Tekst: Mads Johansson, generalsekretær i Mage-tarmforbundet. 

Bilde: Shutterstock / Bilde Johansson: Ragnhild Elnæs, Kolonihaven.no. 

Tidligere i mai markerte vi verdens IBD-dag, en dag hvor man internasjonalt markerer at millioner av mennesker lever med de kroniske sykdommene ulcerøs kolitt og Crohns, også kalt inflammatorisk tarmsykdom (IBD). Samtidig som pasientorganisasjoner verden over strever med å øke forståelsen for disse sykdommene, har de nye nordiske ernæringsanbefalingene ligget ute på høring. Og for å være ærlig, anbefalingene gjør ingenting for å hindre at flere skal få sykdommene.  

Tarmsykdom er ikke prioritert 

De nye kostrådene kommer ikke med noen anbefaling om å redusere inntaket av ultraprosessert mat. IBD er knapt nevnt i dokumentet på nærmere 200 sider. Heller ikke omstridte og problematiske tilsetningsstoffer, slik som karragenan, er viet plass i dokumentet.  

Norge er et av landene i verden med høyest forekomst av IBD. Mye tyder på at den vestlige kosten kan være en av årsakene til at så mange sliter. I Mage-tarmforbundets egen undersøkelse fra 2019 svarer over fire av fem med mage-tarmsykdom at de blir bedre ved å tilpasse kosten sin. Bare de siste par årene har flere studier konkludert med at ultraprosessert mat gir økt risiko for IBD. For eksempel ble det i 2023 publisert en metaanalyse som klart viser at et høyt inntak av ultraprosessert mat gir økt risiko for utvikling av Crohns. En tversnittsstudie publisert i januar 2023 konkluderte også med at høyere inntak av ultraprosessert mat er assosiert med større sannsynlighet for aktiv IBD-sykdom. 

Marit Kolby bør hylles 

Nylig trakk ernæringsbiolog og høyskolelektor Marit Kolby og flere andre forskere seg fra arbeidet med de nye kostholdsanbefalingene. Kolby har bidratt som fagfelle i bakgrunnsrapporten om ultraprosessert mat, men kjente seg ikke igjen i de endelige anbefalingene som ble sendt ut på høring, og har derfor bedt om at hennes navn fjernes fra rapporten.  

Kolby har vært hyppig ute i både sosiale- og tradisjonelle medier og advart mot skadelige helseeffekter ved ultraprosessert mat. Senest i NRK hvor hun kritiserte Jøran Hjelmesæth, leder av Nasjonalt råd for ernæring (NRE), etter at han uttalte at det ikke finnes forskning på ultraprosessert mat og at det hele er en ren «hype». 

Kolby bør hylles for sitt mot. Hun bør hylles for at hun tar kampen for alle med mage-tarmsykdom og andre sykdommer som kan knyttes til ultraprosessert mat. Det må koste henne å kjempe og å gå imot etablerte kostråd, men noen ganger trengs det foregangspersoner som Kolby for å få til en høyst nødvendig kursendring. Selv om hennes budskap egentlig ikke burde være noe vi trengte å kjempe for: Et føre-var-prinsipp hvor man minimerer inntaket av ultraprosessert mat til fordel for et råvarebasert kosthold. Det er vanskelig for meg å forstå at dette anses som så kontroversielle råd at de ikke får plass i de nye nordiske ernæringsanbefalingene. 

Tåler vi ultraprosessert mat bedre i Norden? 

Den personlige lidelsen for den enkelte og den samfunnsmessige kostnaden som tarmsykdommer fører med seg er enorm. En oversiktsartikkel har estimert den direkte kostnaden assosiert med IBD i Europa til mellom 4,6 –5,6 milliarder euro hvert år. Dette er alvorlige og livsvarige sykdommer som gir dårligere livskvalitet gjennom utmattelse, magesmerter, luftplager, hyppig diare og blodig avføring. For de som er rammet, kan dette føre til usikkerhet for fremtiden, mental uhelse og utfordringer med å fullføre utdanning og å delta i arbeidslivet. Vi har ikke råd til at flere skal få disse sykdommene.  

Verdens helseorganisasjon (WHO) og FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) anbefalte allerede i 2019 en diett bestående av et variert utvalg av uprosesserte og minimalt prosesserte matvarer, samt begrense høyt prosesserte mat- og drikkevarer. Hva er det som gjør at komiteen bak de nordiske anbefalingene vet bedre enn WHO og FAO? Mener virkelig komiteen at vi i Norden tåler ultraprosessert mat bedre enn resten av verden? Det er på tide at de nye nordiske ernæringsanbefalingene følger etter WHO og FAO.  

Et sjansespill 

En stor andel av den ultraprosesserte maten inneholder dessuten gjerne mye matvarer som bør begrenses, slik som sukker, stivelse, salt og bearbeidet kjøtt. I tillegg inneholder den ofte flere tilsetningsstoffer, slik som blant annet det omstridte stoffet karragenan, som studier også har koblet til tarmbetennelse. Vi har derfor lite å tape ved å anbefale redusert inntak av ultraprosessert mat, men mye å tape ved å la det være.  

For den som er rammet av tarmsykdom, kan livet i perioder være svært utfordrende. Vi bør derfor gjøre alt vi kan for å forhindre at flere får sykdommene. Dette er sykdommer som ikke fortjener å bli gamblet med. Til det er konsekvensene for store. Derfor heier jeg på Marit Kolby og alle dere andre som tar til orde for et føre-var-prinsipp og et råvarebasert kosthold. Tusen takk! Jeg håper at komiteen som jobber med kostrådene snart begynner å lytte!