Forskerne i REFIT 2-studien er strålende fornøyde med interessen for å delta i fekal transplantasjons-studien for IBS-pasienter. Fra venstre: Linn Kallbekken Skjevling, Hege Marie Hanssen og Peter Holger Johnsen. Arkivfoto: Miriam Ekelund

Stor etterspørsel etter avføringsbehandling – Fortsatt mulig å delta i forskningen

Interessen for fekal transplantasjon er skyhøy. Det merker REFIT 2-studien, som har fått 3800 søkere til 450 deltakerplasser.

REFIT 2 er en norsk studie som er den mest omfattende i verden på fekal transplantasjon som behandling for irritabel tarm (IBS). I studien vil 450 deltakere med irritabel tarm syndrom få behandling med overføring av tarmbakterier fra en frisk donor eller placebo. Selve overføringen gjennomføres ved at tarmbakteriene blandes ut i saltvann og overføres til tykktarmen som klyster-behandling.

Les flere detaljer om studien her.

Tilbys ikke i helsevesenet

Siden behandlingen fortsatt er på forskningsstadiet, tilbys den ikke av det offentlige helsevesenet for IBS-pasienter i Norge. Dersom man ønsker behandlingen, må man gå til private aktører. Lege og post-doktor Peter Holger Johnsen som leder REFIT 2-studien og som jobber ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), mener dette kan være årsaken til den store interessen for å delta i forskningen.

– Vi har veldig stor pågang. Det er nok veldig mange som ser dette som en mulighet til å få denne behandlingen, mener han.

Forskningsteamet har fått inn nesten ti ganger så mange søknader som det antallet deltakere de trenger.

– 3800 har sendt inn søknadskjema, men det er fortsatt mulighet til å bli med. På Østlandet er det sannsynligvis ikke plass til flere, mens her i Nord-Norge mangler vi fortsatt deltakere, forteller han.

Se et spennende webinar av Peter Holger Johnsen her.

1 av 5 gjennom nåløyet

Johnsen forklarer dette med at det er langt fra alle søkere som kvalifiserer for å bli med i studien. Han anslår at bare 1 av 5 kommer igjennom den første silingsrunden.

– Hvorfor er det så mange som ikke kvalifiserer?

– De har gjerne andre sykdommer eller tilstander som kan gjøre det vanskelig å vurdere effekten av behandlingen, sier post-doktoren.

Selv om de fortsatt trenger deltakere, har de kommet godt i gang med forskningen. 324 deltakere har vært på sitt første besøk der de tar en del blodprøver og får informasjon om studien. Johnsen regner med at noen blir diskvalifisert for deltakelse i denne runden også, og anslår at de må ta inn 550 deltakere for å sitte igjen med de 450 de trenger i studien.

Omtrent 250 deltakere har mottatt behandlingen, enten placebo (egen avføring) eller fra en av tre ulike donorer.

Behandlingen distribueres ved fem ulike sykehus: Harstad/Tromsø, Oslo, Ålesund, Bergen og Kristiansand. I Harstad/Tromsø trenger de fortsatt deltakere, mens Oslo, Kristiansand og Bergen arbeider på spreng for å kontakte de som allerede har meldt seg på.

Dersom du er interessert i å følge med på studien, kan du følge dem på Facebook.

Klasseforskjell

Britt Karlsen følger spent med på hva som skjer med dette studiet. Hun har selv IBS, og var med i fekal transplantasjons-studien på Stord. Hun fikk behandlingen i 2018, og opplevde å få helsen tilbake og komme seg i jobb igjen.

–Siden mange slike sykdommer er genetiske, frykter jeg at barna mine kan trenge behandlingen. Det er synd at behandlingstilbudet ikke er tilgjengelig gjennom det offentlige helsevesenet i Norge. Det skaper en klasseforskjell mellom de som kan betale for det og de som ikke har muligheten til det.

Britt Karlsen ble gikk fra to års sykemelding til full jobb samtidig med et fulltidsstudie, etter at hun fikk fekal transplantasjon. Foto: privat

Hun mener at pågangen til REFIT 2-studien viser tydelig et behov blant pasientgruppen.

– Når opptil 15 % av befolkningen har IBS, vil det utgjøre enorme tall i sykdomsfravær og også tapt livskvalitet. Selv følte jeg meg levende død før behandlingen, og jeg mener myndighetene må prioritere å tilby fekal transplantasjon til alle som trenger det, sier Karlsen.

Fikk ikke svar

Hun forteller at hun har slitt med magen så lenge hun kan huske, og at hun ble gradvis sykere og sykere.

– Jeg hadde utmattelse og slet med mye verk i kroppen. Jeg var sengeliggende i perioder og var sykemeldt i to år. Det var en veldig tung periode der jeg kjempet mot en usynlig sykdom, uten å få noen svar på hva som feilet meg, forteller hun.

Karlsen fikk diagnosen IBS i forbindelse med at hun var til gastroskopi ved Stord sjukehus.

– Jeg traff endelig på en lege som utredet meg skikkelig og ga meg en diagnose. Det var første gangen jeg fikk svar. Det har mye å si mot stigma, så selv om diagnosen ikke gjorde meg frisk, hadde den sin verdi.

Det var under dette sykehusbesøket hun fikk høre om forskningen som skulle starte på Stord.

– Jeg syntes det hørtes skummelt ut og hadde ikke troen på det, men jeg bestemte meg for å bli med allikevel. Jeg visste ikke om jeg fikk placebo eller avføring fra en donor, og jeg var derfor veldig innstilt på å ikke bli lurt, ler hun.

Gradvis bedring

Hun merket ingen umiddelbar effekt, og på tremånederskontrollen konkluderte hun med at hun måtte ha fått placebo.

– Legen la merke til små nyanser i det jeg fortalte, og han fortalte meg at de som fikk placebo ofte hadde en veldig rask bedring som var borte etter to uker. For oss som fikk fra donor, gikk det sakte fremover slik det faktisk gjorde med meg. Det var ikke drastiske endringer fra dag til dag, men jeg orket gradvis mer, forklarer hun.  

Etter seks måneder begynte hun å jobbe igjen, og nå holder hun på med et fulltidsstudie ved siden av full jobb.

– Hjernetåken lettet. Tidligere følte jeg meg ofte stresset fordi jeg glemte så mye. Nå kjente jeg meg trygg på at jeg hadde kontroll og husket avtalene mine. Jeg var heller ikke så utslitt da jeg la meg, sier hun.

Trenger bedre behandling

Karlsen har stått frem og fortalt om behandlingen både i lokalavisen og på NRK, og hun opplever stor pågang av folk som vil snakke med henne.

– Det virker som om det er mange som er plaget av IBS og som ønsker å høre om dette. Det har blitt min hjertesak å kjempe for at behandlingen skal være tilgjengelig for alle som trenger det, sier hun.

Også Johnsen som leder REFIT 2-studien, mener at IBS-pasienter må få bedre hjelp av det offentlige helsevesenet.

– Det er veldig viktig å finne bedre behandlingstilbud for de som har IBS. Til tross for gode resultater både på Stord og forstudien vår, trenger vi fortsatt mer forskning. Jeg vil advare mot å skape urealistiske forventninger i denne pasientgruppen. Vi trenger fortsatt mer forskning både på donor, hvordan behandlingen skal administreres, metode og tilberedning. Foreløpig har man ganske små studier, og det er ikke sikkert at resultatene kan reproduseres, mener han.

Johnsen håper å ha resultatet av REFIT 2-studien klar høsten 2023. Deretter vil de vurdere å gå i dialog med helsemyndighetene i samarbeid med pasientorganisasjoner, om muligheten for å gjøre behandlingen offentlig tilgjengelig.