått i to år. Salhy ønsker og håper at han får fortsette studien etter dette.
LMF Rogaland er fornøyd med kvelden. Det var en spennende kveld med informasjon om et tema som var ukjent for mange av oss. Kanskje blir dette en mer utbredt behandling etter hvert som flere får prøve.
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem