Bruk forbrukermakten

Vi kan ikke akseptere mat som kan gjøre oss sykere.

Publisert: 03.08.2022

Innlegget har stått på trykk i Dagsavisen

Mads Johansson, generalsekretær i LMF

Kanskje så mange som én av fem nordmenn sliter med mage- og tarmsykdommer. Da kan vi ikke akseptere tilsetningsstoffer i maten som kan gjøre oss sykere.

For en drøy måned siden kunngjorde TINE at de fjerner tilsetningsstoffet karragenan fra skolemelkordningen, etter at gründer av kostholdsportalen Barnematbyen, Maja Skogstad, tok et kraftig oppgjør i et intervju i Dagsavisen Fremtiden.

Vi i LMF – Landsforeningen mot fordøyelsessykdommer – har presset på for å beskytte forbrukerne mot karragenan (E407), samt tilsetningsstoffene (natrium) karboksymetylcellulose (E466, E467) og polysorbat 80 (E433) i to år nå. Flere forskningsundersøkelser viser nemlig at disse gir betennelser i tarmen på forsøksdyr, og vi mener at man bør stoppe bruken av disse stoffene inntil man vet om det samme skjer i menneskers tarm.

Mange sliter

I Norge er det 38.000 mennesker som har inflammatoriske tarmsykdommer (IBD) og opptil 20 % av nordmenn har irritabel tarm (IBS). I tillegg kommer en rekke andre mage- og tarmsykdommer.

Vi lever i en spennende tid, der skolemedisinen får stadig dypere forståelse for viktigheten av en god tarmflora. Fra å tro at tarmen var steril for bare noen tiår siden, har man nå innsett at den rommer et yrende liv av bakterier som er avgjørende både for immunforsvaret, fordøyelsen og vår mentale helse.

Denne kunnskapen er revolusjonerende for vår helse, og vi i LMF har snakket med flere som har fått livet tilbake etter å ha fått fekal transplantasjon (avføring fra en donor). Men vi trenger mer forskning på hva som ødelegger tarmfloraen, og hvordan den kan repareres igjen.

En fersk studie ledet av Benoit Chassaing fra Université de Paris, viser at personer som fikk tilsatt karboksymetylcellulose (E466) i kosten under forsøksperioden, hadde færre typer bakterier i tarmen enn de som ikke fikk dette tilsetningsstoffet.

De hadde også tegn til bakterievekst inn i slimbarrieren i tarmveggen, et karakteristisk trekk ved betennelse i tarmen. En annen studie fra 2021 konkluderte med at også karragenan har negative effekter på mikroorganismer hos mennesker. Dette tilsvarer endringer som er funnet i musestudier.

Forskningen viser altså at man både får dårligere tarmflora og betennelse i tarmen.

Vi spør oss hvorfor ikke Mattilsynet, som har som oppgave å sørge for at maten vi får i oss er trygg, ikke forbyr disse tilsetningsstoffene inntil mer forskning foreligger. LMF spurte dem om dette for to år siden, men fikk til svar at de ikke kan ha andre regler enn EFSA, som er EUs mattryggingsorgan.

Stemmer dette?

Stemmer det at på grunn av EØS-avtalen har ikke norske myndigheter noe annet valg enn å vente på et tungrodd EU-organ? At de ikke har makt til å beskytte sine egne borgere mot mat som kan skade oss?

Allerede i 2018 sendte EFSA ut en «call for data», og ba om mer forskningsdata på blant annet karragenan. Det er et stort paradoks at verken europeiske eller norske myndigheter har grepet inn for lengst.

Dyrestudier brukes for å godkjenne tilsetningsstoffer, og vi stiller spørsmål ved at EFSA og Mattilsynet ikke finner dyrestudier gode nok når studiene viser skadelige effekter.

Dersom det faktisk viser seg at disse stoffene også er farlige for mennesker, hvordan skal vi kunne fortsette å ha tillit til mattrygghetsorganene i fremtiden?

Tatt i betraktning hvor mange mennesker som får livskvaliteten redusert av mage- og tarmsykdommer, synes vi ikke det er akseptabelt at disse tilsetningsstoffene brukes. Dette er et sjansespill vi ikke har råd til å tape. Dette er ikke som å gamble i poker eller på veddeløp.

Det som ligger i potten er helsen til folk og forbrukerne burde ikke bære risikoen i påvente av flere studier eller at myndighetene gjør sine vurderinger. Her bør man være føre var og stoppe bruken inntil det er forsket mer.

Vi er glade for at dagligvarekjeden Coop skal slutte å bruke stoffene i sine nye, egenproduserte matvarer, og at TINE nå følger etter. Vi er også takknemlige for at media viser stor interesse for saken om dagen. Vi håper dette fokuset resulterer i at vi bruker forbrukermakten til å presse fram en endring.

Dersom vi velger produkter som ikke inneholder disse stoffene, vil produsentene tvinges til å velge andre stoffer. Det ville vært en stor seier for norske mager.