Seksualitet er mye mer enn samleie

Mange opplever at det fortsatt er tabu å ha en tarmsykdom og snakke om seksuelle utfordringer. Sexologen Randi Gjessing har gode tips for et godt seksualliv.

Publisert: 26.04.2021

Tekst: Mari Liltvedt Andersen
Foto: Shutterstock

I motsetning til den ubeskyttede tittelen Sexolog, forteller Randi Gjessing at hun har autorisasjon og den beskyttede tittelen Spesialist i sexologisk rådgivning NACS. Hun mener det er for lite fokus på seksualitet i helsevesenet. Gjessing har veiledet mange tarm-pasienter om dette temaet. Sexologen forteller at sosial isolasjon, fatigue, redsel for lekkasjer, lyder, skyld og skam ofte går igjen.

– Når man er syk kan det gå utover kroppsbilde, selvbilde, selvtillit og dermed påvirke ens seksualitet. Mange tviler på om de er bra nok. Da prøver jeg å si at man er mer enn sin sykdom, forteller hun.

Seksualitet er mye mer enn sex
– Verdens helseorganisasjon (WHO) sin definisjon er at seksualitet er en integrert del av et hvert menneskes personlighet, som ikke kan skilles fra andre sider av livet. Det er en energi som driver oss til å søke kjærlighet og nærhet. Det uttrykkes i hvordan vi føler, tenker og beveger oss og hvordan vi berøres av andre, forteller sexologen.

Gjessing forteller det er viktig å få frem at seksualitet er mye mer enn samleie og evnen til å få orgasme.

– Hvis man klarer å pleie alt det andre, så blir det også lettere å få til sex og eventuelt samleie, etter hvert, sier hun.

Sexologen forteller at seksuell helse handler om at man har et seksualliv som ikke blir for påvirket av sykdom.

– Men det er veldig individuelt hva folk definerer som god seksuell helse. Det er for eksempel gjort studier på unge menn med testikkelkreft som hadde problemer med blant annet lyst og evnen til å få orgasme. Likevel var de mer fornøyd med seksuallivet sitt sammenliknet med den friske gruppen. Jeg tror det gjelder mange syke generelt, at man er mer fornøyd med det seksuallivet man har. Rett og slett fordi man ikke tar det for gitt, og setter pris på det man får til. Det handler om hvor man har fokus, forteller Gjessing.

Godta deg selv
Gjessing forteller at sykdom som begrenser ens seksualliv kan føre til redusert selvverdi. Hun forteller om tanker som går igjen; «hvem vil ha meg med pose på magen», «hvem vil ha meg som stadig er syk, trøtt og sliten», «hvem vil ha meg som bæsjer på meg», «tør jeg å ha sex?», «tenk om jeg får lekkasje midt i sexen?».

– Da tror jeg at det er viktig å godta seg selv. Man har en diagnose, man er ikke sin diagnose. Man må på en måte godta seg selv før man kan forvente at andre skal godta en. Man må jobbe med å tenke at man er like bra som alle andre, og akseptere at det er sånn det er. «Dette er den kroppen jeg har». Men man må få lov til å sørge over den sykdommen man har fått. Og deretter spørre seg selv om hva som er en hindring, og hva er det som ikke trenger å være en hindring? Man har kanskje én del av kroppen som fungerer dårlig, men man har mange deler av kroppen som fungerer bra. Det er en fin måte å se det på, sier sexologen.

Start med nærhet
Gjessing forteller at man aldri skal gjøre noe som er vondt/ubehagelig, eller noe man ikke har lyst til eller er ukomfortabel med.

– Man trenger ikke å ha sex i alle perioder. Hvis man ikke har lyst på sex med kjæresten sin, kan man starte med nærhet. Dette gjennom å kysse, klemme, sitte i armkroken, gi et fint kompliment og så videre. Man må selv kjenne på hva man synes er greit og hva man har lyst til. Man kan for eksempel starte her og se hvor det ender. Kanskje lysten vil komme tilbake etter at man har vært intime på andre måter. Jeg tror at hvis man får gjort noe med lysten, så er mye gjort. Det er ofte det som er bøygen, forteller Gjessing.

Åpenhet
Sexologen forteller at det er viktig med åpenhet ovenfor en partner. Hun oppfordrer til å snakke med partneren sin om hvilke behov og hensyn man kan ta for å bedre seksuallivet.

– Kanskje man ønsker tid til å stelle seg, planlegge hva man spiser av mat eller gå på do først. Mange opplever fatigue, så når kvelden kommer er man kanskje for sliten av andre ting til å ha sex. Da er tipset mitt å planlegge mer. Tenk gjennom når man er mest opplagt gjennom dagen. Man kan også bli enig med partneren om en spesifikk kveld man skal ha sex. Da kan den kronisk syke legge opp dagen med mindre andre avtaler, og dermed spare energien til den kvelden, sier Gjessing.

Sexologen forteller at hennes erfaring er at partneren og folk generelt er veldig forståelsesfulle og hensynsfulle. Ofte mer enn hva personen med sykdommen tror selv.

– Jeg har møtt partnere som forteller at de ikke synes det er noe problem om det skulle skje en lekkasje eller noe annet. Man må huske at alle mennesker har noe ekstra. Man tenker nok mer på det selv. Men jeg skjønner jo at dette kan være en skikkelig barriere. Spesielt for single, unge mennesker som ønsker å få en partner. Dette med urin og avføring er veldig privat, og fortsatt veldig skam- og tabubelagt. Noe som kan gjøre det ekstra vanskelig å snakke om, sammenlignet med andre sykdommer. Mange lurer på når man skal fortelle en partner om sykdom/stomi og så videre for første gang. Dette er vanskelig å gi et fasitsvar på. Man må føle på hva man er komfortabel med. Ingen har krav på å vite om sykdommen din på første date, sier hun.

Gjessing forteller at de fleste partnere takler det bra. Men at hun også har hørt noen historier hvor folk har blitt avvist.

– Dating er en risiko, det er sårt å bli avvist. Noen velger bort av andre grunner, som dårlig økonomi. Hvis en potensiell partner tenker at det blir for mye helseplager, så er det bare å si "takk for nå", og slippe å involvere seg mer i feil person. Pasientene jeg har snakket med som har opplevd dette, har også vært enig i at den aktuelle datingpartneren da ikke er verdt å samle på likvel, og at det derfor var like greit å finne ut av. Det handler litt om hvordan man tenker om ting, sier sexologen.

Vær bevisst på fokuset
Gjessing forteller at den som er syk må få lov til å klage, men ikke hele tiden.

– Det er viktig at man får lov til å snakke om alt det negative. Ved å få utløp for det vanskelige er det lettere å godta den man er. Men det er viktig at man ikke prater om sykdommen hele tiden. Det du gir fokus til hele tiden, blir større. Så hvis man klarer å begrense fokuset på sykdommen, blir det forhåpentligvis litt mindre. Man kan snakke om det i begrensede perioder. Et tips er å for eksempel ha en «bekymringstime» på et fast klokkeslett 1-2 ganger i uka, hvor man prater om problemene.

Gjessing forteller at pasienter kan snakke med en sexolog om de har behov for det. Men hun presiserer at det ofte kan være bedre å snakke med en likeperson som har vært i samme situasjon.

– Da kan de ofte gi bedre råd enn meg, som ikke har sykdommen selv. Andre ganger trenger man mer hjelp enn man kan få fra en likeperson, stomisykepleier, sexolog eller fastlegen. Noen ganger trenger man hjelp fra for eksempel en psykolog eller psykiater. Hvem som er en god samtalepartner, vil være forskjellig avhengig av hvilket tilbud man har rundt seg. Hvem man føler seg komfortabel og har et godt forhold til, samt behovet til den enkelte. Det viktigste er at man ikke blir sittende med det alene, sier hun.

Gode opplevelser med kroppen
Sexologen forteller at hun ikke har noe enkelt svar på hvordan man kan lære å godta seg selv og bli glad i egen kropp.

– Det å tenke at man er bra nok som man er, gjelder ikke bare de syke. Det gjelder jo oss alle. I forhold til det å være i en sykehussituasjon så er autonomi, altså informert samtykke, kjempeviktig. Det at man faktisk bestemmer over egen kropp. Men som 16-åring er det nok ikke så lett å vite hvilke rettigheter man har, og hvilke valg som er de beste. Så man er avhengig av et godt samarbeid fra helsevesenets side. Jeg tenker at det å prate godt med helsepersonell før man tar en avgjørelse som vedrører ens egen kropp, er lurt, sier hun.

Gjessing forteller at det kan være vanskelig å nyte en kropp som man har opplevd mye smerter og vonde opplevelser med.

– Mange opplever magesmerter, angst for lekkasjer, tretthet, rumling, osv. Da kan det være vanskelig å tenke at man etterpå skal det godt og fint med den samme kroppen. Da tenker jeg at det er viktig å trene seg opp til å oppleve gode ting med kroppen sin. Man kan for eksempel spise et godt måltid, høre på god musikk eller se på noe vakkert. Rett og slett trene opp sansene til å ta imot gode ting, kanskje før man tenker at man skal klare å ta imot sex. I vanskelig perioder så kan man prøve å tenke på hva som gir en glede og hva som er bra for deg, i stedet for å fokusere på det man ikke får til og/eller savner. Fokuser heller på det som er bra i livet ditt akkurat nå. Jeg tror at det med sex henger veldig sammen med hvordan man har det i livet ellers, sier sexologen.

Hjelpemidler
Gjessing presenterer ulike hjelpemidler man kan bruke for å gjøre seksuallivet lettere.

– Hvis man er redd for lekkasje går det for eksempel an å kjøpe analplugger man kan sette inn når man skal ha sex. Dette kan man få kjøpt i erotiske butikker. Og hvis man har stomi, kan man gå til bandasjister for å høre hva som finnes av hjelpemidler. Det finnes blant annet bind man kan dekke posen med. Dersom man er mye tørr, eller ikke våt nok i skjeden, kan en god glidekrem være et godt råd. Men det er ikke meningen at glidekrem skal oppveie for at man ikke er kåt. Sex er noe man bare skal ha når man har lyst og det ikke er vondt, sier hun.

Sexologen forteller at det finnes gode samtaleverktøy, og at hun ofte anbefaler «Fuelbox» for pasientene sine.

– «Fuelbox» er den gode samtalen på boks. Det er en boks med masse små kort med gode spørsmål som gir grobunn for fine samtaler med partner.

Stram skjede
Dersom man opplever smerter under sex, oppfordrer sexologen til å finne ut årsaken til at det er vondt.

– Det kan være ulike grunner til at en kvinne kan oppleve å ha stram skjede. Dersom man er engstelig, er det lett å stramme skjeden automatisk. Noen har kanskje opplevd overgrep/negative seksuelle erfaringer, vaginisme (red. anm.: bekkenbunnsmuskulaturen er stram og øm) eller hatt mye magesmerter som gjør at man ikke klarer å slappe av. Hvis en kvinne er redd for lekkasje, smerter, rumling og så videre, vil hun bli stram og knyte seg i skjeden, og dermed få smerter ved samleie, sier hun.

Gjessing forteller at avslapnings- og avspenningsøvelser kan hjelpe ved stram skjede.

– Hvis man har stram bekkenbunn, kan man gå til fysioterapeut og få tips til bekkenbunnsøvelser. Jeg bruker å gi en del av pasientene mine vaginal dilatator. Det ser ut som en stav som man setter inn, slik at man kan tøye ut skjeden selv hvis man er stram. Noen ganger så tror man at man er strammere enn man egentlig er. På samme måte som man kan stramme kjeven og skuldrene, så kan man oppleve å stramme skjeden fordi man er anspent. Når man da setter inn en dilatator i skjeden og ser at det går fint, vil man få en positiv erfaring. Og dermed tenker man kanskje at det også går fint å få en penis inn i skjeden, hvis det er det man ønsker. Man blir mindre anspent, og man opplever en trygghet. Vaginale dilatatorer er seksualtekniske hjelpemidler som man kan få gratis gjennom NAV. Både fastlegen og andre leger kan bestille det til deg, forteller hun.

Ta vare på helsen
Sexologen understreker også viktigheten av å holde seg i generelt god form.

– Tarmsykdommen kommer i tillegg til de vanlige problemene «alle» har. Jeg vil derfor generelt oppfordre til å ta vare på helsen. Vi vet jo for eksempel at både røyking og diabetes kan føre til dårligere ereksjon. Og generelle råd om fatigue er å være fysisk aktiv. Det å være i best mulig fysisk form og ta vare på helsa ellers, er ekstremt viktig. Også for å ta best mulig vare på seksualfunksjonen, avslutter sexologen.