Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Nyhetsartikkel

Fekaltransplantasjon
En fekaltransplantasjon kan inneholde flere hundre milliarder bakterier. For IBS-pasienter er håpet at de vil bidra til et større mangfold i tarmfloraen. Foto: Shutterstock.

Fekaltransplantasjon

Mirakelkur eller bakteriebombe? Noen roper halleluja, andre strammer tøylene.

Publisert: 24.09.2023

Tekst: Mari Rosman

Fekal mikrobiota transplantasjon (FMT) er forsket på i snart 10 år. Likevel er det mye vi ikke vet, og forskere på ulike felt fremstår uenige.

– Effekten av fekaltransplantasjon på IBS er for dårlig dokumentert til at vi kan anbefale denne behandlingen for IBS, sier lege og forsker Peter Johnsen ved indremedisinsk avdeling på Universitetssykehuset Nord-Norge, Harstad. 

 

 Foto:

Lege og forsker Peter Johnsen mener at vi vet for lite om fekaltransplantasjon til å kunne anbefale slik behandling for IBS på dette tidspunktet.

 

Han mener at studiene viser alt fra svært lovende effekt til ingen effekt sammenlignet med placebo.

Det har også vært store forskjeller i studiene hva angår behandlingsmetode, utvelgelse av deltagere og donorer - samt hvordan effekten blir målt.

En som har levert svært lovende studier, er professor i gastroenterologi Magdy El-Salhy. 90 % responderte positivt i en studie der han egentlig ville vise at FMT bare var tull.  3 av 4 hadde langvarig effekt.

– Jeg fikk sjokk da jeg så resultatene, sier han, og mener at FMT er en medisinsk revolusjon.

Nå har El-Salhy avsluttet enda en studie. Denne viser at bakteriene koloniserer bedre når de gis i tynntarm enn i tykktarm.

– Ved fekaltransplantasjon i tykktarmen får man kolonisering i tre måneder. Gir man den i tynntarmen er bakteriene der fremdeles etter to år. Effekten blir mer langvarig fordi bakteriene blir værende, men vi vet ikke hvorfor de blir der, sier han, og fremhever gastroskopi som den beste administrasjons-metoden.

 

Overlege Heidi Cecilie Villmones har forsket på bakteriene i tynntarmen. Hun mener man har tatt feil når det gjelder bakteriesammensetningen i tynntarmen. Foto: Sykehuset i Vestfold

Professor Magdy El-Salhy ville bevise at fekaltransplantasjon bare var tull, og ble forbløffet da forskningsresultatene hans viste noe annet. Han mener at tynntarmen er det beste stedet å sette transplantasjonen. 

 

Johnsen har tidligere gjort en studie som viser donorlignende tarmflora i 12 måneder, som var studiens lengde, ved bruk av koloskopi. Han mener det er for tidlig å fastslå hvilken administrasjonsform som har best effekt. 
 

Frykter autoimmune sykdommer

Overlege, Heidi Cecilie Villmones, ved mikrobiologisk avdeling på sykehuset i Vestfold er bekymret over praksisen med å tilføre avføring gjennom tynntarm.

Hun avla i fjor en doktorgradsavhandling som tilsier at tynntarmen skal være fri for de anaerobe bakteriene som lever i tykktarmen og mer lik bakteriene i munnhulen. Dette brøt med den gjeldende læren om at tynntarmen får tiltakende tykktarmliknende mikrobeflora jo nærmere overgangen til tykktarm.

Villmones er bekymret for at bakteriene som blir tilført tynntarm, kan utløse autoimmune sykdommer.

El-Salhy sier at pasientene hans ikke utviklet noen komplikasjoner eller bivirkninger som inkluderte autoimmune sykdommer, innen de fem årene han fulgte dem opp.

 

 

 Overlege Heidi Cecilie Villmones har forsket på bakteriene i tynntarmen. Hun mener man har tatt feil når det gjelder bakteriesammensetningen i tynntarmen. Foto: Sykehuset i Vestfold

Overlege Heidi Cecilie Villmones har forsket på bakteriene i tynntarmen. Hun mener man har tatt feil når det gjelder bakteriesammensetningen i tynntarmen. Foto: Sykehuset i Vestfold.

 

Vil studere donormaterialet

Johnsen peker på et annet usikkerhetsmoment hva angår langtidseffekt, som dreier seg om selve mikrobene. 

– Det er signalveier mellom tarmfloraen, immunforsvaret og hjernen som kan være relevant for utvikling autoimmune sykdommer, psykiske lidelser, Parkinson og demenssykdommer. Kan en frisk donor være stille bærer av en tarmflora som fører til sykdom senere i livet, spør forskeren seg, og mener at dette bør avklares dersom bruken av FMT som behandling øker.  

Selv er han i avsluttende fase av et forskningsprosjekt med FMT for IBS med Oslo Universitetssykehus, Sørlandet sykehus, Haukland universitetssjukehus og Ålesund sjukehus der 450 pasienter har fått behandling.

Deltakerne får FMT fra en av tre friske donorer eller placebo. 

– Donorene er valgt etter de samme kriteriene, men når vi ikke vet hva som er en god eller dårlig tarmflora, så kan det jo være forskjeller mellom dem og ulik match med deltagerne, sier Johnsen.

Studien vil si noe om hvilken betydning donor har for behandlingen og om det er noen undergrupper som har bedre effekt enn andre.

– Det gjør at vi også kan si noe om generaliserbarheten av resultatene, og dermed også om dette er en behandling som bør anbefales for IBS, sier Johnsen.

Også El-Salhy skal i gang med en studie som sammenligner effekt fra ulike donorer, dette er i samarbeid med forskningsmiljø over hele Norden. Donoren som ble brukt i tidligere studier var en såkalt super-donor.

– Superdonoren vi har brukt til nå var helt perfekt. Både kosthold, helse og alt var ekstremt sunt, sier El-Salhys samarbeidspartner, overlege Jan Gunnar Hatlebakk.

 

FMT for flere tilstander

Det forskes også på FMT for IBD. Spesialist i fordøyelsessykdommer, Arne Røseth ved Moloklinikken forteller om lovende resultater ved bruk av FMT ved påvisning av ulcerøs kolitt (UC). Det ble funnet mye bedre effekt hos nyoppdagede UC-pasienter enn hos dem som hadde startet medisinsk behandling.

Nå vil han se på mulighetene for å tilby FMT som behandling ved Moloklinikken også for IBD-pasienter. Han har kontaktet Lovisenberg for å høre om et samarbeid med dem på FMT for IBD i sammenheng med et anti-inflammatorisk kosthold.

FMT blir også forsket på i forbindelse med utmattelsessyndrom. Ved Moloklinikken ble det gjort en intern undersøkelse i 2021 som viste at pasienter som hadde fått FMT for IBS hadde respondert bedre på mageplagene enn på utmattelsessymptomer relatert til mageplagene. 

 


Få kortsiktige bivirkninger

Peter Johnsen sier at det ikke er registrert farlige bivirkninger av FMT behandling på kort sikt, men legger til at behandlingen må være utført av profesjonelle behandlere, med nøye utvalgte donorer og produksjon under strenge sanitære forhold.

Selv om Moloklinikken er strenge på hvem de tilbyr behandling, tror spesialist i indremedisin og fordøyelsessykdommer, Peder Sandvold Olsen ved Moloklinikken at fekaltransplantasjon med fordel kan benyttes av flere.

– Pasienter med mindre alvorlig IBS kan ha minst like god effekt av behandlingen. Min påstand er at fekaltransplantasjon er bedre enn alle andre tiltak mot irritabel tarm til sammen, sier han.

Villmones tenker at FMT i tykktarm er ok å utføre, men advarer mot å sette avføring i tynntarm for milde plager før vi vet mer om risiko for inflammasjon og autoimmune sykdommer.

Hun har sansen for metoden til lege Frank Hilpüsch ved Spesialistklinkken i Harstad. Han setter fekaltransplantasjon ved å føre et rektumklyster i endetarmen på en vippbar benk.

– Denne metoden er mindre invaderende. Rent logisk kan en tenke seg at jo lenger opp i kolon installasjonen blir satt, jo større mulighet er det for å påvirke floraen, sier hun, men presiserer at det er et spørsmål hun stiller seg.

Det er tydelig at det gjenstår mer forskning, og det kan ta tid før FMT blir en offentlig tilgjengelig behandling.


I høstutgaven av Fordøyelsen, som kommer ut i slutten av september, er temaet FMT, og der finner du mer informasjon. 

 

Nyheter

  • Bli med på digitalt foredrag «IBD og betydningen av å være i bevegelse»

    Mage-tarmforbundet inviterer til digitalt foredrag for våre medlemmer mandag 11. mars klokken 19:30-

    Les mer
  • Bli med på digitalt foredrag "Vitamin D og inflammatorisk tarmsykdom"

    Mage-tarmforbundet inviterer til digitalt foredrag for våre medlemmer tirsdag 27. februar klokken 19

    Les mer
  • Invitasjon til likepersonkurs

    Har du en fordøyelsessykdom eller er du pårørende? Har du et bearbeidet forhold til egne erfarin

    Les mer
Se alle nyheter

Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!

Bli medlem