Du er nå logget inn!
Tekst: Marte Hegstad
Kilde: Tidsskrift for Norsk psykologforening
Bilde: Pixabay
– Vår tids helseutfordring er de kroniske sykdommene; de man ikke blir frisk av, men må leve med. Forskere og fagfolk har lenge vært opptatt av hvordan pasienten lærer å leve med sykdom som ikke går over. Men systemet har i langt mindre grad tatt inn over seg at mange av oss skal leve et liv med kronisk sykdom. Det er på tide å spørre seg hva kronisk sykdom krever av helsevesenet, skriver en rekke psykologer i Tidsskrift for Norsk psykologforening.
Tenke langsiktig for å styrke «psykens immunforsvar»
Å være kronisk, fysisk syk kan være tungt for psyken. Man kan ikke bare legge seg ned under dyna og vente på at det går over – for det gjør det ikke. Man må prøve å tenke langsiktig for å kunne være så frisk som mulig – lengst mulig. Og da hjelper det ikke å kun få medisinsk behandling, skriver psykologene.
Kronisk sykdom krever medisinsk behandling integrert i en helhetlig tilnærming der pasient, pårørende og ulike fagprofesjoner jobber sammen mot samme mål, så frisk som mulig så lenge som mulig, fortsetter de.
– Dette innebærer at helsevesenet må gjøre noe i tillegg til tradisjonell medisinsk behandling, og det har rom for ulike former for faglighet, organisering, tilbud og oppfølging.
Det medisinske fagfeltet kan ikke alene nå målet om å hjelpe kronisk syke til å leve så frisk som mulig og så lenge som mulig, skriver psykologene.
I et forebyggingsperspektiv holder det ikke å spise fem om dagen og bedrive jevnlig, fysisk aktivitet.
– Like viktig er det å styrke «psykens immunforsvar» slik at man har mer å stå opp mot med når sykdom herjer; snakke til seg selv på en slik måte at man tar vare på sin egen helse og unngår onde sirkler som fører til økt sykdomsutvikling og psykiske plager, fortsetter psykologene.
Motivere til veiledet selvhjelp
Psykologene understreker at ved kronisk sykdom er pasienten i stor grad sin egen behandler.
– Det krever et helsevesen som kommuniserer på en måte som bygger opp under motivasjon og evne til å ta ansvar for egen helse, og som gir hjelp til selvhjelp, såkalt veiledet selvhjelp.
Det er viktig at pasienten får god informasjon om sykdommen sin. Slik kan man gjøre gode valg som har innvirkning på fysisk og psykisk helse både på kort og lang sikt.
Støtte i førstelinjen
Å gi pasienten riktig motivasjon innebærer også å involvere pasientens pårørende, som er den egentlige førstelinjen.
Mennesker med kroniske sykdommer trenger at deres pårørende har krefter til å tåle belastningene og samtidig retter blikket mot det som gir livskvalitet for familien. Da må pårørende inviteres inn i pasientenes medisinske behandling.
Gratis hjelp hos online psykolog?
Dersom man som kronisk, fysisk syk sliter med psykiske utfordringer, kan det være lurt å ta kontakt med en psykolog. LMF samarbeider med Takeda som driver siden IBDinfo.no. Her kan du få prate med en online psykolog – og det er helt gratis. Dette skriver Takeda selv om tilbudet:
Mange med ulcerøs kolitt eller Crohns sykdom kan gå gjennom perioder med vonde tanker og følelser knyttet til sin egen situasjon. Det kan skyldes så mange ting – fra at du føler deg isolert, motløs eller nedstemt, til at du bekymrer deg for familien eller er konstant trøtt og sliten. Uansett hva du har på hjertet, kan du ta kontakt med nettpsykologen. Ingen problemer er for store eller for små.
Å snakke med en psykolog over nettet har flere fordeler. Én ting er at du kan gjøre det hjemmefra, noe som kan være greit hvis sykdommen er aktiv eller du er veldig sliten.
En annen ting er at enkelte temaer kan være lettere å snakke om på telefonen enn ansikt til ansikt.
Med vår nye online psykologtjeneste kan du derfor velge om du vil ha konsultasjon via video eller telefon.
Tilbudet er åpent for alle med Crohns sykdom eller ulcerøs kolitt, unge som gamle, og det koster ingenting.
Tjenesten leveres i samarbeid med Lifekeys AS og psykologene Mehri Agai og Victoria Tran Huynh.
Kildeteksten sto på trykk første gang i Tidsskrift for Norsk psykologforening, Vol 51, nummer 5, 2014
Skribenter:
Elin Fjerstad, Prosjekt Klinisk Helsepsykologi.
Torkil Berge, Norsk Psykologforening
Petter Ekern, Prosjekt Klinisk Helsepsykologi
Ingrid Hyldmo, NKS Olaviken Behandlingssenter
Nina Lang, Prosjekt Klinisk Helsepsykologi
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem