Du er nå logget inn!
Tekst: Marte Hegstad
Foto: Pixabay
Verden er inne i ei utfordrende tid. Jeg tar meg imidlertid stadig i å tenke at, "men, er dette så stor forandring i hverdagen, da?"
De aller fleste av oss (med unntak av blant annet helsearbeidere, renoveringpersonell og servicearbeidere, amen og halleluja til dere!) føler seg rimelig isolerte for tida.
Som kronisk syk er denne tilværelsen mersom dagligdags. Ofte kan jeg sitte ved vinduet og se ut, mens jeg føler at verden raser fra meg. Klarer ikke holde tritt.
Men nå, dere, nå har jeg tatt dere igjen! De siste dagene har jeg fått en følelse av at vi "unormale" plutselig er blitt de "normale", mens de som alltid har vært en del av normalen sliter med omstillingen.
Med andre ord kan jeg faktisk si - etter å ha gjennomført et klinisk enkvinnestudie på sofaen i Trondheim over mange år- at vi kronisk syke rett og slett er eksperter i karantene!
Dette har vi øvd på i mange år, bare sjekk merittlista som følger:
1. Man går usminket og med pysj hele dagen. (Kjærkommen vri: for tida er det til forandring ingen som reagerer negativt på dette.)
Ja til pysj som uniform!
2. Man tilbringer mesteparten av tida hjemme. (Men nå er det ikke lenger noen som kommer med den snusfornuftige pekefingeren, takk Gud!)
3. Man vinner stadig norgesmesterskap i sofasliting. (Endelig blir vi applaudert av Erna for dette - i motsetning til den sedvanlige "din ubrukelige NAVer"- kommentaren som slenges oss midt i fleisen i annethvert kommentarfelt hos norske nettaviser både titt og ofte.)
Erna: Når kommer du med pokalen? Er ledig mandag t.o.m søndag - alltid.
4. Sosiale medier er substitutt for menneskelig kontakt. (Kontaktnettet vides faktisk ut fordi de mange permitterte plutselig har så god tid til oss. I tillegg er det ikke bare sosialt akseptert - det begynner å gå sport i sosial omgang på nett.)
5. Det er ikke ofte man får til å gå ut for å handle, og man har lært seg å alltid ha nødproviant i tørrmatskuffa. (Og vi kronisk syke slipper å hamstre, da vi nøye har innarbeidet finteknikken over mange år. Tar ikke på oss skylda for hamstringa, altså!)
6. Hver eneste tur ut må planlegges nøye. (Noen regner tur-ut-av-huset i energifordeling, mens andre regner i virusspredning. Samme begrensningeffekt uansett.)
7. Spesielt for mage- og tarmsyke: Toalettrull-lageret i boden er stort nok til å dekke en hel bataljon i tre uker. (*En stk bataljon tilsvarer - grovt regnet - én stk magesyk person med sykdom i sjakk. For sykdom ute av kontroll kan dette tallet deles på ca. fire. Rekker i noen få dager, m.a.o.)
8. Frisk luft er en mangelvare. (Skjønner dere friske folk hvorfor man lett blir slapp, eller?)
9. Tørt hår og hud som følge av kronisk, intensiv eksponering av inneklima blir dagligdags. (Godt å vite at jeg ikke lenger er alene om å se ut som en klone mellom et menneske og en skjellete, sjuk fisk.)
10. Det er lett å ty til trøstesjokolade i ensomme stunder. (Laktosefri, sådan. Og vi kronisk syke er rutinerte nok til å ha forutsett de akutte og prekære sjokoladeabatinensene som uunngåelig dukker opp fra tid til annen. Vi har derfor alltid nødvendige nødrasjoner lett tilgjengelig slik at vi slipper å forbanne oss over at vi "ikke tenkte på dette i forrige uke".)
11. Man blir ganske deppa av hele opplegget. (Men vi som er vant til det er faktisk verdensmestere i livsmestring. Dog, det kjennes ikke sånn kjempemye bedre av den grunn uansett. Deppa er og blir... deppa. )
12. Man gleder seg så sjukt mye til å være sosial igjen at det er vanskelig å vite hvilken fot man skal stå på. (Så vi har lært oss at da legger man seg like godt ned på sofaen først som sist. Er da ikke amatører, for svingende! )
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem