Magen - vår første hjerne?

Sykdommer i magen kan føre til dårlig psykisk helse og vice versa.

Publisert: 03.09.2019

Tekst: Marte Hegstad
Kilde: EFFCA v/ Dr. Yoram Inspector 
Foto: Pixabay

Under EFFCAs General Assembly den 25. mai 2019 holdt psykiater og psykoterapaut Dr. Yoram Inspector fra St. Mark´s Hospital London foredraget "The relationship between your gut and your brain". 

Dr. Inspector er avdelingsleder på St.Mark-sykehusets Psychological Medicine Unit og jobber med en psykologisk-psykiatrisk tilnærming til mageplager og -sykdommer. Her samarbeider han med klinikere på mage- og tarmfeltet som gastroenterologer, kirurger og IBD-sykepleiere. 

Avdelingen heter riktignok "Psychological Medicine Unit", men burde isteden kalles "Psycho-gastroenterology Unit",

åpnet legen foredraget sitt med.

Tynntarmen er det eneste organet som potensielt har likhetstrekk med hjernens utseende
Videre siterte Inspector Holocaust-overlever, foredragsholder og poet Dan Pagis som innledning til foredraget sitt:
"The brain does not resemble anything else in the world except perhaps the small intestine".

Inni kroppen er det altså kun tynntarmen som potensielt har likhetstrekk med hjernens utseende. 

Inspector fortalte at vi har 100 millioner nerveceller i magen vår, og sier at magen derfor ofte blir ansett som vår andre hjerne.

Selv spekulerer han i om magen vår faktisk burde kalles vår første hjerne.

Hjernen og magen jobber tettere sammen enn vi kanskje tror
Både magen og hjernen har utallige nerveceller, og samspillet mellom disse organene spiller stor rolle i hvordan både vår fysiske og psykiske helse fortoner seg.

"Kronisk inflammasjon kan være en medvirkende årsak til depresjon", skriver forskerne Malenic og Raison i The New Mind-Body Science of Depression som ble utgitt i 2017.
–  I tillegg viser fMRI Studies of Agnostini m/flere at "kronisk inflammasjon kan føre til reduksjon av oppfattelsen av positive følelser," fortalte legen.

Videre poengterte han at depresjon og stress påvirker den generelle motiliteten i tarmen, som igjen påvirker hjernen.
– Da kan man bli syk. Vi ser ofte at pasienter med mageplager opplever såkalt fatigue (kronisk utmattelse) og "hjernetåke". Den kognitive funksjonen kan bli svekket, og man kan også bli deprimert.
 

 "Vi ser ofte at pasienter med mageplager opplever såkalt fatigue og hjernetåke."


For å illustrere sammenhengen mellom depresjon og mageplager - satt på spissen - viste han til en historie om aper i fangenskap. Dyrene hadde det ikke godt - og ble deprimerte. Der utviklet noen ulcerøs kolitt, mens andre fikk tarmkreft.
– Det er kun i fangenskap at man ser slike magesykdommer hos disse dyrene, understreket Inspector.

Magen er et immunologisk organ
I tillegg til at magen vår har utallige nerveceller, er det også her hele 70 prosent av immuncellene våre ligger.
– Sånn sett kan man kalle magen vår for et immunologisk organ. Da er det ikke rart om hele kroppen blir påvirket av det som skjer i magen vår - også vår psykiske helse, fortsatte Inspector.

Tarmbakteriene spiller stor rolle for helsa vår
Også sammensettingen av tarmbakteriene våre har mye å si for vår psykiske helse. Dersom forholdet mellom de «gode» og «dårlige» bakteriene i magen er i ubalanse (dysbiose) vil dette påvirke hjernen negativt. Motsatt vil en symbiose - et balansert forhold mellom bakteriene – påvirke hjernen positivt.
– Vi ser at mange pasienter med kronisk inflammatorisk tarmsykdom som ulcerøs kolitt og Morbus Crohn har for få av de «gode» bakteriene i magen, og det er dermed ikke rart at de opplever psykiske problemer, sa Inspector.

Mind the gut
Det er derfor ikke uten grunn at psykologen og psykoterapeuten fokuserer så mye på mage- og tarmplager når han skal behandle psykiske problemer hos pasientene sine.


"En stor andel av pasientene som henvises til meg, er ikke-typiske psykiatriske pasienter som har mage- og tarmproblemer."


– En stor andel av pasientene som henvises til meg, er ikke-typiske psykiatriske pasienter som har mage- og tarmproblemer.
Det første jeg bruker å si når jeg hilser på de, er; «beklager for at du er kommet til psykiatrisk avdeling».
Dette skaper tillit hos pasienten, som ofte ikke har blitt «trodd» for sine fysiske plager før de blir henvist til meg.

Holistisk tilnærming med fokus på pasientens opplevelse
Videre understrektes at persontilpasset behandling er alfa omega:
– Hver hjerne og fordøyelse er ulik, og det er viktig at vi lytter til pasientens oppfattelse av situasjonen. Pasientens erfaring er det aller viktigste når man skal behandle mage- og tarmplager. Mange av symptomene er usynlige - derfor er det essensielt at vi som helsepersonell er ydmyke og stoler på pasienten.
 

«Vær like interessert i pasienten som har sykdommen, som du er interessert i sykdommen pasienten har.»


For å belyse dette faktumet refererte Inspector til Freud - som i sin tid mistolket alvorlig magesykdom for hysteri. Kort tid etter døde pasienten av mageplagene sine, og Freud kunne skryte av at pasienten nå var kvitt sin såkalte psykiske sykdom.
– Dette illustrerer hvor viktig det er at legen ser hele pasienten og ikke bare fokuserer på det ene problemet, understreker Inspector.

Videre siterte han Hippokrates´ gamle visdomsord:
«Be interested in the patient who has the disease as much as you are interested in the disease that the patient has – vær like interessert i pasienten som har sykdommen, som du er interessert i sykdommen pasienten har.»

Sjarmen med tarmen 
Inspector trakk også paralleller til boka «Sjarmen med tarmen» av Guilia Enders, som beskriver hvordan magefølelsen er sterkt knyttet til hjernen: «Jeg føler - jeg tenker - og derfor er jeg.»
– Magefølelsen kommer altså før det å tenke, sa Inspector, som under hele foredraget reflektere over kunnskapen om mage- og tarmproblemer som man finner i gresk mytologi, ulike religioner, kunst og historie. Han viste en tydelig holistisk og filosofisk-medisinsk tilnærming til fagfeltet sitt.

Videre funderte Inspector over hvordan tarmene faktisk er en del av oss som menneske:
– En pasient av meg med ulcerøs kolitt uttrykte at etter han fjernet tykktarmen, følte han at han mistet en del av seg selv. Og hvem vet hva slags del av hjernen som forsvant sammen med den delen av tarmen?

«Til syvende og sist handler det om å lære seg å mestre hverdagen med sykdom.»


Hvordan behandle disse pasientene?
– Pasienter med mage- og tarmproblemer opplever ofte mye skam når det gjelder sykdommen sin, fortalte Inspector og viste til en undersøkelse som kartla hvilke situasjoner som opplevdes som «verre enn døden». Her var det avføring- og urinkontinens som toppet skalaen.

Skam er en essensiell faktor for mage- og tarmpasienter,
og Inspector understreker at refleksjon er viktig for å klare å håndtere dette.
Han siterte den amerikanske forfatteren Ann Patchett: "Skam burde brukes om de handlingene vi velger å gjøre, ikke om de omstendighetene livet pålegger oss".
 

"Skam burde brukes om de handlingene vi velger å gjøre, ikke om de omstendighetene livet pålegger oss."
 

Det handler om perspektiv
– Mange av pasientene mine sier at de vil dø. Men det viser seg at dette er noe de sier kun fordi de lever med så mye smerte. Det de egentlig ønsker er å få hjelp til å redusere smerten sånn at de kan få et bedre liv. Dermed er det egentlig ikke suicidale, men vil bare ut av smerten.

Til syvende og sist handler det, ifølge Inspector, om å lære seg å mestre hverdagen med sykdom:

"IBD er noe du har, ikke noe du er."

– Det er en viktig distinksjon, sa den filosofiske psykiateren.