Det er uaktuelt for fordøyelsessyke Wencke Mikalsen å ta bussen etter at busselskapet AtB nylig begynte å nekte passasjerer å gå på do mens bussen kjører. Hun mener den nye praksisen om at bussen skal stoppes og alle passasjere må vente på den som er på do, er direkte ydmykende. Foto: privat

–Må sitte med lukt, sår og skam

Fordøyelsessyke Wenche Mikalsen har mistet busstilbudet på grunn av busselskapet AtB sin nye toalettpraksis.

Wenche Mikalsen (47) har hatt den inflammatoriske tarmsykdommen Crohns siden hun var 13 år. Sykdomsbildet har skiftet gjennom livet, men én ting har ikke forandret seg: når hun må på do, så haster det.

Stopper bussen

Busselskapet AtB i Trøndelag ønsket for ett år siden å kjøpe inn busser uten toaletter til sine langdistanseruter. Etter store protester, blant annet fra LMF, blir det fortsatt toaletter på bussene. For et par uker siden ble vi imidlertid gjort kjent med en ny toalettpraksis på AtB sine busser. Toalettene er stengt, og dersom man vil bruke dem, må man få bussjåføren til å stoppe bussen. Hele bussen må da vente mens man går på do.

– Jeg hadde blitt så provosert at jeg hadde stoppet bussen, men jeg tror de fleste hadde sittet der i skammen sin og ikke turt å si ifra. Så hadde det endt opp med at de aldri hadde tatt den bussen mer, fordi de ble så flau og lei seg, mener Mikalsen.

Hun forteller om pinlige episoder på bussen, der hun har måttet forte seg til toalettet.

– I dag har jeg stomi (red. anm.: utlagt tarm), men tidligere slet jeg med lekkasjer. Da oppdaget jeg det ikke før det var kommet i bleien. Det er ydmykende nok i seg selv, om man ikke skal måtte bli sittende i lukt, sår og skam fordi man ikke kan gå på do og bytte bleien, sukker hun og legger til:

– Jeg tror ikke man kan forstå hvordan det er før man har vært oppi det selv. Jeg klarer ikke å forstå hvorfor AtB gjør dette. Det er så man håper at karma kommer og biter dem litt i ræva.

Må ha bil

Mikalsen forteller at hun ikke lenger kan besøke familien sin noen timers busstur fra Trondheim, uten at hun har tilgang på bil.

– Det går ikke noe tog eller båt med do. Den eneste muligheten er å kjøre bil, slik at jeg kan stoppe når jeg trenger det. Politikerne vi har valgt snakker om det grønne skiftet, men er det reelt og vil de det egentlig? Legger de til rette for det, spør hun.

Mikalsen tilføyer at det kan ha et økonomisk aspekt for mange uføretrygdede, som ofte har betydelig dårligere råd enn gjennomsnittsbefolkningen.

Busselskapet AtB forteller at det er trafikksikkerhetshensyn som gjør at det ikke lenger er lov til å gå på do mens bussen kjører. LMF har fått en forklaring på dette fra AtB. Det samme svaret sto senere på trykk i Trønderdebatt.

Setebelter påbudt

Busselskapet påpeker at setebelter er påbudt på bussklasse 3 når bussen er i bevegelse, og at det er denne bussklassen som brukes på langdistansestrekningene. De mener det kan ha store konsekvenser dersom man går rundt i bussen:

«Det er riktig at dersom en skade skulle skje på grunn av at den reisende ikke er fastspent når bussen i fart bråbremser, så vil skaden i første omgang ramme den som passasjeren som er usikret. Men det kan også ramme medpassasjerer som blir truffet av den usikrede personen.»

De viser videre til en beskrivelse fra Statens Vegvesen, som forklarer at en person på 65 kilo som flakser av gårde i 80 km `t i realiteten veier 1,6 tonn. AtB frykter å bli holdt ansvarlig for eventuelle ulykker. De avslutter med å skrive:

«Til slutt er det viktig å presisere at AtB ikke har mulighet eller myndighet gjennom vårt ordinære kollektivtilbud å dekke et tilsvarende behov som f.eks. Helseekspressen gjorde i sin tid. Vi vet at det kan være reisende som ut fra helsemessige eller andre årsaker, har behov som det ordinære kollektivtilbudet ikke kan dekke. Vårt mål er å levere et kollektivtilbud, -som passer best mulig for flest mulig-, av de som ønsker å benytte det.»

Holder ikke mål

Mikalsen mener at dette argumentet ikke holder mål.

– Sjansen for at det plutselig skal bli et problem når man har laget busser med do, må vel være liten. Man har laget do på tog også – skal man stoppe dem også hver gang noen skal på do? Jeg synes ikke det de sier holder mål. Dette tror jeg de som må på do og som ønsker å leve et mest mulig normalt liv må få ta stilling til selv, sier hun.

Også LMFs generalsekretær Mads Johansson er provosert over AtB sin praksis. Han hadde et debattinnlegg på trykk i Adresseavisen denne uken.

I dette innlegget påpeker han at praksisen er diskriminerende mot personer med fordøyelsessykdommer, og mener at dette blir som en slags gapestokk for de som må stoppe bussen og gå på do mens alle venter.

– Jeg reagerer med sjokk og vantro. Er det 1. april? Det virker nesten å være tatt ut fra en dårlig film, altså. Hvis denne praksisen hadde hatt et slagord, ville det vært «goddagmann økseskaft». For makan til irrasjonell tankegang har jeg ikke vært borti, sier han i LMFs siste episode av Tarmkanalen.

Grunnløs bekymring

Johansson forteller at fylkesordfører Tore O. Sandvik i Trøndelag, selv har skrevet at det ikke er registrert en eneste ulykke knyttet til toalettbruk i busser i fart i Trøndelag. Det er kun registrert én ulykke tilbake i 2003 i hele Norge.

– Og tenk på hvor mange busser som kjører hver dag!  Vi kan virkelig ikke la en grunnløs bekymring for trafikkulykker trumfe befolkningens verdighet. Vi kan ikke la det trumfe befolkningens rett til ikke å bli diskriminert. Vi kan ikke la det trumfe Norges mål om et universelt utformet samfunn. Og vi kan ikke la det trumfe klodens behov for at flere kjører kollektivt. Her må man ha flere tanker i hodet samtidig, og det virker det som om AtB ikke evner, rett og slett, sier en tydelig oppgitt generalsekretær.

Han reagerer særlig på det siste avsnittet i AtB sitt innlegg, der de skriver at busstilbudet ikke kan favne alle behov.

– Slik AtB legger frem sitt svar, fremstår det nesten som om vi er en sær gruppe mennesker med så store behov at de ikke kan gi et busstilbud. At det å gå på do er så ekstraordinært at vi må bruke Helseekspressen for å komme oss frem. Men «hallo» - å gå på do er ikke sært eller ekstraordinært! Dette vil jo ramme nettopp folk flest og hele AtBs kundegruppe. Det blir det samme som å si at: «Dere som sitter i rullestol, dere er litt sære. Det blir for ekstraordinært. Dere må ta helseekspressen og kan ikke være med på våre busser. Det blir for mye styr for oss.» Man ville jo ikke sagt det, og det kan man heller ikke si i denne saken, sier Johansson, som lover å jobbe videre med dette både politisk og overfor AtB.

Du kan høre hele intervjuet med Wenche Mikalsen og Mads Johansson i siste episode av LMFs podkast, Tarmkanalen. Der har vi også besøk av en jurist som forteller om dine rettigheter rundt tilrettelagt mat i barnehage, skole, arbeidsplass og på restaurant.