Rettigheter for kronisk syke i videregående skole

 

Tekst: Miriam Ekelund, Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer
Partner/advokat Øystein Hagen, Advokatfirmaet Tveter og Kløvfjell AS

Foto: Pixabay

Fraværsgrensen på videregående skole har fått mye oppmerksomhet. Dersom du som kronisk syk dokumenterer fraværet, burde det i utgangspunktet gå bra.

Den største forskjellen mellom grunnskolen og videregående skole, er at du har plikt til å fullføre grunnskolen, mens videregående skole er en rettighet og ikke en plikt.

– På grunnskolen greier man å fullføre uansett, mens flere med funksjonsnedsettelser faller fra i videregående skole, forteller rådgiver Eivind Digranes i Unge funksjonshemmede.

2 år ekstra
Man har rett til å bruke opptil fem år på å ta videregående skole, noe som gjør at man kan skyve på fag for å greie å få kabalen til å gå opp innenfor den kapasiteten man har. Man kan også få fritak fra fag.

– Det vil være en bjørnetjeneste for mange. Det bør være siste utvei, men jeg har dessverre inntrykk av at det brukes istedenfor tilrettelegging. Dersom man ikke får studiekompetanse, kan det få store konsekvenser, mener Digranes.

Han anbefaler at man heller benytter de to årene ekstra slik at man får lenger opplæringstid.

Føring av fravær på vitnemål
Når det gjelder fraværsregler, så er dette ganske likt som grunnskolen for de med kronisk sykdom. Ifølge Utdanningsdirektoratets hjemmeside, så kan man også her kreve at inntil 10 skoledager dokumentert fravær ikke skal føres på vitnemålet. For elever flest, så kan fravær strykes fra dag tre, mens kronisk syke eller elever med funksjonshemming kan kreve sletting fra første dag. Maksimalt antall dager du kan trekke fra på vitnemålet er uansett ti. Fravær må dokumenteres av sakkyndig, det vil si lege, fysioterapeut, psykolog eller lignende. Akkurat som på ungdomsskolen, så kan eleven kreve at årsaken til fraværet blir ført på et vedlegg til vitnemålet.

Kronisk syke kan dokumentere sykdommen og deretter skrive egenmelding hver gang de er syke. Det er rektor som avgjør om dokumentasjonen er tilstrekkelig eller ikke. I tolkningsskrivet «Fraværsgrense Udir-3-2016», som ble utgitt av Utdanningsdirektoratet etter at den nye fraværsgrensen ble innført 1. august 2016, kan man lese at skolen ikke har krav på informasjon om hvilken sykdom man har: «Det holder at dokumentasjonen bekrefter at fraværet skyldes helsegrunner. Eleven kan også velge å unnta/sladde deler av legeerklæring dersom den inneholder overskuddsinformasjon.»

Fraværsgrensen og vurderingsgrunnlag
Elever som har udokumentert fravær er i utgangspunktet de som har mest grunn til å frykte de nye fraværsreglene på videregående skole. Dersom man har mer enn 10 prosent udokumentert fravær, vil man ikke få karakter i faget. Tiprosentsgrensen er ikke noe problem dersom fraværet er dokumentert. Det er imidlertid viktig å være klar over at selv om man har dokumentert fravær, så kan man ende opp med å ikke få karakter dersom man er mye borte fra skolen og/eller ikke har møtt på prøver og levert obligatoriske oppgaver.

Læreren må nemlig ha et vurderingsgrunnlag for å kunne gi karakter. Dersom man har for høyt udokumentert fravær eller læreren har for dårlig vurderingsgrunnlag, så må skolen umiddelbart gi et varsel til eleven og foreldrene dersom man er under 18 år, og bare til eleven dersom man er over 18 år. Det skal varsles for hvert fag. Dersom skolen ikke varsler, har eleven krav på å få karakter. Dersom skolen ikke kan gi standpunktkarakter, så har man rett til å klage på dette (10 dagers klagefrist). Man kan ikke klage på manglende halvårsvurdering med karakter.

Digranes mener at de nye fraværsreglene kan ramme enkelte kronisk syke, selv om de i utgangspunktet ikke skal gjøre det.

– Særlig de med diffuse tilstander og de som ikke har fått diagnose ennå vil kunne slite med å få godkjenning av fravær. For eksempel opplever mange med ME å ikke bli trodd i helsevesenet. Flere sliter også med å få dokumentert psykiske utfordringer. Funksjonshemmede og kronisk syke elever får ofte dårlig tilrettelegging, møtes med lave forventninger, opplever sosial utestenging, og mobbing. Dette kan være faktorer som fører til at de får fravær i skolen. I slike tilfeller er det ikke helsetilstanden direkte som er grunn til fraværet, men indirekte ved at man ikke er inkludert på skolen. I slike tilfeller er det lite fleksibilitet, forteller han.

Tilrettelegging
Det er fylkeskommunen som har ansvar for videregående opplæring. All videregående opplæring skal tilpasses de evnene og forutsetningene den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten har, og skolene og lærebedriftene skal benytte varierte arbeidsformer.

Elever og lærekandidater som ikke har eller kan få utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning. Det er opplæringsloven kapittel 5 som regulerer retten til spesialundervisning. Dersom man trenger spesiell tilrettelegging, så er prosedyren ganske lik som på grunnskolen. Før det fattes vedtak om at en elev skal få spesialundervisning, skal skolen normalt vurdere og eventuelt prøve ut tiltak for at eleven skal få et best mulig utbytte av den ordinære opplæringen. Dette gjelder ikke dersom det er helt åpenbart at eleven ikke vil ha utbytte av slike tiltak.

Det er pedagogisk-psykologisk tjeneste som gjennom en sakkyndig vurdering skal vurdere om elever og lærekandidater skal få spesialundervisning. I så fall skal det utarbeides en individuell opplæringsplan (IOP). Planen skal vise hvilke mål som er satt for opplæringen, og hvordan målene kan nås. Dersom det etter sakkyndig vurdering er behov for det, kan retten til videregående opplæring utvides med inntil to år.

Den sakkyndige vurderingen fra grunnskolen kan legges til grunn for et midlertidig vedtak om spesialundervisning, men vedtaket gjelder bare inntil eleven er utredet av PPT i videregående opplæring. Det skal altså alltid gjøres en ny vurdering når man begynner på videregående skole.

Man har rett på tilrettelegging på eksamen, akkurat som i grunnskolen.

Hvem fatter vedtak om spesialundervisning?
Det er fylkeskommunen som fatter vedtak om rett til spesialundervisning i videregående skole, gjerne i samarbeid med Pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) etter oppll. § 5-6. PPT skal sørge for at det blir utarbeidet en sakkynding vurdering av eleven i saker som krever dette, jf. oppll. §5-6.

Hvis vedtaket fra fylkeskommunen avviker fra den sakkyndige vurderingen, så kreves det en god begrunnelse. Dersom man ikke er fornøyd med vedtaket, kan man klage til statsforvalteren (tidligere fylkesmannen).

Rett til spesialundervisning etter langtidsfravær på grunn av sykdom 
Om en elev har rett til spesialundervisning etter å ha vært lenge borte fra skolen på grunn av sykdom, må vurderes individuelt i samråd med skolen. Eleven vil mest sannsynlig ha gått glipp av et stort antall undervisningstimer, noe som taler for at eleven vil kunne ha rett til spesialundervisning. Dette må tas med i vurderingen PP-tjenesten gjør av om eleven vil ha rett til spesialundervisning etter opplæringsloven. 

Undervisning på helseinstitusjon/sykehus
Elever som går på grunnskolen og elever som går på videregående har etter pasient- og brukerrettighetsloven § 6-4 krav på undervisning mens de er på helseinstitusjon/sykehus, såfremt dette følger av opplæringsloven. Det er fylkeskommunen der helseinstitusjonen ligger som har plikt til å sørge for at skolegangen fortsetter slik opplæringsloven krever. Dette gjelder ikke ved innleggelser på noen få dager, men der det er snakk om en viss varighet.

Rett til hjemmeundervisning og fjernundervisning
Opplæringsloven har ingen regler om innholdet i spesialundervisningen ut over at eleven skal ha et forsvarlig utbytte av opplæringen. Ved utformingen av tilbudet må det derfor utøves et konkret og individuelt skjønn. Også tilgjengelige ressurser spiller inn i utformingen av spesialundervisningen, forutsatt at undervisningen oppfyller det minstekravet som opplæringsloven setter.

Hvis eleven er syk og derfor borte fra skolen over en lengre periode, kan kommunen / fylkeskommunen ha plikt til å gi eleven opplæring et annet sted enn på skolen, for eksempel i elevens hjem. Opplæringsloven har ikke en egen bestemmelse om hjemmeundervisning eller fjernundervisning, men lovens forarbeider slår fast at kommunen og fylkeskommunen kan være forpliktet til å gi eleven opplæring andre steder enn på skolen. Det må vurderes konkret om eleven har rett til slik spesialundervisning. PP-tjenesten må i samråd med kommunen, skolen, eleven og foreldre gjøre en sakkyndig vurdering av elevens behov for spesialundervisning og avgjøre om eleven har rett til og vil ha et læringsutbytte av hjemmeundervisning og/eller fjernundervisning. Det vil måtte avgjøres individuell vurdering av hver enkelt elev om slik spesialundervisning er hensiktsmessig og kan tilbys eleven. Dersom slik spesialundervisning tilbys eleven har eleven rett på samme antall timer med undervisning som de andre elevene, jf. opplæringsloven § 5-1 siste punktum, men dette må selvfølgelig tilpasses helsesituasjonen.

Hva som anses som langvarig sykdom må avgjøres etter en konkret og skjønnsmessig vurdering. Momenter i denne vurderingen er elevens tilstand og forventet fravær. Det avgjørende i vurderingen av om eleven har hatt en langvarig sykdom, er om elevens sykdom fører til at eleven mister såpass mye undervisning som fører til at hun eller han ikke får oppfylt sin rett til opplæring eller ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.

Under koronapandemien vil streaming (at lærer filmer undervisningen som kan vises på elevens PC uten at eleven befinner seg på skolen) være en form for spesialundervisning. Om eleven har rett til et slikt streaming-tilbud, vil måtte vurderes individuelt etter opplæringsloven kapittel 5 om rett til spesialundervisning. Man kan altså ikke kreve at undervisningen blir streamet, men det kan vurderes som en type spesialundervisning.

Rett til Roboten AV1 som hjelpemiddel
Roboten AV1 er et hjelpemiddel man kan få utlånt fra Hjelpemiddelsentralen hos NAV. Den er utviklet spesielt for barn og unge med langtidssykdom. Roboten står i klasserommet og styres fra et nettbrett eller en smarttelefon slik at eleven, som ikke er fysisk til stede i klasserommet, likevel kan delta. Eleven kobler seg til AV1 via en app, og ser, hører og prater via AV1.

Det kan være lurt å kontakte læreren ved skolen for finne ut av om en AV1-robot kan være et aktuelt hjelpemiddel for eleven. Roboten kan lånes hos NAV Hjelpemiddelsentral, så man kan kontakte NAV i kommunen der eleven bor og få hjelp til å sende søknad om robot som hjelpemiddel. Det er NAV Hjelpemiddelsentral som avgjør søknaden.

Siden roboten AV1 står listet som et hjelpemiddel i hjelpemiddeldatabasen hos NAV Hjelpemiddelsentral, er det nærliggende å anse roboten som et hjelpemiddel til elever og ikke som spesialundervisning etter opplæringsloven.

Når har man rett til pensum på lydbok?
I dag er det kun sterkt svaksynte som har en lovfestet rett til å få pensum på lydbok. Men også studenter med ADHD, dysleksi eller andre lesevansker vil kunne dra nytte av pensum på lydbok. Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek (NLB) er et statlig bibliotek underlagt Kulturdepartementet. NLB låner ut pensum på lydbøker. Alle som har vansker med å lese trykket tekst på grunn av funksjonsnedsettelse eller sykdom, kan melde seg inn i NBL for å få tilgang til lånemateriale. Flere studiesteder tilbyr gratis applikasjoner (apper) der studentene kan lytte til pensum. Ta kontakt med ditt studiested for å høre om de tilbyr slike apper.

Skoleskyss for elever i videregående skole
Elever med midlertidig skade eller sykdom og elever med funksjonshemming og som av den grunn har behov for skyss, har rett til gratis skoleskyss mellom hjem og skole, til og fra skolefritidsordning og skyss dersom de har behov for å komme seg hjem før skoledagen er over. Elever som ikke kan reise alene, har rett til å ha med reisefølge.

Det er fylkeskommunen som har ansvaret for skoleskyss for elever i videregående skole.

Progresjon
Hva så hvis man ikke får bestått i alle fag? Kan man gå videre til neste trinn? Utdanningsdirektoratet opplyser at i utgangspunktet må man ha bestått (karakteren 2 eller bedre) for å få begynne på neste opplæringsår. Det kan imidlertid gjøres unntak fra dette, og fylkeskommunen vil da foreta en helhetlig vurdering av om det er forsvarlig å flytte eleven opp til neste nivå. Eleven må fortsatt bestå faget for å få vitnemål. Dette betyr i praksis at man enten må ta opp igjen faget parallelt med de andre fagene, bruke lenger tid på å fullføre videregående skole eller ta faget som privatist.

Søke opptak til videregående skole på særskilt grunnlag
Elever som ønsker å søke om plass på videregående skole på særskilt grunnlag, må eleven be om å bli vurdert på særskilt grunnlag i søknaden og legge ved dokumentasjon på at de søker om plass på særskilt grunnlag. Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering kan være at eleven har et annet morsmål enn norsk, har en sykdom eller funksjonsnedsettelse eller andre spesielle forhold som gir grunn til å anta at elevens karakterpoeng fra ungdomsskolen ikke gir et riktig bilde av elevens kvalifikasjoner. Selv om eleven søker plass på særskilt grunnlag, gir det ikke eleven en rett til å få plass på dette grunnlaget. Det kreves likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter ordinære kriterier.

Hvilke rettigheter har foreldre hva gjelder medvirkning i videregående skole
Skolene har en generell plikt til å tilrettelegge for samarbeid mellom skolen og foreldre. Pliktene som følger av lov og forskrifter er minimumskrav, det vil si at skolene har et handlingsrom til å tilrettelegge for et tettere samarbeid mellom foreldre og skolen enn det som følger av minimumskravene i opplæringsloven og forskriftene til denne. Det er skoleeier (altså fylkeskommunen) som har en plikt til å sørge for samarbeid mellom skolen og foreldrene, men det er en nødvendig forutsetning for samarbeid at foreldrene deltar aktivt.

Foreldres rett til medvirkning i videregående skole er blant annet regulert i forskrift til opplæringsloven § 20-4. Den videregående skolen har plikt til å holde kontakt gjennom hele opplæringsåret med foreldre til elever som ikke er myndige. Når eleven blir myndig, faller plikten skolen har til å tilrettelegge for samarbeid mellom skolen og foreldrene bort. 

Skolen skal i starten av opplæringsåret på VG1 og VG2 holde et foreldremøte der foreldrene informeres om skolen, innholdet i opplæringen, medvirkning for foreldre, rutiner og annen praktisk informasjon. Foreldre til ikke-myndige elever på VG1 og VG2 har første halvår rett til minst en planlagt og strukturert samtale med kontaktlæreren til eleven om hvordan eleven arbeider til daglig om elevens kompetanse i fagene. Samtalen skal legge til rette for læring og utvikling for eleven og legge til rette for et godt samarbeid mellom eleven, skolen og foreldrene. Eleven har rett til å være med i samtalen med foreldrene.

Foreldrene til elever som ikke er myndige har rett til å bli varslet om elevens fravær, dersom det er fare for at eleven ikke får vurdering i et fag, eller fare for at eleven får karakteren nokså godt eller lite godt i orden og oppførsel. Foreldrene har også rett til å få annen viktig informasjon om eleven med mindre denne informasjonen er underlagt taushetsplikt.