Glutensensitive mister støtten!

7. oktober kom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Dersom du har non-cøliakisk glutensensitivitet har du ingenting å juble over.

Publisert: 23.10.2020

Tekst: LMF v/generalsekretær Mads Johansson
Foto: Pixabay

Non-cøliakisk glutensensitivitet eller irritabel tarmsyndrom, spiller det noen rolle?

7. oktober kom regjeringens forslag til statsbudsjett for 2021. Dersom du har non-cøliakisk glutensensitivitet har du ingenting å juble over. Regjeringen foreslår nemlig at personer med denne diagnosen ikke lenger skal få grunnstønad for fordyret kosthold fordi de mener diagnosen ikke er «objektivt diagnostiserbart».

Ikke objektivt diagnostiserbart
Når regjeringen viser til at non-cøliakisk glutensensitivitet ikke er objektivt diagnostiserbart, referer de til at man ikke kan påvise diagnosen med en blodprøve eller annen biomarkør. Ifølge Norsk gastroenterologisk forening sin artikkel «Ikke-cøliakisk gluten sensitivitet» fra 2017, stilles diagnosen i stedet ved hjelp av en eliminasjonsmetode for å utelukke andre diagnoser slik som cøliaki eller hveteallergi, og ved å benytte en glutenprovokasjon for å se om pasienten får en reaksjon av gluten. Denne metoden mener altså regjeringen ikke lenger er god nok, og de har besluttet å kaste denne gruppen ut av grunnstønadsordningen.

Hvem er synderen i maten?
Et annet moment som ofte trekkes frem i debatten rundt non-cøliakisk glutensensitivitet, er at forskerne er i tvil om det faktisk er glutenet i maten som skaper problemene, eller om det i stedet er fruktanene som personene reagerer på. Denne mistanken ble betraktelig styrket i Gry Irene Skodje sin doktoravhandling “Non-coeliac gluten sensitivity and coeliac disease - Dietary and diagnostic aspects” fra 2018, som konkluderte med at det mest sannsynlig er fruktaner som gir reaksjoner, og ikke glutenet. Mistanken mot fruktaner har igjen ført til at det i forskningsmiljøet er omdiskutert hvorvidt non-cøliakisk glutensensitivitet i det hele tatt kan kalles en diagnose, eller om det i stedet er snakk om irritabel tarmsyndrom.

River i lommeboka uansett
Et interessant spørsmål i denne sammenheng er om det egentlig spiller noen rolle rent økonomisk for forbrukerne om de har irritabel tarm og reagerer på fruktaner, eller om de har non-cøliakisk glutensensitivitet og reagerer gluten. La oss ta utgangspunkt i at man har irritabel tarm og reagerer på fruktaner. Kan man gå på butikken og kjøpe fruktanfritt brød som samtidig inneholder gluten? Eller gå på restaurant og bestille glutenholdig, men fruktanfri pizza? Det hadde vært fantastisk om det hadde vært mulig, men dette finnes i dag verken i butikkhyllene eller på restauranter. Kornsorter som hvete, bygg og rug inneholder nemlig både gluten og fruktaner. Glutenfrie produkter er i stor grad også fruktanfrie og er derfor ofte løsningen for dem som reagerer på fruktaner.

Hvorvidt en person med non-cøliakisk glutensensitivitet eller cøliaki må spise glutenfritt for å unngå gluten, eller om en person med irritabel tarm må spise glutenfritt for å unngå fruktaner, har derfor ingen betydning for lommeboken. Den glutenfrie maten vil være like dyr i alle tilfellene, og disse personene bør kvalifisere til grunnstønad.

Er du enig med oss i LMF om at dette er urettferdig? Bli medlem og støtt LMFs arbeid her!

Faktisk er det også slik at personer med irritabel tarm i mange tilfeller må kutte ut langt mer enn bare fruktaner fra kostholdet sitt, gjennom den anerkjente lavFODMAP-dietten. Merkostnadene på mat for denne gruppen kan dermed strekke seg utover kun det å spise glutenfritt. Jeg mener det derfor er på tide at regjeringen skifter fokus fra kutt og utestengelse i grunnstønadsordningen, til i stedet å inkludere diagnoser som i dag feilaktig står utenfor. Irritabel tarm er en glemt og neglisjert gruppe i denne sammenheng og bør legges til i grunnstønadsordningen.

Urettferdig for pasientene
Hva med regjeringens krav til at diagnosene skal være «objektivt diagnostiserbare»? Spiller det noen rolle for lommeboken til forbrukerne om diagnosene kan påvises med en blodprøve eller lignende? Selvsagt ikke. Personer med non-cøliakisk glutensensitivitet, som forskerne nå mener kan være irritabel tarm, reagerer selvfølgelig ikke noe mindre på gluten/fruktaner bare fordi man ikke kan påvise diagnosen med en biomarkør. Symptomene vil være de samme og maten vil være like dyr.

Det oppleves svært urettferdig at personer med reelle symptomer virkelig skal måtte lide økonomisk bare fordi vi per dags dato ikke har funnet gode nok diagnostiseringsverktøy. Dersom en legespesialist etter utprøving av matvarer med pasienten anbefaler å kutte ut fruktaner/gluten eller annen mat på lavFODMAP-dietten som skaper merkostnader, bør dette være tilstrekkelig dokumentasjon. Pasientene bør i disse tilfellene kvalifisere til å motta grunnstønad.

Regjeringen virker i denne saken å være mest opptatt av å stille objektive diagnoser. Jeg vil anbefale dem å heller ha som mål at flest mulig skal oppnå god livskvalitet og få den økonomiske støtten de trenger for å bli friske. Dette bør de fokusere på helt uavhengig av om man kaller diagnosen irritabel tarm eller non-cøliakisk glutensensitivitet, om man reagerer på fruktaner, gluten eller annen mat som skaper merkostnader, eller om man kan påvise diagnosen med en biomarkør.