Kronikere i behov for ernæringsbehandling

Publisert: 20.05.2020

Kronikken er skrevet av de kliniske ernæringsfysiologene Torunn Knudsen og Sissi Stove Lorentsen for Kliniske ernæringsfysiologers forening tilsluttet Forskerforbundet (KEFF) og LMF

Verdens IBD-dag 19. mai markerer kampen mot kronisk inflammatoriske tarmsykdommer som Crohns sykdom og ulcerøs kolitt. Vi ser økende interesse for kostholdets betydning for symptomlette, både i forskning og blant pasienter og pårørende. Dessverre er det allikevel slik at mange ikke får tilbud om etterspurt ernæringsbehandling. 

 

En undersøkelse utført av Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer (LMF) i 2019 viser at det er stor interesse for kosthold blant medlemmene. 87,3 % av de med inflammatorisk tarmsykdom som svarte sa de hadde forsøkt kostendringer, til tross for at denne pasientgruppen ofte får vite at kostholdet ikke har sammenheng med sykdommen. 82 % av disse igjen svarte at kostendringene hadde hjulpet dem, både når det gjelder bedring av tarmsymptomer og andre typer symptomer. Dette viser at motivasjonen for å endre kostholdet er høy, og at de i de aller fleste tilfeller også er forbundet med stor gevinst.

 

IBD-pasienter er en sårbar gruppe som er spesielt utsatt for underernæring, samtidig som de ofte unngår matvarer fordi de opplever forverring av symptomer. I aktive sykdomsfaser er det mange som opplever nedsatt appetitt, smerte ved inntak av mat og kvalme som fører til at de spiser mindre og går ned i vekt. I tillegg er det også dårlig næringsopptak ved betennelse i tarmen, og fra hyppige avføringer og diaré.

 

I mangel av tilbud om kostveiledning søker denne pasientgruppen selv råd på nett eller andre steder, og gjør sine egne erfaringer med kostendringer og dietter. Disse er ikke alltid forenlige med et sunt og velbalansert kosthold, og vekttap og mangel på næringsstoffer er dessverre ikke uvanlig. Dette er spesielt uheldig når pasienter er underernærte i utgangspunktet.

 

De senere årene har det vært økende interesse og evidens for ernæringsbehandling sammen med den medisinske behandlingen hos voksne IBD-pasienter. I LMF sin undersøkelse etterspør over halvparten av personer med inflammatoriske tarmsykdommer kostveiledning som del av sykdomsoppfølgingen, og over 96 % ønsker seg merforskning på IBD og kosthold. Det finnes også mange studier som peker i retning av at ernæring har en viktig plass som supplement til medisinsk behandling. Hos barn med Crohns sykdom har ernæringsbehandling med rene råvarer i kombinasjon med næringsdrikker og/eller sondemat lenge vært førstevalg, og det pågår flere studier med positive resultater også hos voksne.

 

Felles for disse nye behandlingsmetodene er at man bruker rene råvarer og lager maten fra bunnen. I tillegg unngår man ferdigmat, halvfabrikata og sukkerholdige/kunstig søtede leskedrikker, som ofte inneholder potensielt ugunstige tilsetningsstoffer. Et godt kosthold av god kvalitet og betydningen av dette hos pasienter med IBD har fått for lite oppmerksomhet, og dette er derfor lite integrert i behandlingen i Norge. 

 

Disse sårbare pasientene har stort behov for oppfølging av kvalifisert ernæringspersonell og dedikerte tverrfaglige team. Ved Lovisenberg har vi som mål å tilby alle pasienter med IBD minst én poliklinisk konsultasjon med klinisk ernæringsfysiolog. Dette gjelder både de med nyoppdaget IBD-sykdom og de som har hatt sykdommen over tid. Som regel ser vi pasientene flere ganger, både ved innleggelse og poliklinisk, og oppfølging skjer etter pasientens ønske og behov. Vi tilbyr både gruppeopplæring (pasientkurs i samarbeid med annet helsepersonell) og enkeltsamtaler. Målet er at pasienten skal få et kosthold som i størst mulig grad gjør at de opprettholder god ernæringsstatus, har mindre plager og får bedre livskvalitet.

 

Kliniske ernæringsfysiologer er fra 2018 med i ISF-ordningen som gir refusjon ved poliklinisk behandling av pasienter i spesialisthelsetjenesten. Dette betyr at sykehusene kan opprette et ernæringsfaglig tilbud og dermed etterkomme etterspørselen fra IBD-pasienter om kostveiledning og medisinsk ernæringsbehandling hos klinisk ernæringsfysiolog, også etter utskrivelse.

 

Det er langt færre kliniske ernæringsfysiologer på sykehus og i kommunene enn anbefalt. Når de som finnes også skal dekke andre diagnosegrupper, sier det seg selv at IBD-pasienter ikke får et fullgodt tilbud. Økt tverrfaglig samarbeid i behandling og oppfølging av IBD-pasienter vil være et viktig satsningsområde for å gjøre hverdagen enklere for en stor gruppe kroniske pasienter. Vi oppfordrer med dette sykehus og helseregioner til å benytte kliniske ernæringsfysiologer i ernæringsbehandlingen av pasienter med inflammatorisk tarmsykdom – både for innlagte og polikliniske pasienter!