Når mage-tarmsykdommer plager ”mellom ørene”

Psykiske reaksjoner ved fordøyelsessykdommer

Enhver fysisk sykdom kan gi psykiske reaksjoner, ganske enkelt fordi vi mennesker er både fysiske og psykiske – vi har en kropp og vi har et sinn som påvirker hverandre

Tekst: Psykologspesialist Elin Fjerstad, 
Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken, Diakonhjemmet sykehus

Fordøyelsessykdommer er fysiske sykdommer som sitter i kroppen, nærmere bestemt i mage og tarm. Men enhver fysisk sykdom kan gi psykiske reaksjoner, ganske enkelt fordi vi mennesker er både fysiske og psykiske – vi har en kropp og vi har et sinn som påvirker hverandre. For noen kan de psykiske reaksjonene være sterke og plagsomme og utvikle seg til psykiske problemer som angst og depresjon. For andre gir ikke sykdommen slike plager, men de fleste vil kjenne seg igjen i at det er krevende å leve med sykdommer som ikke går over.

Vanlige reaksjoner når man får en kronisk sykdom
Det er normalt å reagere med bekymring og engstelse når man får en kronisk sykdom. Det er også normalt å bli lei seg, sint, redd og fortvilet. Noen opplever en sorg; sorg over det man mistet og fikk isteden. For det er mye som kan gå tapt, som for eksempel planer om jobb og utdanning, fritidsaktiviteter man var glad i, sosiale arenaer man ikke lenger har kapasitet til å delta på eller roller man ikke kan fylle som før. Til og med våre ”mulige fremtidige selv” kan gå tapt. Mulige selv er der hvor drømmer og lengsler bor – alle mulighetene som ligger foran deg, det du drømte om å realisere; hoppe i fallskjerm, reise jorden rundt, ta en videreutdanning, bli fembarnsmamma eller gjøre idrettskarriere. Drømmer du kanskje aldri ville realiserer uansett, men som ligger der som noe som kunne blitt noe av.

Å få en kronisk sykdom trenger slett ikke få slike dramatiske konsekvenser. Likevel kan sykdom stikke kjepper i hjulene for fremtiden i tankene. Det kan være ille nok. En klok mann har sagt at helse er fravær av tanker om helsen! En god dag er ikke bare god fordi kroppen er mindre plagsom, men også fordi hjernen er fri til å tenke på andre ting enn sykdom.

Det er normalt med mange slags reaksjoner på å få en kronisk sykdom, og samtidig er det normalt ikke å få noen spesielle reaksjoner. Vi mennesker er ulike og reagerer på det som skjer med oss på forskjellige måter. For noen kan en kronisk sykdom være en lettelse; diagnosen kan være en bekreftelse på det som lenge har kjentes galt i kroppen. Den kan sette punktum for lengre tids usikkerhet, og gi noen faste holdepunkter som er så mye bedre enn å være tvunget til gå langs usikkerhetens vei.

Når vanlige reaksjoner blir til psykiske plager
Normale reaksjoner kan altså være mer eller mindre belastende. Når normale reaksjoner ikke går over, men varer ved og blir riktig plagsomme, snakker vi om psykiske plager, eller i verste fall psykiske lidelser som angst og depresjon. Det er ofte vanskelig å vite forskjellen på en depresjon og det å være naturlig trist og lei seg fordi livet tok en vending du ikke ønsket. En tommelfingerregel er at depresjon i motsetning til en naturlig sorgreaksjon, stjeler selvfølelse. Depresjon får deg til å føle deg utilstrekkelig og uten verdi, lysten er borte og gleden ute av syne. Du kan føle deg tom og uten energi, samtidig som negative tanker og bekymringer kverner rundt i hodet. Depresjon gjør sykdom enda tyngre å bære, og ikke minst kan den bidra til forverring av den sykdommen og de smertene du allerede har.

Heldigvis er det mye du selv kan gjøre selv for å nedkjempe depresjonen; skaffe deg informasjon om depresjon, være aktiv og sosial, planlegge og strukturere dagen din og trene så godt du kan. Noen ganger makter man ikke gjøre det man vet man burde. Da trenger man hjelp, og da er det lurt først og fremst å snakke med sine nærmeste eller med fastlegen.

Frisk og syk på samme tid
Kroniske sykdommer gir både generelle og spesielle utfordringer. Den største utfordringen, som er felles helt uavhengig av diagnose, er å være frisk og syk på samme tid. Tenk deg at du får influensa. Da kan du legge deg under dyna og bli der til du blir frisk. Du kan sette livet på vent noen dager, og gi symptomene dine full oppmerksomhet om du vil. (Det vil vi gjerne når vi har influensa – da er det jo litt synd på oss.) Den gode trøsten er at dette går over – om noen dager er du frisk og kjekk igjen. Sykdom som derimot ikke går over, krever en mer avansert strategi. Du kan ikke legge deg under dyna og vente på at du blir frisk, og livet kan heller ikke settes på vent. Og gir du symptomene dine all oppmerksomhet hele tiden, ja da får du mye ut av sykdommen og lite ut av livet. Den store utfordringen er å gi sykdommen akkurat nok oppmerksomhet til at du får mest mulig ut av livet – verken for mye eller for lite. Vi snakker altså om stor balansekunst.

Spesielle utfordringer ved fordøyelsessykdommer
I tillegg til de problemer som er felles for mange mennesker med kroniske sykdommer, vil ulike sykdommer gi forskjellige typer utfordringer. Fordøyelsessykdommer er blant de sykdommene som er usynlige for andre. Det er på godt og vondt. Godt fordi du selv kan bestemme om og når du vil ha fokus på sykdom, men vondt for deg som strever med å få omgivelsene til å forstå. For hvordan kan familie, kollega og venner forstå at du har magesmerter når det ikke vises utenpå deg? Eller at du er fullstendig utmattet i dag når du var så kjekk og opplagt i går? Det er et annet særtrekk ved fordøyelsessykdommer – det går opp og ned, og ofte kan det være helt umulig å finne et mønster. Det kan gjøre det problematisk for deg å planlegge og å gjøre avtaler. Alltid å måtte ta forbehold kan dessuten være temmelig slitsomt.

Det kan også være vanskelig å snakke om plagene som mage-tarmsykdommer kan gi. Diare, lekkasjer, lyd og lukt fra mage-tarm er symptomer som ofte oppleves som pinlige og til og med skamfulle. Som en pasient sa:

”Det er liksom ikke noe man deler over en god middag – at man satt på do halve natta, da velger man heller ensomheten”.

Alle sykdommer fører med seg bekymringer, for eksempel – finnes det et do i nærheten? Når kontroll over tarmen er problemet, er dette riktignok en av de få bekymringer det faktisk lønner seg å ha. Men alltid å være på utkikk etter toalettforhold er slitsomt og kan for noen legge en demper på utfoldelse, glede og spontanitet. Noen ganger kan bekymringer over mangelen på kontroll over tarmen, bli en større belastning enn hva den upålitelige tarmen i seg selv er. Framtidsbekymringer er for mange en tung bør. Blir jeg verre, får jeg komplikasjoner og må jeg legge ut tarmen? Og hvis jeg må, hva med lekkasjer som en har hørt skrekkhistorier om?

Sykdom i kroppen gir tankene en oase av bekymringer og grublerier å boltre seg i. Nettopp derfor trenger du å styrke både den fysiske og den mentale ”kondisjonen”; lære deg teknikker for å håndtere bekymring, styrke selvfølelsen din, psykens immunforsvar, og øve deg på å være en konstruktiv støttespiller til deg selv. Å leve med kronisk sykdom er litt som å gå fem-mila; du må være utholdende, finne riktig tempo så du ikke sprekker og ha blikket rettet mot målet, nemlig å vinne, ikke gull og edle metaller, men hverdagen! Den velsignede hverdagen – det er den du skal ”vinne” slik at du og ikke sykdommen har regien på livet!