Gastroparese - magens tornerosesøvn

Tidlig metthetsfølelse. Ballongmage. Oppkast. Ubehag. Smerter. Forstoppelse. Diarè. Visste du at forsinket magesekktømming er en diagnose?

Hva er gastroparese? 
Gastroparese, eller forsinket ventrikkeltømming, er en kronisk og livslang tilstand. Den funksjonelle forstyrrelsen er forårsaket av svekkelse og lammelse av nervene som styrer muskulaturen i magekanalens vegger. Dette resulterer i at fordøyelsen går tregt, og mat blir liggende igjen i magesekken i lengre tid enn vanlig.

Les artikkel om Øivind som har gastroparese og lever utelukkende på sondemat, her. 

Mekanismen feiler
Normalt kontraherer den ikke viljestyrte muskulaturen i magesekken, slik at maten eltes. Pylorus, muskelen som ligger mellom magesekk og tolvfingertarm, åpner og strammer seg slik at maten sendes porsjonsvis videre. Alle disse muskulære sammentrekningene - som får maten nedover i systemet - styres av et intrikat samspill av nerver.

Gastroparese oppstår når nervene er skadet, med den konsekvens at motorikken ikke fungerer normalt. Maten beveger seg saktere nedover, eller kommer seg ikke videre fra magesekken i det hele tatt. Graden av plager og alvorlighet varierer. I ytterste konsekvens lammes hele strukturen fra spiserør til endetarm.

Årsaker
Gastroparese er en ikke uvanlig komplikasjon av diabetes. Andre årsaker kan blant annet være skader etter kirurgi, medikamentbruk eller nevrologiske og metabolske sykdommer (som feks lavt stoffskifte, Parkinson og MS). Når man ikke finner noen kjent årsakssammenheng, kalles det idiopatisk gastroparese.

Symptomer på gastroparese
Fordi magesekken ikke tømmer seg optimalt, er tidlig metthetsfølelse ofte det første tydelige symptomet. Redusert apetitt, kvalme, oppfylthet, brekninger, oppstøt, halsbrann og oppkast er også typiske kjennetegn. Alle disse symptomene kan utvikle seg gradvis. Det er derfor ikke uvanlig å hangle - og utredes for andre sykdommer - i lang tid før man får stilt riktig diagnose.

Mange opplever dermed vektnedgang og mangeltilstander som følge av dette, men her er det viktig å påpeke at også normal- eller overvektige kan lide av gastroparese.

Oppblåsthet, kramper og smerter er også karakteristisk. Man kan få overvekst av bakterier og sopp som følge av at matrester blir liggende i fordøyelseskanalen for lenge. Mange opplever økt matoverfølsomhet, intoleranser og inflammasjoner.

Næringsbrist, generell underernæring, dehydrering og fatigue/utmattelse er ofte en konsekvens av alt dette.

Dersom tarmen også affiseres, kan man oppleve treghet i avføringsmønsteret. Forstoppelse med innslag av diarè (obstipasjonsdiarè) er et kjennetegn. Svekket muskulatur i endetarmsåpning og fekal inkontinens likeså.

Diabetikere kan oppleve uforståelige svingninger i blodsukkeret, som følge av uforutsigbart næringsopptak. Insulinbehandlingen blir vanskeligere å mestre.

Søk hjelp
Hvis du mistenker at dette kan gjelde deg, oppsøk lege. Forklar symptomene dine, og be om henvisning til spesialist. Utredning av gastroparese er en oppgave for spesialisthelsetjenesten. Selv om forståelsen av, og kjennskapen til gastroparese har økt noe de siste årene, hersker det fortsatt stor uvitenhet. Derfor er det viktig at du som pasient og/eller pårørende er spesifikk og pågående. Også etter at endelig diagnose er stilt.

Utredning 
Utredning og eventuell behandling blir bestemt individuelt, basert på blant annet din alder, generelle helse, medisinske historie, omfang av plager, kroppsvekt og toleranse for spesifikke legemidler og prosedyrer.

Ulike motilitetstester kan avsløre hvor lang tid det tar for magesekken og tarmen å tømme seg. Det finnes ulike metoder for dette. Disse testene suppleres av blant annet skopi-, puste- og bildeundersøkelser.

Som nevnt, er underernæring et av flere viktig aspekter ved diagnose- og behandlingsbestemmelse. Dette er et uheldig og eksluderende kriterium. Det er fullt mulig for noen å beholde vekten med gastroparese. Delvis skyldes dette at magesekken fungerer som et reservoar for mat. Når magesekken hele tiden er utspilt og full, vil det også bli vanskeligere å føle seg mett. I tillegg kan små og hyppige måltider medføre at det daglige kaloriinntaket overskrides fordi man ikke oppnår tilstrekkelig metthetsfølelse etter måltidene. Det er heller ikke ukjent at gastroparese kan gi hormonelle ubalanser som kan øke sultfølelsen. Så selv om underernæring gjør situasjonen mer kritisk, burde ikke vekt være et argument i utredelse og behandlingsvurdering. Lidelsen kan være påtakelig stor også for normal- eller overvektige.

Behandling av gastrparese
Gastroparese er en kronisk sykdom. Behandlingen er bare symptomlindrende, dessverre ikke helbredende.Behandlingen som tilbys er blant annet medisiner som fremskynder magesekktømmingen, kvalmereduserende, smertestillende, syrereduserende og avføringsmidler. Underernærte pasienter kan ha nytte av sondenæring.

Kirurgiske løsninger er aktuelle i alvorlige tilfeller. Inngrep hvor man justerer magens lukkemuskel enten ved hjelp av botoxinjeksjon eller permanent kirurgi kan øke tømmingshastigheten. Implantasjon av en nervestimulator (gastric pacemaker) i buken tilbys ved Haukeland Universitetssykehus, og kan lette symptomer og ubehag. Gastrektomi (fjerne magesekk) og stomi (utlagt tarm) er løsninger dersom plagene blir ekstremt store.

Er du diabetiker, er det primære målet å gjenvinne god blodsukkerkontroll. Lykkes ikke dette, kan sykdomsgraden og kompleksiteten eskalere.

I Felleskatalogen kan du søke opp medisiner relatert til gastroparese. 

Hva kan du gjøre selv?
Gastroparese kan medføre betydelig tap av livskvalitet. Men det finnes flere tiltak du kan gjøre selv for å få en bedre hverdag!

Viktigst av alt er kostomlegging. Små, hyppige men adskilte måltider er gunstig. Små måltider gjør at magesekken lettere kan ta unna det som kommer ned.

Tygg maten godt. Lettfordøyelig, moset eller flytende mat vil lette magens eltearbeid. En tommelfingerregel er at det som lett kan moses med gaffel eller inntas med skje eller sugerør, er fint. Begrens inntak av fiberrik, tungfordøyelig og trevlete mat (feks grønnsaker, skall, frø, nøtter, grove kornprodukter, mye fett, tungtfordøyelig kjøtt) - men her må man prøve seg fram. Søk råd hos ernæringsfysiolog.

Bevegelse er gunstig for magens arbeid. Fart i kroppen gir bedre fart i tarmen! Gå for eksempel en liten tur når du har spist. Selv om det kanskje er det siste du tenker på når plagene etter et måltid slår inn, er litt bedre enn ingenting. Aktivitet gjør også medisinene mer effektive. 

Styrketrening. Sørg for å holde kroppen så sterk og bevegelig som mulig. Kroniske smerter i abdomen kan gi muskelspenninger og vondter i resten av kroppen. Spesielt er nakke, rygg, bryst og skuldre utsatt. Ved å trene regelmessig kan du redusere ekstra plager.

Ikke isoler deg. Også rent sosialt er gastroparese svært utfordrende. Informer din nærmeste omgangskrets. Ta med din egen mat som du vet du tåler. Forsøk å finne en aktivitetsrytme som passer for deg. Unngå stress så langt det lar seg gjøre.

Gastroparese kan gi ekstremt dårlig søvn. Når man legger seg ned, kan mageinnholdet ha en tendens til å komme opp igjen. Unngå derfor måltid like før du skal sove. En ekstra pute eller to i senga slik at overkroppen heves, kan redusere refluks og oppkasttrang i løpet av natten.

Kilder:
Haukeland Universitetssykehus, Oslo Universitetssykehus.