En verden av mageplager del 1

Irritabel tarm, mellomgulvsbrokk og refluks

Publisert: 03.09.2019

Tekst: Marte Hegstad
Foto: Pixabay/Privat

Dette er del 1 i LMFs artikkelserie "En verden av mageplager". 
Her kan du lese de andre artiklene i serien. 

Hva oppleves verst med sykdommen din?
Uforutsigbarheten... Har i perioder lite kontroll over når de dårlige periodene kommer. 

Kan du peke på noe positivt sykdommen har brakt inn i livet ditt?
Kanskje enda mer bevisst på hva jeg putter inn i kroppen min av mat og drikke? Utover det er det kanskje ikke så veldig mye positivt. 

Hva er ditt beste tips til en som er nydiagnostisert med samme diagnose? 
Finn ut hva som funker for deg. Er det en ting jeg har lært, spesielt med IBS, er det at vi alle er forskjellige som personer. Noen kan reagere veldig på enkelte matvarer, mens andre kan tolerere de samme matproduktene i større grad.

Lite søvn kan påvirke toleransen min for enkelte matvarer i en negativ retning, kombinert med andre faktorer selvfølgelig.

Og et lite siste tips fra meg når du kommer til et nytt sted, vit hvor nærmeste toalett er, du vet aldri når du må trenge et.
 

Fakta om Siljes diagnoser

IBS - Irritabel tarmsyndrom
IBS er en betegnelse for mageplager som trolig skyldes avvik i tykktarmens funksjon, og er en fellesbetegnelse fordøyelsesplager.
Symptomene på IBS kan være magesmerter, oppblåsthet, forstoppelse eller diaré. Graden av symptomer varierer veldig fra person til person.

IBS er en vanlig sykdom som rammer anslagsvis 10-20% av befolkningen. Med andre ord er det et stort problem - for hver enkelt det gjelder og for samfunnet. 
Årsaken til IBS er ukjent.

Det finnes ingen medisinsk behandling av IBS, men det er viktig at legen din undersøker deg for å utelukke andre, underliggende årsaker til symptomene. 

Sykdommen er godartet, hvilket betyr at den ikke antas å medføre økt dødelighet. Likevel er det mange som opplever redusert livskvalitet. I tillegg til mageplager, assosieres sykdommen også med en rekke tilliggende symptomer som uforklarte muskel og leddsmerter, fatigue (utmattelse) og nedstemthet.

Det finnes ingen medisinsk behandling av IBS, men det er viktig at legen din undersøker deg for å utelukke andre, underliggende årsaker til symptomene. Livsstilsendringer kan bidra til å dempe og kontrollere plagene ved irritabel tarm. Disse kan du få tips til av legen din.
Kilder: LMF Norge og Helsenorge.no. 

Mellomgulvsbrokk
I følge Norsk Helseinformatikk oppstår et mellomgulvsbrokk når en del av magesekken trekker seg opp og befinner seg over mellomgulvet. Der danner denne delen av magesekken en utposning nedenfor der det stedet spiserøret går over i magesekken.

I de aller fleste tilfellene av mellomgulvsbrokk har øvre del av magen «glidd» gjennom mellomgulvsåpningen, og vider seg ut når den kommer ovenfor brysthulens mellomgulvsmuskel. Dette kalles – naturlig nok – et glidebrokk. 

Mellomgulvsbrokk antas å være en vanlig tilstand, men fordi de fleste ikke opplever symptomer knyttet til dette, er det vanskelig å finne eksakte tall på det. Ingen symptomer er spesifikke for mellomgulvsbrokk. Dersom man opplever symptomer, kjenner man det som halsbrann, svelgevansker og -smerter, heshet, astma, kortpusthet eller kombinasjoner av disse.

Årsaken til sykdommen er oftest ukjent, men man ser en sammenheng mellom økt trykk i bukhulen. Dette kan oppstå i forbindelse med hosting, nysing og pressing eller tung fysisk aktivitet eller hos pasienter som er gravide, forstoppet eller har problemer med prostata. Man ser også en økt risiko hos overvektige.

Medisinsk behandling av mellomgulvsbrokk innebærer å lindre symptomene.

Diagnosen stilles ofte tilfeldig i forbindelse med utredning av annen sykdom. Ofte bruker man gastroskopi (hvor du svelger en slange med kamera ned i halsen/spiserører og magesekken), eller tar røntgen av spiserør og magesekk. Ved mistanke av en alvorlig variant av brokk, kan både CT- og MR- scan være aktuelt.

Medisinsk behandling innebærer å dempe symptomer med syrehemmende medisiner og livsstilsendinger som vektreduksjon, unngå store måltider og sur mat/drikke, og sove med hevet hode og på venstre side. Man bør også unngå eler moderere stoffer som kan hemme lukkemuskelen i spiserøret – som nikotin, sjokolade, pepperminte, kaffein, fat mat og noen type medisiner.

I noen tilfeller kan det være nødvendig å operere for bla. å minske størrelsen på brokket eller innstramme spiserøret for å forhindre sure oppstøt.
 

Refluks øsofagitt 
Refluks (halsbrann/sure oppstøt) er en betennelsesreaksjon i spiserøret som skyldes en svekkelse i lukkemuskelen i overgangen til magesekken. Dette kan være medfødt eller forårsakes av brokk, livsstil, overvekt og annet.

Refluxsykdom gir ofte kroniske, tilbakevendende symptomer. Men i dag er både effektiv medisinsk og kirurgisk behandling tilgjengelig. For de med mildere symptomer kan visse endringer i livsstil være nok til at symptomene forsvinner.

Halsbrann er en av de mest vanlige symptomene på smerte fra den øvre del av magesekken. 

Halsbrann er en av de mest vanlige symptomene på smerte fra den øvre del av magesekken. Symptomet er et tegn på reflukssykdom, dvs. magesaft trenger inn i spiserøret. Opptil en fjerdedel av befolkningen sier de har problemer av og til, men bare et fåtall søker noen gang medisinsk behandling sine symptomer.

Hva forårsaker halsbrann?
Halsbrann forårsakes av en svekket funksjon i lukkemuskelen mellom spiserøret og magesekken, og magesaften kommer opp i spiserøret. Spiserøret er ikke konstruert for å tåle den sterke magesaften og gir signaler på smerter eller ubehag, ofte beskrevet som en brennende følelse i halsen eller brystet.

Noen mennesker med uttalte symptomer kan helt unngå betennelsesforandringer i slimhinnen, mens andre som ikke har alvorlige symptomer, kan ha sår. Tidligere har vi sett halsbrann som en livsstilsjukdom. For noen mennesker forverres symptomene etter inntak av alkohol, sitrusfrukter, sjokolade, peppermynte, eller på grunn av noen medisiner.

Hva er symptomene på halsbrann?
Diagnosen reflux er basert på de typiske symptomene der halsbrann eller en brennende følelse i brystet er den vanligste. Andre symptomer som kvalme, problemer med å svelge, en følelse av klump i halsen eller astmalignende symptomer. Noen ganger kan det være vanskelig å forklare hvordan det føles.

Mange har sure oppstøt og andre føler et smertefult ubehag øverst i magen som flytter seg lenger opp under brystbenet. Reflux-symptomer er ofte beskrevet som svært ubehagelig. De er ikke bare intens og hyppig, men kan også gi bekymring da de noen ganger feiltolkes som hjertetrøbbel.

Det finnes forholdsvis effektiv medisinsk behandling, men noen må også opereres.
 

Aktuelle ressurser for deg som plages slik som Silje:
Monash University Low FODMAP diet for Irritable Bowel Syndrome
Monashuniversitetet i Australia har utviklet en diett som har vist seg å forbedre helsesituasjonen til mange mennesker med irritabel tarm.
Les mer om dette her. 

Nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer
Haukeland Universitetssykehus opprettet en nasjonal kompetansetjeneste for funksjonelle mage-tarmsykdommer i 2014. Det har skjedd store fremskritt i definisjon og klassifikasjon av funksjonelle mage-tarm-sykdommer. Utviklingen er imidlertid ikke allment kjent i medisinske miljøer i Norge og strukturert utredning og behandling er lite utbredt.

Kompetansetjenesten prøver å bøte på dette ved å gi et landsdekkende tilbud for helsepersonell og andre med behov for informasjon om funksjonelle mage-tarmsykdommer. Tjenesten formidler fagutvikling, forsking og undervisning. LMF oppfordrer representanter fra helsevesenet så vel som pasienter til å benytte seg av dette meget velkomne tilbudet.
Les mer om dette her.