Har du IBS og vil prøve fekal transplantasjon?

Nå søker et forskningsteam i Helse vest etter 200 deltakere som vil prøve fekal transplantasjon (FMT) mot irritabel tarmsyndrom (IBS).

Publisert: 21.10.2024

Tekst: Miriam Ekelund

 

­­– Vi søker etter 200 deltakere fra Vestlandet. Vi har allerede startet inkluderingen til studien, og tar opp pasienter fortløpende i løpet av 2024 til vi har nok pasienter, forteller Magdy El-Salhy, som er overlege og professor emeritus.

 

9 av 10 ble bedre

Han vært prosjektleder siden 2016 for et forskningsteam ved Stord sjukehus (Helse Fonna), som har samarbeidet med Haukeland Universitetssykehus og Universitet i Bergen om å forske på fekal transplantasjon og irritabel tarm (IBS). Over 350 pasienter fra hele Norge har deltatt i studien, og hele 9 av 10 ble bedre av IBS etter å ha fått FMT. Det har vakt oppsikt både nasjonalt og internasjonalt.

Les også: Morten (24) hadde irritabel tarm og fikk livet tilbake med fekal transplantasjon

I tidligere studie var det bare én donor. Det har ført til at noen har tvilt på om man kan gjenskape de gode resultatene, eller om de er unike på grunn av kvaliteten på donoren.

­– Det er et argument vi har møtt på flere ganger. Folk har sådd tvil om man kan greier å oppnå like bra resultater med andre donorer, forteller El-Salhy.

Hovedmålet med den nye studien er derfor å finne ut om man kan få like gode resultater ved å bruke andre donorer. Forskningsteamet har valgt ut tre donorer etter de samme strenge kriteriene som sist. Denne gangen er det også en kvinne med blant donorene.

 

4 ulike grupper

De 200 deltakerne i studien vil bli delt opp i fire grupper som får 90 gram avføring hver fra:

• Egen avføring (placebo)
• Donor A (donoren fra tidligere studier)
• Donor B
• Donor C

– Tror dere at resultatet blir like godt som tidligere?

– Ja, vi forventer samme gode resultat, sier El-Salhy.

 

Det eneste som skiller mellom den originale donoren (donor A) og de to nye, er kjønn, blodtype og at den originale donoren tok kosttilskudd rettet mot trening. Foto: Skjermfoto fra et foredrag av Magdy El-Salhy

 

Kriterier for å bli med

Han forteller at de har følgende kriterier for inkludering av pasienter:

1. Man må være over 18 år.

2. Man må oppfylle Roma IV-kriteriene for IBS-diagnose.

3. Man må ha tatt nødvendige undersøkelser for å utelukke andre gastrointestinale sykdommer.

4. Man må ha moderate til alvorlige IBS-symptomer med en score på over ≥ 175 på IBS Severity Scoring System (IBS-SSS).

5. Man kan ikke ha andre sykdommer som for eksempel diabetes, nyre- eller hjertesykdommer.

6. Man kan ikke ha tatt fekal transplantasjon tidligere.

7. Man kan ikke gå på immundempende medisiner.

 

Alvorlig syke ble friskest

De som deltar i studien må møte opp fire ganger på Haukeland sykehus over en periode på ett år. Først må de komme for en vurdering. Deretter må de møte opp for å levere en avføringsprøve. Tredje besøk får de FMT. Fjerde besøk er tre måneder etter FMT-behandlingen og det må da leveres en ny avføringsprøve. I tillegg til dette fyller deltakerne ut ulike digitale skjemaer hjemmefra før FMT-behandlingen og etter 3, 6 og 12 måneder etter FMT-behandlingen.

FMT settes gjennom gastroskopi, og dette tar rundt fem minutter. Dersom man ønsker det, kan man få beroligende middel under prosedyren.

Under forrige studie fikk en av gruppene 30 gram avføring, mens den andre gruppen fikk 60 gram. Resultatet var best for den gruppen som fikk 60 gram, og denne gangen økes mengden til 90 gram.

Det var gruppen med alvorlige IBS-symptomer som hadde størst effekt av behandlingen i forrige forskningsstudie. Da studien startet hadde rundt 60 % av deltakerne sterke IBS-symptomer (IBS-SSS score på ≥ 300). Etter 3 måneder var det bare 17 % av de som fikk 30 gram avføring og 13 % av de som fikk 60 gram avføring som fortsatt hadde sterke IBS-symptomer.

 

Det var pasientene med de sterkeste IBS-symptomene som fikk størst lindring i det forrige forskningsstudiet. Foto: Skjermfoto fra et foredrag av Magdy El-Salhy

 

Forsømt pasientgruppe

Prosjektleder Magdy El-Salhy møter ofte pasienter med IBS, og han mener at mange undervurderer alvorligheten av dette syndromet.

– Trøtthet og utmattelse er vanskeligst å leve med for mange. Personer med IBS må hele tiden kjempe mot dem som bagatelliserer plagene de har. Her gjør Mage-tarmforbundet en viktig jobb med å kjempe for at de blir tatt på alvor, sier han.

Generalsekretær i Mage-tarmforbundet, Mads Johansson, forteller at de nylig har gjennomført en undersøkelse som viser at denne gruppen blir forsømt av helsevesenet og samfunnet.

– Mange med IBS opplever å ikke blir trodd eller prioritert i møte med helsevesenet. Jeg vet ikke årsaken til at mange opplever dette, men jeg mistenker at deler av helsevesenet ikke prioriterer IBS så høyt fordi det ikke er en farlig diagnose og fordi man ikke kan påvise diagnosen med en test. Dette er uansett uakseptabelt, sier han.

 

Samlet inn penger

Mage-tarmforbundet kjempet hardt for denne gruppen da Forskningsrådet og Helse Vest ikke bevilget mer penger til forskningen på FMT og IBS. De presset på gjennom aktivisme, medieoppslag og startet også en Spleis.

Les også: Forskningsrådet og Helse Vest sa nei, nå har pasientene tatt saken i egne hender

– Pengene som våre medlemmer og støttespillere ga til Spleisen mener jeg er av stor betydning for denne videreføringen av forskningen. For det første har vi sammen samlet inn 1,2 millioner kroner, noe som bidrar til at forskningen kan fortsette. I tillegg har alle donasjonene skapt mer oppmerksomhet om IBS og fekaltransplantasjon - både blant befolkningen og hos myndigheter. Vi er stolte og ydmyke over at så mange valgte å donere til denne Spleisen, og jeg ønsker å si tusen takk til alle som har donert, sier Johansson.

– Hvor viktig er den nye forskningen for personer med IBS?

– Den er veldig viktig. Flere behandlingsmuligheter for IBS er veldig etterlengtet, ettersom det er få behandlingsmuligheter i dag. I dag går behandlingen for det meste ut på symptomlindring og å lære seg å mestre. Vi trenger flere studier på fekal transplantasjon slik at vi forhåpentligvis får dette som et offentlig helsetilbud til alle som trenger det på sikt.

 

Håper på større studie

Denne gangen er det bare IBS-pasienter som bor på Vestlandet som inviteres til å bli med, men Magdy El-Salhy regner med at det kommer flere muligheter, også for personer som bor andre steder i landet. Teamet hans jobber med å skaffe finansiering til en stor multisenterstudie som skal utføres i Norge, Sverige og Storbritannia.

– Vi søker midler neste år og håper å kunne gå i gang i 2025. Mage-tarmforbundets undersøkelse blant IBS-pasienter blir snart publisert i et vitenskapelig tidsskrift. Jeg tror at når disse faktaene kommer frem, må politikerne ta sitt samfunnsansvar. Jeg er optimist og tror at vi kommer til å få finansiering neste år.

 

Lær mer om fekal transplantasjon, IBS og den nye studien i dette foredraget: