Hva betyr statsbudsjettet for deg med mage-tarmsykdom?

6. oktober la Støre-regjeringen frem sitt statsbudsjett for 2023. Vi har tatt en gjennomgang og trukket frem noen av de viktigste punktene for deg med mage-tarmsykdom.

Publisert: 17.10.2022

Økning av egenandelstaket og høyere egenandeler

Regjeringen foreslår å øke egenandelstaket med 119 kroner til kroner 3040.

Dagens egenandelstak er på kroner 2921, noe som innebærer en foreslått økning på 4,1 prosent. Det som teller med i grunnlaget for frikort er timer hos lege, psykolog, fysioterapeut, poliklinikker på sykehus, laboratorier og røntgeninstitutt, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet, pasientreiser, samt medisiner, næringsmidler og medisinsk utstyr på blå resept.

I tillegg foreslår regjeringen å øke egenandelene for lege-, psykolog- og fysioterapitjenester, poliklinikk, lab/røntgen, opphold ved opptreningsinstitusjoner, behandlingsreiser til utlandet samt pasientreiser med 3 prosent. Egenandelen for pasientreiser og opphold ved opptreningsinstitusjoner og behandlingsreiser til utlandet, økes fra 1. januar. Øvrige egenandeler økes fra 1. juli som svarer til en økning på 1,5 prosent for året under ett. Regjeringen foreslår også å øke den prosentvise egenandelen fra 39 til 50 prosent for legemidler og medisinsk forbruksmateriell på blå resept.

 

Mage-tarmforbundet mener:

3-4 prosent økning tilsvarer litt mer enn forventet prisvekst i samfunnet, og er isolert sett ikke en enorm økning. Likevel er vi sterkt kritiske til at regjeringen har økt egenandelstaket og egenandelene. Dette fordi regjeringen i forrige statsbudsjett økte egenandelstaket med hele 461 kroner (19 %), og at vi nå har en stor prisoppgang på varer og tjenester.

Egenandelstaket og egenandelene er allerede alt for høye for mange. Økonomien til folk flest er nå under press, og kronisk syke er en særlig utsatt gruppe. Vi mener regjeringen burde tatt høyde for dette, og som et minimum holdt egenandelstaket og egenandelen på dagens nivå.

 

Ingen øremerkede midler til klinisk ernæring i spesialisthelsetjenesten

I statsbudsjettet har det blitt satset på ernæring i kommunal omsorgstjeneste gjennom «Modellutvikling Klinisk ernæringsfysiolog som ressurs for omsorgstjenesten». Formålet er å styrke det systematiske ernæringsarbeidet og den ernæringsfaglige kompetansen i den kommunale omsorgstjenesten. Det er i statsbudsjettet for 2023 imidlertid ikke lagt inn øremerkede midler til økt satsing på klinisk ernæring i spesialisthelsetjenesten.

 

Mage-tarmforbundet mener:

Mage-tarmforbundet har lenge hatt fokus på viktigheten av klinisk ernæring i spesialisthelsetjenesten for vår målgruppe. Vi er positive til økt satsing i kommunal omsorgstjeneste, men vi håper også klinisk ernæring skal få mer plass i spesialisthelsetjenesten. Vi mener det bør øremerkes midler til at helseforetakene kan opprette flere stillinger innenfor klinisk ernæring.

En kostholdsundersøkelse gjennomført av Mage-tarmforbundet i 2019 viste at ca. 85 % av personer med irritabel tarm og inflammatorisk tarmsykdom opplever at kostholdsendringer hjelper på deres mageplager. Samme undersøkelse viser at hele 55 % ikke får kostholdsveiledning som del av sin sykdomsoppfølgingen i helsevesenet, selv om de skulle ønske de fikk det. Med andre ord, denne pasientgruppen opplever en stor mangel på kliniske ernæringsfysiologer. Vi mener det er stor grunn til å anta at denne pasientgruppen ville fått bedre livskvalitet og færre sykefraværsdager med styrket satsing på klinisk ernæring i spesialisthelsetjenesten.

 

Ingen øremerkede midler til flere offentlige toaletter i de største byene

En nylig kartlegging utført av Aftenposten viser at Oslo kommer dårligst ut i en kartlegging av offentlige toaletter i utvalgte nordeuropeiske hovedsteder. København har en dekning som er ti ganger så god. Målt per kvadratkilometer har Oslo en dekning på 0,17 toaletter. Tallet for København er 1,7. Også Helsingfors, Stockholm og Berlin kommer bedre ut enn Oslo. Til tross for dette er det i statsbudsjettet for 2023 ikke satt av øremerkede midler til å lage flere offentlige toaletter i de største byene.

 

Mage-tarmforbundet mener:

En frisk person vil late vannet inntil 8 ganger i døgnet. De fleste av oss vil dermed ha stor glede av flere offentlige toaletter. Personer med fordøyelsessykdommer vil gjerne ha behov for toaletter hyppigere og ofte i akutte situasjoner, og dermed er god tilgang til toaletter avgjørende for at mange skal kunne fungere i hverdagen. Manglende toaletter fører til at mange fordøyelsessyke holder seg hjemme i stedet for å delta i samfunnet, og sosial isolasjon er et utbredt problem blant målgruppen vi representerer. Blant annet viser vår egen undersøkelse fra 2013 at 7 av 10 har måttet redusere fritidsaktiviteter på grunn av sykdommen, 6 av 10 isolerer seg mer fra omverden enn det de gjorde før de fikk diagnosen, og hele 7 av 10 sier at sykdommen har gjort det vanskelig å møte på jobb og studier.

Det er stor grunn til å anta at flere toaletter i samfunnet vil gjøre at denne gruppen kan delta i større grad. Vi mener derfor at regjeringen må legge inn øremerkede midler til å lage flere offentlige toaletter.

Dette vil også være i tråd med FNs bærekraftmål 6.2 som sier: «Innen 2030 sørge for tilgang til tilstrekkelige og likeverdige sanitær-, hygiene- og toalettforhold for alle, med særlig vekt på behovene til jenter og kvinner og personer i utsatte situasjoner.»

 

Andre bemerkninger

Mage-tarmforbundet er fornøyd med at regjeringen foreslår å:

- styrke fastlegeordningen med 690 millioner kroner i 2023, med en helårsvirkning på 920 millioner.

- styrke det psykisk helsetilbudet med 300 millioner kroner, hvorav halvparten skal gå til oppfølging i spesialisthelsetjenesten og den andre halvparten til nye tiltak i skolehelsetjenesten og ved helsestasjoner.

- bruke 220 millioner på å innføre en ny ungdomsgaranti som skal sikre unge som trenger hjelp til å komme i arbeid tidlig innsats og tett oppfølging så lenge det er nødvendig.

- sette av ytterligere 38,1 mill. kroner til innføring av et nasjonalt screeningprogram for tarmkreft, med en samlet bevilgning på 203,0 mill. kroner i 2023. Tilbudet gis til kvinner og menn det året de fyller 55 år, og skal gjøres landsdekkende innen 2024.