Du er nå logget inn!

Min side login

www.lmfnorge.no

Om du er betalende medlem og har registrert din e-postadresse hos LMF kan du logge deg inn i innloggingsbildet under.

Ønsker du å registere eller endre din e-post, kan du klikke her.

Ved første gang innlogging eller ved glemt passord trykk på knappen passord.


Meny Min side

Nyhetsartikkel

JAK-hemmere kan gi alvorlige bivirkninger

JAK-hemmere kan gi alvorlige bivirkninger

En stor forskningsstudie viser at bruk av JAK-hemmere gir økt risiko for kreft, kardiovaskulære hendelser, infeksjoner, venøs blodpropp og død. Nå går myndighetene i Norge, EU og USA ut og advarer mot disse legemidlene.

Publisert: 03.04.2023

Skrevet av Miriam Ekelund. 

Janus-kinase (JAK)-hemmere er en gruppe legemidler som brukes til behandling av pasienter med blant annet ulcerøs kolitt, leddgikt og hudsykdommer. Årsaken til IBD kan man ennå ikke si med sikkerhet, men man har sett at JAK-hemmere bidrar til å redusere produksjonen av cytokiner, som er delaktig i inflammasjonsprosessen. Det har vært knyttet optimisme til denne legemiddelgruppen, men nå har en stor forskningsundersøkelse fått varsellampene til å lyse for helsemyndighetene.

 

Omfattende studie

«Økt forekomst av kreft, kardiovaskulære hendelser, infeksjoner, venøs tromboembolisme (VTE) og død anses som klasseeffekter. Rådene er derfor relevante for all bruk av JAK-hemmere ved inflammatoriske og dermatologiske sykdommer,» skriver Statens Legemiddelverk i en artikkel som ble publisert 17. mars i år.

Helsemyndighetene i USA og EU kommer med samme advarsel, blant annet på bakgrunn av en stor forskningsstudie som viser at JAK-hemmere kan gi alvorlige bivirkninger.

I artikkelen «Cardiovascular and Cancer Risk with tofacitinib in Rheumatoid Arthritis»,[1] som ble publisert i The New England Journal of Medicine i 2022, vises resultatet av forskning på bivirkninger av preparatet tofacitinib. Forskningen omfattet 323 sykehus i 30 land, og 4362 pasienter deltok i perioden mars 2014 til juli 2020. De som ble tatt med i studien var over 50 år gamle, hadde leddgikt (revmatoid artritt) og hadde minst en kjent risikofaktor for hjerte-karsykdommer. Målet var å finne ut om det var hold i observasjoner man allerede hadde gjort rundt risiko for hjerte-karsykdommer, samt kreft. Man ville også finne ut om risikoen var høyere ved bruk av JAK-hemmere i forhold til TNF-a-hemmere. Konklusjonen av studien var klar: man har så mye høyere risiko for alvorlige bivirkninger ved bruk av JAK-hemmere, at myndighetene nå ber legene om å bruke JAK-hemmere som siste utvei dersom ingen annen medisin hjelper mot inflammasjonen, og man er i risikogruppen for kreft og hjerte-karsykdommer. Man så økt risiko både hos forskningsdeltakerne som fikk doser på 5 mg to ganger daglig og de som fikk 10 mg to ganger daglig.

 

Gjelder alle pasientgrupper

Selv om preparatene ble testet ut på personer med leddgikt, understreker Statens legemiddelverk at advarselen gjelder «for all bruk av JAK-hemmere ved inflammatoriske og dermatologiske sykdommer».

I dag er flere JAK-hemmere godkjent for behandling av ulcerøs kolitt. Statens legemiddelverk ber om at preparatene bare brukes som siste utvei, dersom man har en eller flere av disse risikofaktorene:

  • 65 år eller eldre
  • Røyker eller tidligere langtidsrøyker
  • Kardiovaskulære risikofaktorer
  • Risikofaktorer for å utvikle kreft

18. mars i år ble det sendt ut et informasjonsbrev til helsepersonell fra Statens legemiddelverk i samarbeid med legemiddelselskapene AbbVie, Galapagos, Lilly og Pfizer, som har JAK-hemmere på markedet. Her informeres det om den økte risikoen og at produktene bør sees på som siste utvei for pasienter med kjente risikofaktorer.

Brevet «Kjære helsepersonell» som ble sendt ut 18. mars i år, gir oversikt over hvilke legemiddelselskaper som har JAK-hemmere på markedet i Norge, samt kontaktinformasjonen til disse. Foto: skjermbilde.

 

Liten observasjonstid

Vendel Kristensen er overlege og forsker ved Gastromedisinsk avdeling på Oslo universitetssykehus. Hun forteller at dette tydeliggjør utfordringen ved å ta i bruk nye og lite utprøvde medisiner.

– Resultatene fra denne studien viser jo at det i mange tilfeller trengs lengre observasjonstid for å avdekke viktige bivirkninger enn «bare» de første studiene. Dette er utfordringen med å bruke medisiner som er ganske nye, nemlig at vi har liten erfaring å støtte oss til og vi vet at det kan komme ny kunnskap om for eksempel effekt eller bivirkninger, sier hun.  

Hun mener at forskningen som ble gjort på JAK-hemmere hos leddgikts-pasienter ikke uten videre kan overføres til alle aldersgrupper av de som har ulcerøs kolitt.

– Pasientene som ble inkludert i studien, var over 50 år og hadde minst en risikofaktor for kardiovaskulær hendelse, det vil si høyt blodtrykk, røyking, tidligere hjerteinfarkt, diabetes etc. De hadde også en annen diagnose enn ulcerøs kolitt. Og ikke minst så ble JAK-hemmere sammenliknet med TNF-hemmer. Nesten alle pasienter med ulcerøs kolitt som har startet med JAK-hemmere her i Norge, har allerede fått TNF-hemmer uten god nok effekt, eller med bivirkninger som ikke er akseptable. Så TNF-hemmer er ikke et godt alternativ for dem, påpeker hun.

 

Overlege og forsker Vendel Kristensen forteller at de vil bruke JAK-hemmere med forsiktighet. Foto: privat.

 

Brukes av få

Kristensen forteller at JAK-hemmere først og fremst brukes hos de som har fått minst ett, og gjerne flere biologiske legemidler allerede. På Ullevål er det et tyvetalls pasienter som bruker JAK-hemmere, mot rundt 400 pasienter med ulcerøs kolitt som får biologisk behandling.

– Hva vil dere gjøre med advarselen som er sendt ut?

– Vi vil selvfølgelig vurdere svært nøye hvilke pasienter som kan være kandidat for bruk av JAK-hemmere. Først og fremst vil JAK-hemmere være aktuelt hos pasienter under 65 år som ikke røyker og der vi ikke finner spesielle risikofaktorer for at disse pasientene kan få kardiovaskulær sykdom eller kreft. Vi måler også lipider i blodet (kolesterolprøver og triglycerider) før oppstart av behandling og underveis i behandlingen, men dette gjorde vi allerede før advarselen ble sendt ut. Vi vil også informere pasientene om advarselen og studien og om at det er sett en sammenheng mellom kardiovaskulære hendelser og kreft ved bruk av JAK-hemmere.

 

Skal bruke lave doser

– Hva har dette å si for behandling av ulcerøs kolitt?

– Dette vil gjøre at vi kun bruker JAK-hemmere som siste utvei hos pasienter som har risikofaktorene beskrevet i advarselen. Vi vil bruke laveste effektive dose. Vi vil følge med på om pasienter får bivirkninger som allerede er beskrevet og vi vil ha fokus på om det kan dukke opp nye bivirkninger som vi ikke kjenner til ennå. Vi vil også vurdere om pasienter som allerede får JAK-hemmere, bør vurderes for annen behandlingsstrategi.

– Vil det utarbeides nye retningslinjer for behandling av sykdommen?

– De europeiske retningslinjene for medisinsk behandling av ulcerøs kolitt oppdateres jevnlig. Den siste oppdateringen ble publisert i januar 2022. Neste planlagte revisjon er i løpet av 2023. Da er det naturlig at all ny kunnskap inkludert data fra studien du viser til, inkluderes i disse, sier Kristensen.

 

Generalsekretær i Mage-tarmforbundet, Mads Johansson, oppfordrer til å drøfte bekymringer med legen. Foto: Mage-tarmforbundet.

 

Snakk med legen din

Generalsekretær Mads Johansson i Mage-tarmforbundet er glad for at resultatene av forskningen blir gjort kjent.

– Det er bra at man har fått nye data og at både helsepersonell og pasienter blir gjort klar over risikoen ved å bruke JAK-hemmere. Alle pasienter har rett på samvalg, altså å bli med på vurderingen av hvilken behandling som passer best for dem. Jeg vil derfor oppfordre pasienter som bruker JAK-hemmere til å ta opp eventuelle bekymringer med legen sin, sier han.

 

Statens legemiddelverk gir følgende råd til leger/helsepersonell på sin nettside:

  • Økt forekomst av kreft, kardiovaskulære hendelser, infeksjoner, venøs tromboembolisme (VTE) og død anses som klasseeffekter. Rådene er derfor relevante for all bruk av JAK-hemmeree ved inflammatoriske og dermatologiske sykdommer.
  • For følgende grupper bør JAK-hemmeree kun brukes hvis det ikke er andre egnede behandlingsalternativer: 
    • Pasienter som er 65 år eller eldre
    • Røykere eller tidligere langtidsrøykere
    • Pasienter som har andre kardiovaskulære risikofaktorer
    • P​asienter med risikofaktorer for å utvikle kreft.
  • Pasienter med andre risikofaktorer for venøs tromboembolisme bør informeres om symptomene ved blodpropp.
  • Doseringsanbefalingene er revidert for enkelte pasientgrupper med risikofaktorer.
  • Vi anbefaler regelmessig undersøkelse av huden for alle pasienter.
  • ​Forskrivere bør snakke med pasientene om risikoen som er knyttet til bruk av JAK-hemmere.

Meld mistenkte bivirkninger på elektronisk meldeskjema​.

Kilde: https://legemiddelverket.no/nyheter/oppdaterte-anbefalinger-for-bruk-av-JAK-hemmerene-cibinqo-jyseleca-olumiant-rinvoq-og-xeljanz-pa-grunn-av-alvorlige-bivirkninger

Nyheter

  • Mage-tarmforbundet starter oppropet «Matbrølet» om ultraprosessert mat og nasjonale kostråd

    Stadig mer forskning knytter ultraprosessert mat til en rekke sykdommer. Blant annet viser en helt f

    Les mer
  • Har du IBS og vil prøve fekal transplantasjon?

    Tekst: Miriam Ekelund   ­­– Vi søker etter 200 deltakere fra Vestland fylke. Vi har allerede s

    Les mer
  • Bli med på årets familiesamling!

    Vi inviterer alle familier til årets familiesamling 20.-22. september på Skien Fritidspark! Samli

    Les mer
Se alle nyheter

Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!

Bli medlem