Du er nå logget inn!
Tekst: Mads Johansson, generalsekretær.
Regjeringen foreslår å øke egenandelstaket med 125 kroner til kroner 3 165.
Dagens egenandelstak er på kroner 3040, noe som innebærer en foreslått økning i egenandelstaket på 4,11 prosent. Det som teller med i grunnlaget for frikort er timer hos lege, psykolog, fysioterapeut, poliklinikker på sykehus, laboratorier og røntgeninstitutt, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, pasientreiser, samt medisiner, næringsmidler og medisinsk utstyr på blå resept.
I tillegg foreslår regjeringen å øke egenandelene for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser med 4,35 prosent. Egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler økes fra 1. juli.
Dersom du mottar uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger har du heller ikke mye å juble over. Økningen i satsene blir omtrent på nivå med forventet prisstigning, og det gir dermed ingen reell økning.
Mage-tarmforbundet mener:
Forventet prisvekst for 2024 er 3,8 %, og dermed øker både egenandelstaket og egenandelene godt over forventet prisvekst. Dette vil gjøre det dyrere å være kronisk syk, og Mage-tarmforbundet er sterkt kritisk til økningene. Egenandelstaket og egenandelene er allerede alt for høye for mange. Økonomien til folk flest er nå under press, og kronisk syke er en særlig utsatt gruppe.
Vi mener regjeringen burde tatt høyde for dette, og som et minimum holdt egenandelstaket og egenandelen på dagens nivå. Dette er spesielt kritikkverdig når ytelsene til mottakere av uføretrygd og arbeidsavklaringspenger mer eller mindre står på stedet hvil. Egenandelstaket har også økt mye de siste årene, og i statsbudsjettet for 2022 ble egenandelstaket økt med hele 461 kroner (19 %).
En anbudspilot ble gjennomført i 2022 og nå foreslår regjeringen å innføre anbud på blåreseptområdet som en permanent ordning fra 2024. Helse- og omsorgsdepartementet mener fem prosent av virkestoffene i blåreseptordningen kan være aktuelle for anbud. Gjennom anbud håper regjeringen å spare inn opptil 600 millioner kroner årlig.
«En anbudsordning vil kunne bidra til at legemiddelpolitiske mål nås samtidig som blåreseptordningen forblir bærekraftig også i fremtiden», står det Helse- og omsorgsdepartementets budsjettdokument.
Det betyr at pasienter fortrinnsvis skal benytte anbudsvinneren som er gitt forhåndsgodkjent refusjon (blå resept), mens andre alternative medisiner kan søkes brukt etter reglene om individuell stønad.
Mage-tarmforbundet mener:
Det er fint at regjeringen ønsker å spare penger, men vi frykter at den store taperen her vil bli pasientene som vil få et dårligere legemiddeltilbud ved at det blir ett foretrukket preparat som skal velges. En slik anbudsordning vil innskrenker mulighetsrommet til legene som skal administrere dette, og det blir mer byråkratisk. Mage-tarmforbundet mener vi må ha tillit til at lege og pasient sammen finner behandlingen som passer best for den enkelte.
Grunnstønad skal – helt eller delvis – kompensere ekstrautgifter av betydning som er forårsaket av varig sykdom, skade eller lyte. Dette kan dreie seg om utgifter på grunn av ekstra slitasje av klær og sengetøy, fordyret kosthold eller ekstrautgifter til transport. Grunnstønad gis etter seks ulike satser. Den laveste satsen er 8 688 kroner i året, og den høyeste satsen er 43 272 kroner i året per 1. juli 2023. Regjeringen foreslås å nominelt videreføre de laveste satsene, sats 1–4, og å oppjustere sats 5 og 6 i tråd med en prisøkning på 3,8 %.
Mage-tarmforbundet mener:
Det er bra at sats 5 og 6 oppjusteres i tråd med prisøkningen, men vi ser det som svært negativt at sats 1-4 ikke oppjusteres tilsvarende. Majoriteten av mottakerne av grunnstønad har de laveste satsene, og når disse satsene ikke oppjusteres betyr det i praksis at grunnstønaden blir mindre verdt.
Generelt mener vi at grunnstønadsordningen bør evalueres og endres. I dag går mange med mage-tarmsykdommer på bestemte dietter som bidrar med å holde sykdommene i sjakk. Dette er dietter som ofte gir store ekstrautgifter. Til tross for dette opplever mange å ikke få dette kompensert.
Nylig kunne man lese på NRK.no om Monica Wickstrøm som har Crohns sykdom og kort tarm-syndrom. Tilstanden gjør at hun ikke klarer å oppta næring fra maten som før og hun må spise enorme mengder mat for ikke å rase ned i vekt. Monica har et matbudsjett på 31 940 kroner i måneden, men får ingen støtte til mat fra staten. Et annet eksempel er personer med irritabel tarm som må gå på lavFODMAP-dietten over lengre tid. Dette er en diett hvor man blant annet skal unngå fruktaner som ofte finnes i glutenholdige produkter. Glutenfrie produkter er i stor grad også fruktanfrie, og er derfor i mange tilfeller løsningen for dem som reagerer på fruktaner. Et glutenfritt kosthold er kjent for å skape merkostnader og personer med cøliaki får i dag grunnstønad på grunn av et glutenfritt kosthold. Derimot vet vi at mange med irritabel tarm som går på lavFODMAP-dietten får avslag når de søker om grunnstønad.
Mage-tarmforbundet mener grunnstønadsordningen derfor må bli mer fleksibel og inkluderende. Dersom en legespesialist etter utprøving av matvarer med pasienten anbefaler en bestemt diett, og dette skaper merkostnader, bør dette være tilstrekkelig dokumentasjon og kvalifisere til å få støtte fra staten. Vi må stole på at behandlende lege og pasienten i samråd finner frem til den beste løsningen. Regelverket må bli mer fleksibelt og tilpasses individet.
En kartlegging utført av Aftenposten i 2022 viste at Oslo kommer dårligst ut i en kartlegging av offentlige toaletter i utvalgte nordeuropeiske hovedsteder. København har en dekning som er ti ganger så god. Målt per kvadratkilometer har Oslo en dekning på 0,17 toaletter. Tallet for København er 1,7. Også Helsingfors, Stockholm og Berlin kommer bedre ut enn Oslo. Det er all grunn til å anta at tilgangen til offentlige toaletter er minst like dårlig i distriktene. Transportøkonomisk institutt
Til tross for dette er det i statsbudsjettet for 2024 ikke satt av øremerkede midler til å lage flere offentlige toaletter.
Mage-tarmforbundet mener:
En frisk person vil late vannet inntil 8 ganger i døgnet. De fleste av oss vil dermed ha stor glede av flere offentlige toaletter. Personer med fordøyelsessykdommer vil gjerne ha behov for toaletter
hyppigere og ofte i akutte situasjoner, og dermed er god tilgang til toaletter avgjørende for at mange skal kunne fungere i hverdagen. Manglende toaletter fører til at mange fordøyelsessyke holder seg hjemme i stedet for å delta i samfunnet, og sosial isolasjon er et utbredt problem blant målgruppen vi representerer. Blant annet viser vår egen undersøkelse fra 2013 at 7 av 10 har måttet redusere fritidsaktiviteter på grunn av sykdommen, 6 av 10 isolerer seg mer fra omverden enn det de gjorde før de fikk diagnosen, og hele 7 av 10 sier at sykdommen har gjort det vanskelig å møte på jobb og studier.
Det er stor grunn til å anta at flere toaletter i samfunnet vil gjøre at denne gruppen kan delta i større grad. Vi mener derfor at regjeringen må legge inn øremerkede midler til å lage flere offentlige toaletter.
I statsbudsjettet har det blitt satset på ernæring i kommunal omsorgstjeneste gjennom «Modellutvikling Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten». Formålet er å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i den kommunale omsorgstjenesten. Det er i statsbudsjettet for 2024 imidlertid ikke lagt inn øremerkede midler til økt satsing på klinisk ernæring i spesialisthelsetjenesten.
Mage-tarmforbundet mener:
Mage-tarmforbundet har lenge hatt fokus på viktigheten av klinisk ernæring i spesialisthelsetjenesten for vår målgruppe. Vi er positive til økt satsing i kommunal omsorgstjeneste, men vi håper også klinisk ernæring skal få mer plass i spesialisthelsetjenesten. Vi mener det bør øremerkes midler til at helseforetakene kan opprette flere stillinger innenfor klinisk ernæring.
En kostholdsundersøkelse gjennomført av Mage-tarmforbundet i 2019 viste at ca. 85 % av personer med irritabel tarm og inflammatorisk tarmsykdom opplever at kostholdsendringer hjelper på deres mageplager. Samme undersøkelse viser at hele 55 % ikke får kostholdsveiledning som del av sin sykdomsoppfølgingen i helsevesenet, selv om de skulle ønske de fikk det. Med andre ord, denne pasientgruppen opplever en stor mangel på kliniske ernæringsfysiologer. Vi mener det er stor grunn til å anta at denne pasientgruppen ville fått bedre livskvalitet og færre sykefraværsdager med styrket satsing på klinisk ernæring i spesialisthelsetjenesten.
Stadig mer forskning knytter ultraprosessert mat til en rekke sykdommer. Blant annet viser en helt f
Les merVi inviterer alle familier til årets familiesamling 20.-22. september på Skien Fritidspark! Samli
Les merMage-tarmforbundet har endelig laget et E-læringsskurs som gir deg litt informasjon om likepersonsar
Les mer
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem