Du er nå logget inn!
Tekst: Anette Wingerei Stulen
Kjære deg som møter meg på legekontoret, når jeg er innlagt, på legevakten eller i poliklinikken. Kjære deg som er spesialist, allmennlege, sykepleier, ernæringsfysiolog eller psykolog.
Kjære deg som møter meg på mitt mest sårbare, når jeg er liten, redd og utrygg. Kjære deg som har kompetanse, erfaring og kunnskap. Jeg vil bare minne deg på at jeg er et menneske; Et helt menneske.
Jeg er ikke bare et tarmsystem, eller en kropp som skal veies, eller en som ikke får sove.
Jeg har stor respekt for deg, og jeg vet at du kan mye, men jeg kan en del jeg også, om meg. Jeg håper respekten kan være gjensidig. Kanskje vi kan snakke sammen og dele erfaringer og kunnskap? Kanskje du kan si "jeg tenker at dette er en god løsning for deg, hva tenker du?"
Du er bare menneskelig du også, og det er helt greit, men ikke lat som du ikke er det. Ikke lat som du eier sannheten eller sitter på den ultimate fasiten. Snakk til meg som det voksne mennesket jeg er og ikke som en femåring du skal belære.
Husk at selv om mye er likt, så er jeg samtidig helt forskjellig fra den forrige pasienten du møtte. Møt meg som et individ og ikke som en del av en stor uhåndterlig masse.
Ta meg på alvor. Se meg; hele meg.
Anette er journalist og medlem I LMF.
Hun skriver bl.a. for Kvinneguiden og LMFs medlemsmagasin Fordøyelsen.
Sterkere sammen! Vi ønsker å oppfordre alle som leser dette og som ønsker å støtte Mage-tarmforbundet og vårt arbeid til å melde seg inn i vår organisasjon. Jo flere vi er, jo sterkere stemme får vi!
Bli medlem