Helseøya

Artikkelforfatter Bente Myhre Haast har lagt sin elsk på øya Kreta og mener både øya og middelshavs kostholdet er godt for helsa.

Publisert: 12.07.2018

Dette innlegget ble først trykket i Fordøyelsen nr. 1 - 2018.
Husk at du som er medlem i LMF kan logge deg inn på Min side for å lese tidligere utgaver av Fordøyelsen i vårt digitale arkiv. Er du ikke meldem? Meld deg inn her! 
Tekst og foto: Bente Myhre Haast

 

Helseøya

Victoria Hislop skrev Øya, en roman om Spinalonga ved Kreta, dit de spedalske ble fordrevet og levde i et eget samfunn. Nå skal ikke IBD-pasienter verken fordrives eller samles på ett sted, men det er ingen tvil om at moderøya Kreta er bra for helsen. I alle fall min – og jeg kan takke mer enn sola for det. 

Kreta ligger så langt sør i Hellas og Europa du kan komme, omsluttet av Middelhavet i nord og Libyahavet i sør. Her hvor fjellene kaster seg i havet, hvor liene er krydret med viltvoksende basilikum, pastellmalte bikuber og brekende geiter og sauer, er det godt å være. Salte vinder blåser, lokal vin, tsikoudia og honning flyter og folk lever lenge og er sunnest i hele Europa.  Her er jeg på mitt friskeste.

Kristina Kalidakis fyller snart hundre. Hun tar et glass rødvin ved lunsjtid og elsker å sitte og hekle mens hun følger med på torget i landsbyen. Stolene inne hos henne har heklede trekk, som putene i sofaen vår. Naboen Manolis på 92 driver fortsatt den lille landhandelen. Han selger verdens beste olivenolje.

Ikke nok med at den velsmakende oljen er super til steking og baking, olivenolje er også veldig sunt med enumettede fettsyrer som er bra for kroppen, smører tarmene og reduserer kolesterolet. Den inngår i ethvert gresk måltid, men olivenolje brukes også til legemidler, såper og kremer. Oliventre i ovnen varmer opp mange uisolerte steinhus når temperaturen kryper ned mot null og toppene i fjellkjeden Lefka Ori dekkes av snø.

Kristinas barnebarn Giorgos tar oss med oppover mot fjellene. Vi stopper ved et lite steinhus med svai takrygg der familien Peridakis disker opp med småretter. Fetaosten er som skapt for oss med tarmsykdommer, rik som den er på både B12 og kalsium, og ok også for laktoseintolerante. Timiandrysset på osten gir jern og vitaminer. En annen god kilde til jern, magnesium, B-vitaminer og kalsium er fiken. Fatet bugner av friske grønnsaker modnet under sydens sol. Også vi blir overøst med sol og tar opp en god dose D-vitaminer, særlig når sola står høyt på himmelen.  Det er bra for de mange med tarmsykdommer som har D-vitaminmangel. Det er også gunstig for hjerte og blodtrykk, nødvendig for å kunne ta opp kalsium, og gir mange andre helsefordeler. Ikke bare sol, men også temperaturen har effekt. Studier viser at en grads temperaturøkning kan redusere sykdomsrisiko med 9 prosent. Tallet kan jeg ikke kjenne på kroppen, men at varme gjør godt for helsen kan jeg underskrive på!  

Salaten til mor Peridakis er garnert med basilikumblader. Med mye fiber, sink, kalium, jern og vitaminer styrker de immunforsvaret. Nybakt landbrød dyppes i olivenolje og salt, mens gamlefar Peridakis følger med i øyekroken på hvordan vi spiser.  Junior serverer og skjenker vin i små kjøkkenglass og vann i litt større. Han nynner med på musikken som strømmer ut av høyttaleren. Kretisk lutt er til forveksling lik hardingfele, men musikken mer østlig. Den er best når det danses til! Det smakfulle måltidet avsluttes med gresk yoghurt med honning fra bikubene vi passerte på vei opp, og et raust fingerbøl med tsikoudia, også kalt raki. Den smaker ikke særlig godt, men fordriver angst som dugg for sola - og får fart på fordøyelsen.

Med unntak av noen skogkledde åser er landskapet kultivert så langt øyet kan nå. Giorgos forteller med stolthet at det var på Kreta det begynte. Allerede 2000 år før vår tid ble de gode forholdene utnyttet av minoerne. I tillegg til at det var matriarkalsk, regnes det minoiske samfunnet som sivilisasjonens vugge.  Ennå i dag drives landbruket på samme måte som da, ikke minst den utstrakte bruken av urter som har gjort Hellas til det apotektetteste landet jeg vet om. Også druerankene er stedegne. Her dyrkes thrapsathiri, kotsifali og mantilari, ville druesorter som ikke finnes andre steder. Grønnsaksåkre, appelsinlunder, terrasser med tusentalls oliventrær, tomatplanter og krydderplanter kler de samme liene som på minoisk tid. 

Dette er grobunnen for helsebringende middelhavskost.

At middelhavskost er bra for mange med livstils- og andre sykdommer er velkjent. Omfattende forskning viser det. Selv om middelhavskost har en positiv effekt overalt, har den aller best effekt ved Middelhavet. Forskerne spekulerer i om dette kan ha sammenheng med bedre tilgang på råvarer eller om det også kan være genetisk tilpasning. Personlig tror jeg i tillegg på Kretas geologi og klima, som er optimal for planter og dyr.

Geologisk er Kreta en del av fjellkjeden som begynner på Balkan og går helt til Lilleasia. På øya er det minst 7 lag som ble sedimentert mens den var en del av havbunnen i Tethyshavet. Det meste er kalkstein, den forvitrer lett og løsmaterialet gir god jord som kan holde på vann og næringsstoffer, som igjen er lett tilgjengelig for planter og dyr.

Med flere fjellkjeder på høyde med Jotunheimen, kløfter, elver og næringsrike sletter, sol hele året og bra med nedbør i vintermånedene, gir dette enestående forhold for flora og fauna. Det er to avlinger i året og rikelig med tilgang på mat og vann. Det er bare å dra på markedene og ta for seg av både kjente og eksotiske fiskeslag, kjøtt av lam og fugl, kretiske bananer, appelsiner, oliven, halvvill artisjokk og alle slags grønnsaker. Mange selger sine produkter i veikanten eller kjører rundt og roper ut tilbudene sine over høyttaleren. Skal du ha ferskere egg og kylling må du kjøpe høne selv!

Men helse dreier seg om mer enn mat; også fysisk aktivitet er viktig. Da kan det være en fordel å være appelsin- eller olivenbonde! Men mye forandrer seg også her. På Kreta gikk man i snitt 13 kilometer hver dag på 1960-tallet. Nå går man kanskje én. Håndverkeren som satte opp ny pergola hos oss er en moderne kreter som kjører til alt. Han er ikke like smidig lenger og puster tungt når han bærer stokkene. Så nei, det er ikke bare å reise til Kreta og legge seg på en solseng og tro at man skal bli frisk. Man må bevege seg også!

Giorgos kjører oss til huset vårt, men blir ikke med ut på tur. Han skal tilbake og hjelpe Kristina med å gjøre i stand den langstekte lammeretten kleftiko før han skal på jobb i brorens taverna. Det er den med de grønnmalte stolene. Vi går noen raske kilometere i olivenlunden og nyter duftene der vi tråkker på viltvoksende oregano og basilikum, og ikke minst salvie som har en betennelsesdempende effekt på mage og tarm. På yttersiden av neset hviler vi på en stein, tar noen gode slurker av vannet vi alltid har i sekken, og nyter vinden som kommer inn fra det turkise havet. Alt annet er stille.

Vi har mye å lære av sydlandsk bedagelighet. Det å sitte og se utover havet, eller torget til Kristina, uten å tenke på hva man må gjøre. Daglige morgenbad og gåturer, og olje og tsikoudia, holder blodsirkulasjonen og fordøyelsen i gang. Resten sørger sunn mat og gjestfrie, arbeidsomme kretere for. Og lange mørke netter som er godt for søvnen. Sol får vi om dagen her!

For meg er Kreta litt tilbake til det opprinnelige – i rolige omgivelser og godt klima. Det er helse i hver stråle, hver dråpe og hvert steg på øya mi. Det er godt for meg, Kristina, Manolis og familien Peridakis. Ja selv for pergolamannen. Han skal bli med på fjellvandring neste gang!

 

 

NB. Personene er oppdiktet men basert på virkelige kretere. Inspirasjon fra artikler om kosthold, natur og historie, og hos Lars-Petter Jelsness Jørgensen og Fedon Lindberg.