Tilrettelegging på arbeidsplassen
I arbeidsmiljøloven (aml) § 4-6 og likestillings- og diskrimineringsloven (ldl) §22 står det at arbeidsgiver har tilretteleggingsplikt. Dette betyr at arbeidsgiver har plikt til å iverksette nødvendige tiltak for at arbeidstakeren skal kunne beholde jobben.

I aml står det at denne retten gjelder tilrettelegging som ikke innebærer en uforholdsmessig stor byrde. I loven står det ikke noe konkret om hva en har krav på, og her er det rom for store skjønnsmessige vurderinger.

Et eksempel på uforholdsmessig stor byrde, er dersom tilpasningen blir veldig dyr for arbeidsgiver. En liten bedrift vil naturlig nok ha mindre penger å rutte med enn en hjørnesteinsbedrift.

Det må også være hensiktsmessig å utføre tilretteleggingen. Tilpasning av en arbeidsbenk vil for eksempel være lettere å få til i et kontorlandskap enn om man jobber på en bensinstasjon.
 
Tilretteleggingen for den funksjonshemmede personen må heller ikke være til ulempe for andre arbeidstakere, for eksempel at skiftarbeidere får endret arbeidstider for å føyes den ene personen som trenger tilrettelegging.

Mange arbeidsplasser er med på den såkalte «IA-ordningen». Denne ordningen har som mål å skape et arbeidsliv med plass til alle gjennom å forebygge sykefravær og frafall fra arbeidslivet. IA-avtalen er imidlertid en såkalt føring, og den er ikke en del av et lovverk. Det kan være lurt å sjekke opp om arbeidsplassen din har gjort noen konkrete tiltak rundt IA-avtalen.

Tilrettelegging i praksis
Tross i de omtalte lovene og IA-ordningen, kan det i praksis være vanskelig for arbeidsgiver å tilrettelegge arbeidsplassen for kronisk syke. Derfor er det viktig at du som kroniker selv er åpen med arbeidsgiver. Du som arbeidstaker har medvirkningsplikt. Det betyr ikke at du er pliktig til å fortelle om hvilken diagnose du har, men det kan være lurt å være åpen om hvilke utfordringer du har slik at arbeidsgiveren har noe å gå etter når han eller hun skal tilrettelegge for deg.

Det kan også være lurt å ta kontakt med Nav for å høre hvordan det kan hjelpe til i tilretteleggingsprosessen.

LMF har laget en spørsmålsliste du kan ta med deg til arbeidsgiver for å gjøre det lettere for arbeidstakere og arbeidsplasser å samarbeide om tilretteleggingstiltak:

• Kan det lages en avtale med arbeidsgiver og NAV om sykdomsfravær?
• Kan det vises fleksibilitet med hensyn til min sykdom på arbeidsplassen?
• Er det muligheter for hjemmekontor?
• Kan jeg slippe å sitte i kontorlandskap?
• Hvordan skal vi informere de andre kollegaene om min situasjon?
• Hvordan fungerer bedriftshelsetjenesten?
• Kan det søkes fritak fra arbeidsgiverperioden?
• Har bedriften noen hjelpemidler som kan forbedre arbeidsdagen min?
• Kan det gjøres noen tilpasninger i min arbeidssituasjon?
• Hvor ærlig/åpen skal jeg være overfor kollegaer, leder, samarbeid med NAV?
• Kan jeg få fleksibel arbeidstid?
• Er det mulig å få lett tilgang til toalett?
• Har bedriften hvilerom og hvilke regler gjelder for bruk?
• Er det mulig å få tilretteleggingstilskudd fra NAV?

Eksempler på tilrettelegging
Alt som bestemmes mellom arbeidstaker og arbeidsgiver i forbindelse med tilrettelegging bør være skriftlig slik at man har noe å vise til ved uenighet.

Her kommer noen eksempler på tilrettelegging på arbeidsplassen:

• Arbeidsplassvurdering for å se hvordan man kan tilrettelegge.
• Tilrettelegge eksisterende oppgaver.
• Variere arbeidsoppgaver.
• Tilby kursing.
• Tilrettelegge den fysiske arbeidssituasjonen (eventuelt med bistand fra ergoterapeut).
• Trening og behandling i arbeidstiden.
• Praktiske hjelpemidler.
• Hyppigere pauser.
• Hvilebenk.
• Stillerom.
• Mulighet for å variere arbeidet med dagsform.
• Samtale med avdeling/kollegaer.
• Hjemmekontor.
• Redusert arbeidstid.
• Fleksibel arbeidstid.

Støtte fra NAV
NAV har veiledningsplikt, noe som betyr at de er pliktige til å svare på spørsmål fra kronisk syke arbeidstakere. Du kan selv kontakte NAV dersom du lurer på noe. Dette er noen av de tingene de kan hjelpe til med i arbeidslivet:

• Dersom man har spesifikke transportbehov til og fra arbeidsplass, finnes det flere løsninger. Man kan søke om reisetilskudd fra Nav dersom man er yrkesaktiv med behov for transport til og fra arbeidsstedet på grunn av helseproblemer. Man kan også søke om tilskudd til bil og om å få etablert en HC-parkeringsplass i nærheten av arbeidsstedet.
   
• For å kompensere for lavere produktivitet hos arbeidstaker, kan arbeidsplassen få lønnstilskudd fra NAV. Ordningen forutsetter at du arbeider i en ordinær virksomhet, og kan utbetales både som midlertidig og varig tilskudd.
• Arbeidsgiver kan også søke om inkluderingstilskudd dersom bedriften har tilleggskostnader i forbindelse med tilpasning. Denne ordningen skal gjøre det lettere å rekruttere og ansette arbeidstakere med nedsatt funksjonsevne.
• NAV kan også bistå med å tilby arbeidsrettede rehabiliteringstilbud for de som er sykmeldt eller har nedsatt arbeidsevne. Her kan både NAV og fastlege bistå med å gi deg oversikt over hvilke tilbud som kan være aktuelle for deg.

Manglende tilrettelegging?
Manglende tilrettelegging kan være eksempel på diskriminering. Dersom arbeidsgiver bryter tilretteleggingsplikten, kan de i verste fall klages inn til Diskrimineringsnemda. Vi anbefaler først å prate med den tillitsvalgte på jobb, Diskrimineringsombudet, Diskrimineringsnemda og eventuelt Arbeidstilsynet før man tar dette steget.