Klær til besvær

Det er ikke så rett å ha orden i klesskapet når man plutselig har gått 20 kilo opp eller ned som følge av sykdommen - og dét i rekordfart.

Publisert: 08.03.2019

Tekst: T.H
Bilde: Pixabay

Som mann handler en klær ved å gå inn i butikken til riktig hylle, tar den størrelsen en bruker og går til kassen for å betale – kanskje en napper med seg en T-skjorte eller et annet plagg som ligger en håndsavstand på veien til kassa. Raskt, effektivt og maks fem minutter.

Kontinuerlig, hyppig endring i klesstørrelsen
De maskuline handlemåtene har for meg fungert godt i år etter år. Men så skjer det noe; Morbus Crohn.

Klesstørrelsen går fra XL/XXL til S/XS på seks uker, vektreduksjon på 23 kilo merkes! Eneste klesplagg som fortsatt passet var strømpene. Alt annet hang og slang – det vil si at buksene falt av dersom en ikke laget ekstra hull i beltene. Skjorter og genesere føles som telt!

Når klærne forsterker elendigheten
Å være syk, slite med næringsopptaket, ikke orke noe annet enn å sove. Og de gangene en er våken føler en seg dobbet ukomfertabelt på grunn av klærne som forsterker elendigheten.

Det var vanskelig å finne klær som både hang som de skulle, men samtidig skjulte alle ben og knoker som plutselig var begynt å stikke ut alle plasser. Klærne måtte være små nok og store nok!

Kronisk ubestemmelig livvidde 
Etter som ukene gikk kom perioder hvor en var oppblåst med «gravidmage» og perioder hvor vekta gikk ned et par tre kilo i tillegg. For å si det mildt så opplevdes livvidden variabelt!

Konfeksjon + Morbus Crohn = dårlig match
Når en resuserer livviden med rundt 17 centimeter, så endrer ikke benstrukturen seg tilsvarende. Ribbeben, krageben og skuldre har omtrent samme mål som tidligere. Det var ikke enkelt å finne klesplagg som passet både over skuldre og midje. Standard konfeksjon passet ikke noe særlig. Løsningen ble klær begregnet til løping – og som var noen hundrelapper dyrere.

Den tidkrevende jakten etter det perfekte benplagg 
Bukser var det for så vidt enklere å finne. Det vi si at de fleste butikkene hadde mannfolkbuklser ned til livvidde 30, som selvfølgelig var alt for vide. Butikkene som rettet seg inn mot en betydelig yngre kundegruppe, hadde bukser med dekor som ikke helt passet godt voksne menn.

Det gikk mye tid til å gå fra butikk til butikk for å finne de som hadde riktige mål og passform. Men det som var pyton, var at en måtte bruke så uhorvelig mye tid inn og ut av prøverom! For meg er det forståelig at noen synes det til og med er greit å prøve det ene klesplagget etter det andre!

Aldri undervurder din kones estetiske sans
Jeg har aldri vært god til å finne de riktige fargenøyansene og mønster som var de riktige til meg. Løsninge ble etter hvert at jeg måtte ha med kona som konsulent når jeg kjøpte klær. Hun hadde helt rett i at enkelte farger og mønster gjorde at jeg så sykere ut enn andre. Etter hvert som jeg fikk kommentarer om at jeg så «godt ut», ble de en selvfølge at jeg benyttet meg stadig mer av min private konsulent.

Tips fra gammel traver
Uten hjelp var klær bare til besvær for meg. Men etter som tiden har gått har jeg gjort meg noen erfaringer som kanskje noen kan ha nytte av.

• T-skjorter, piquet-skjorter, gensere jakker handles best i sportsbutikker. Spør etter tøy som er beregnet til å løpe i-
• Bukser bør handles når en har normal mage/livvidde. Kjøp bukser med litt strekk i, slik at de passer også når en er litt ekstra oppblåst.
• Kjøp belter med litt strikk i; men uten hull. Det finnes flere varianter om en bare er litt bevisst.
• Prøv tøyet i bytikken og gjerne sammen med noen som kan gi deg gode råd om hvordan du kler det.
• Bruk de samme kleskjedene som fører tøy du er fornøyd med og som gjerne har lett tilgjengelige toalett.

Klær behøver ikke å være til så stort besvær?